Millioner bruker Telenor: Kan ikke si om nettet i Myanmar overvåkes

Flere hundre organisasjoner har klaget på Telenors Myanmar-salg, som venter på godkjenning. I mellomtiden leverer telegiganten mobiltelefoni til 17 millioner abonnenter i landet.

I juli meldte Telenor at de selger hele Myanmar-virksomheten til libanesiske M1 Group for 105 millioner dollar (900 millioner kroner), syv år etter at de skrudde på mobilnettet sitt i landet for første gang.

Telenor skrev ned hele virksomheten i Myanmar til null i første kvartal – noe som ga telegiganten et tap i regnskapet på 6,5 milliarder.

Inntil militærkuppet i februar i år, har Myanmar vært et veksteventyr for Telenor.

Telenor-sjef Sigve Brekke forteller til E24 at salget fortsatt ligger hos regulatøren til godkjenning, og at det er uvisst hvor lang tid det tar.

– Vi har hatt dialog med regulatøren rundt vår søknad og må bare vente på en beslutning derfra, sier Brekke, som regner med at det er snakk om uker, og ikke måneder, før det skjer.

Etter det skal salget også godkjennes av myndighetene.

I mellomtiden opererer Telenor som før i Myanmar, og tilbyr telekomtjenester til sine rundt 17 millioner abonnenter der.

Overvåkning

I september kom det frem at militærjuntaen i Myanmar krevde at Telenor skulle aktivere overvåkning, såkalt «intercept»-utstyr, slik at myndighetene kunne holde oppsikt over kommunikasjonen i landet.

– Har dere nå aktivert en slik overvåkning på vegne av myndighetene?

– Vi er under strenge pålegg fra myndighetene i Myanmar om å ikke kommunisere noe rundt dialogen vi har med dem om dette, sier Brekke til E24.

Han viser også til Telenors uttalelser i september. På det tidspunktet hadde selskapet ikke aktivert overvåkning. Samtidig kunngjorde de at en slik aktivering ville være et brudd på egne standarder, og utløse både norske og europeiske sanksjoner.

– Vår holdning er at vi ikke frivillig vil skru på overvåkning. Mer kan vi ikke si, understreker Brekke.

Innklaget for OECD

Flere hundre sivilrettslige organisasjoner har klaget inn Telenor til OECD på grunn av salget. De peker på at den norske telegiganten ved salget indirekte kan bidra til brudd på menneskerettighetene i landet.

Årsaken er at kjøperen, ifølge klagerne, skal ha tette finansielle bånd til militærjuntaen i Myanmar.

– OECD har akseptert klagen, men det vil trolig ta lang tid å behandle den, sier Brekke.

Han presiserer at instansen ikke er en domstol, og at avgjørelsen dermed ikke får rettslige konsekvenser.

– Vi kan ikke se at vi har gjort noe feil. Disse organisasjonene ønsker jo også at vi skal fortsette å tilby våre tjenester i landet, men det kan vi ikke, så det er et dilemma.

Det var Brekke som var ansvarlig for Myanmar-satsingen, i sin posisjon som Asia-sjef, under daværende konsernsjef Baksaas. Han synes det er veldig leit å forlate Myanmar.

– Det har vært en kjempegod business, både for oss og for folket der, men slik forholdene er, så er vi nødt til å trekke oss.

Blodbadet fortsetter stadig i Myanmar. I slutten av oktober uttalte FN at tre millioner mennesker er i akutt behov av livredning og beskyttelse i landet.

Organisasjonen er dypt bekymret for de humanitære konsekvensene av krisen, som i hovedsak følger av kuppet i februar.