Dette skjer denne uken

Dette skjer denne uken: – På jakt etter alle tegn på at rentene biter

Uken som kommer er fullspekket med tall, indekser og statistikk som kan påvirke markedene.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets sier det er mulig at tall fra industrien i USA skal kunne gi markedet en knekk.
  • Svein Olav Sæter
  • Martin Hagh Høgseth
Publisert: Publisert:

– Denne uken er det forferdelig mye som kommer samtidig. Vi er på jakt etter alle tegn på at renteøkningene har begynt å bite, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets.

Aller først ut er statistikk fra SSB over hvor mange varer som ble kjøpt og solgt i april.

– Det spektakulære nå er at husholdningene har fullstendig mistet motet. Folk har ikke sett så dystert på egen økonomi siden bankkrisen for 30 år siden, samtidig som arbeidsledigheten er den laveste på ti år og den disponible inntekten har hatt grei vekst de siste par årene. Det er ikke lett å se i data hvorfor folk skal være så bekymret, sier Andreassen.

Både Opinion sin forbrukerundersøkelse og Finans Norges forbrukermåling har allerede rapportert om folks bekymring for fremtiden.

– Nå får vi en liten sjekk på om dette slår ut i atferd, sier Andreassen.

SSBs varehandelsindeks har allerede falt en del fra toppen under corona-nedstengningen.

– Den var ekstremt høy, og trenden er satt nedover.

Boligpristall kan vise effekten av renteøkning

Dagen etter varehandelstallene kommer SSB med såkalt kredittindikator. Den viser hvor mye gjeld folk har.

– Det har ikke vært tegn til at lavrente de siste to årene har ført til at husholdningene har gått av skaftet. Nå kommer renten opp, og kan man da se effekten av det i lånetallene, spør sjeføkonomen i Sparebank 1 Markets.

På slutten av uken kommer det også tall over boligprisene i Norge fra Eiendom Norge.

Høyere styringsrente og boliglånsrenter kan ha svekket etterspørselen etter boliger i april.

– De flatet ut i april, og nå i mai begynner rentene sakte, men sikkert, å gnage. Det ville likevel ikke være noe problem at boligprisene eventuelt faller noen prosent, det kan være veldig sunt.

– Vi har sett, med Stavanger som eksempel, at boligprisene kan falle en del, mens det fortsatt er lønnsomt å bygge bolig, sier Andreassen.

Arbeidsmarkedet kan falle

Det kanskje viktigste tallet for å måle temperaturen i norsk økonomi for tiden kommer helt på tampen, fredag formiddag.

Nav-ledigheten har vist at arbeidsledigheten har falt fryktelig fort. Nå får vi tall fra mai, og de vil nok vise videre nedgang i ledigheten, sier Andreassen.

Nivået i dag er allerede på det Norges Bank trodde kom til å være bunnen, ifølge ham.

– Vi kommer nok til å skli under det også. Om ikke nå så i de neste par månedene. Bedriftene har store ambisjoner om å oppbemanne bedrifter og arbeidsinnvandringen er ikke like høy, siden det er rekordmangel på arbeidskraft i hele Europa, forklarer Sparebank 1 Markets-økonomen.

Onsdag kommer tall fra innkjøpssjefsindeksen (PMI) i Norge. Den forventes å bekrefte det arbeidsmarkedstallene sier om fortsatt høy temperatur i norsk økonomi.

Økonomiens viktigste enkeltbarometer

I utlandet kan innkjøpssjefsindeksene komme til å dominere nyhetsbildet.

Først ut er ISM-indeksen for industrien i USA på onsdag.

– Det er det viktigste enkelbarometeret vi har. Det er en veldig god oppsummering av stoda og du kan plotte den mot nesten hva som helst som annet og se en sammenheng, sier Andreassen.

Utslag her kan derfor peke på større ting i vente andre steder i økonomien.

– Vi ser at hovedretningen er nedover, i tillegg til at nedstengningene i Kina har gitt noen sjokkutslag. Fra før har barometeret falt fra 60 til 55-tallet. Nå er den ventet like under der.

Tallet på ISM-indeksen tilsier hvor mange innkjøpssjefer som melder om økt aktivitet i bedriftene deres, sammenlignet med hvor mange melder om redusert aktivitet. Hvis tallet er 50, var det like mange av hver sort, mens et tall over 50 tyder på at det er flere som melder om økt aktivitet enn redusert aktivitet.

Industrien i USA har mulighet til å grovt skuffe markedet, om nedgangen blir større enn ventet.

– Risikoen her er at indeksen kan overraske på nedsiden. Hvis den knekker ned to til tre prosentpoeng, så er avstanden til resesjon blitt vesentlig mindre, da ser man bremsesporene i økonomien.

– Flere regionale målinger som jeg har sett på, fem av syv, indikerer at fallet kan bli mye større enn ventet.

Arbeidsledighetstall

– Det neste på lista er «make it or break it». Vi får tre viktige tall for arbeidsmarkedet i USA, forteller Andreassen.

Prisveksten som sentralbankene verden over nå prøver å stagge avgjøres gjerne i arbeidsmarkedet. Hvis lønningene stiger, vil det smitte over på alle andre priser i økonomien og man kan ende opp i en «lønns-pris-spiral».

Rapporten over ledige stillinger, JOLT, har vært mil over det vi noen gang før i historien har sett. I mars sto 7,1 prosent av alle stillinger ubesatt. Normaler er under halvparten av det, og lønnsveksten er ekstremt tett korrelert med antallet ubesatte stillinger, sier sjeføkonomen.

Sentralbanksjefen i USA har nå sett for seg at han skal få ned antallet ubesatte stillinger, uten at arbeidsledigheten skal gå opp. Det tror Andreassen blir vanskelig.

– Tradisjonelt har det vært at hvis du skal ha ned antallet ubesatte stillinger med én prosent, så må arbeidsledigheten opp to. Nå skal den ned fra 7,1 prosent til 4,0 prosent? Det betyr en arbeidsledighet som går fra 3,5 til 9,5 prosent.

Sentralbanksjef Jerome Powell har satt seg det hårete målet å få ned etterspørselen etter arbeidskraft, uten at folk skal miste jobben.

– Det skjer nok ikke, men bare man går fra 3,5 til 4,0 prosent arbeidsledighet, så er det resesjon. Man har ekstremt lite å gå på, sier Andreassen.

Han peker på at en økning i arbeidsledigheten på et halvt prosentpoeng gjerne omtales som resesjon. Det tilsvarer omtrent 800.000 flere arbeidsløse amerikanere, sammenlignet med i dag.

– Det har Oslo Børs alltid falt 40–50–60 prosent på. Det kan skje denne gangen også, om det alltid har skjedd før.

På fredag kommer også det som under hele pandemien skapte overskrifter: «Non-farm payrolls», altså antall jobber skapt i USA utenfor det sesongsensitive landbruket.

– Veksten i sysselsetting er ikke viktig nå. Nå er arbeidsledigheten og lønnsveksten det viktigste. Det blir kanskje tegn til dempet lønnsvekst, det hadde vært veldig kjærkomment, men den må ned såpass mye at det ikke er åpenbart at lønnspresset gir seg i tide til å få inflasjonen ned, sier Andreassen.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Dette skjer denne uken
  2. Dette skjer denne uken
  3. Harald Magnus Andreassen
  4. ISM-indeksen
  5. Norges Bank
  6. Kredittindikatoren K2
  7. Sparebank 1 Markets

Flere artikler

  1. Spent på amerikanske nøkkeltall: – I Europa vet vi at det går dårlig

  2. Dette skjer til uken: Kan bli feststemning i tide til 17. mai

  3. Sjefstrateg om markedet: – Vi har ikke sett bunnen ennå

  4. Spent på Fed-signalene etter rentebeslutning: – Kan bevege markedet en god del

  5. Dette skjer til uken: – Markedet vil være sensitivt for alt av nye data