Følger kryptobruk i krigen: – Aktualiserer behovet for regulering

Krypto er blitt brukt på flere måter i krigen i Ukraina, både for å unngå sanksjoner og for å støtte militære og sivile operasjoner. Norges Bank ser nå på hvordan det påvirker risiko og reguleringsbehov.

– Det er behov for bedre regulering av kryptoaktiva og tilknyttede tjenester. Norges Bank følger utviklingen og vil bidra til regulering som fremmer ansvarlig innovasjon, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i forbindelse med publiseringen av den årlige rapporten «Finansiell infrastruktur».

I rapporten viser sentralbanken blant annet til at bruken av kryptovaluta i forbindelse med krigen i Ukraina har fått mye oppmerksomhet.

Finansmyndigheter i USA, Storbritannia og EU har påpekt behovet for regulering for å hindre omgåelse av sanksjoner mot Russland.

Leder for finansiell stabilitet i Norges Bank, Torbjørn Hægeland, ser også at krypto kan være en kanal for å omgå sanksjoner.

– Det understreker og aktualiserer det vi sier om behov for regulering mer generelt, sier han til E24.

Ikke nødvendigvis attraktivt

Norges Bank påpeker at kryptoaktiva kan brukes både som alternativ verdioppbevaring og betalingssystem, både for direkte sanksjonerte personer og for personer som ikke er direkte sanksjonert, men som ikke har tilgang til tradisjonelle betalingssystemer på grunn av sanksjonene.

For land som sanksjonene er rettet mot, kan kryptoaktiva imidlertid bidra til kapitalflukt og redusert styring og kontroll, skriver Norges Bank.

«Det er derfor ikke nødvendigvis attraktivt for slike land å legge til rette for bruk av kryptoaktiva for å omgå sanksjoner.»

Flere bruksområder i krigen

Krypto er blitt brukt på flere områder i krigen i Ukraina. Både ukrainske myndigheter og frivillige organisasjoner har åpnet for bruk av krypto for å støtte militære og sivile operasjoner.

Det omfatter direkte kryptodonasjoner, men også bruk av kryptovalutasystemer for utstedelse av blant annet NFT-er (såkalt kryptokunst) for å finansiere militær og sivil aktivitet.

«Norges Bank følger med på hvordan krigen i Ukraina påvirker bruksområder for kryptoaktiva og i hvilken grad denne utviklingen påvirker risiko og reguleringsbehov», heter det i dagens rapport.

Særnorske behov?

Norges Bank ser foreløpig ikke kryptoaktiva som en trussel mot finansiell stabilitet i Norge, blant annet fordi det er lite utbredt som vanlig betalingsmiddel, og fordi store institusjonelle investorer har lite direkte eksponering.

Knut Sandal, som leder Norges Banks arbeid med en egen digital valuta, understreker likevel at jo større det blir, jo større er også behovet for regulering.

– Det er ikke slik at kryptoaktiva er uregulert i dag. Men kryptoaktiva innebærer noen nye typer risiko som krever særskilt regulering. Vi må være litt mindre bakpå enn vi er i dag. Regelverket «lægger» ofte markedsutviklingen, så det er behov for å stramme inn mer, sier han.

Sandal peker på at Norge som EØS-land i stor grad vil følge regelverket som nå er i ferd med å utformes i EU (Mica), men at det også kan være rom for særnorske regler.

– Vi har ikke konkrete forslag på trappene, man må se i hvilken grad de reguleringene som kommer internasjonalt, dekker de behovene vi mener bør være i Norge, og om det er ønskelig å ha i tillegg, supplerer Hægeland.

En undersøkelse i regi av EY og Arcane Research viser økt interesse for krypto blant nordmenn. Det anslås nå at rundt 420.000 nordmenn sitter på kryptovaluta, 3 prosent mer enn i fjor.

Norges Bank nevner også forslag om å begrense utvinning av kryptovaluta på grunn av strømbruken.

«I denne vurderingen bør det tas hensyn til om eventuelle gevinster ved kryptoaktiva kan oppnås med mindre energikrevende metoder», heter det.

Samtidig skriver banken at det «generelt kan være krevende å vurdere samfunnsnytten av ulike formål for elektrisitetsforbruk opp mot hverandre».