Diskuterte PetroChina og fotball-VM: – Gir mye mer informasjon

Oljefondet har dialog med tusenvis av selskaper. I fjor diskuterte det blant annet korrupsjon med PetroChina og menneskerettigheter knyttet til fotball-VM med franske Vinci.

Oljefondet hadde totalt 2.911 møter med 1.307 selskaper i fjor, ifølge en fersk rapport om ansvarlige investeringer.

Fondet stemte også på 117.392 forslag på generalforsamlinger.

I årets rapport åpner fondet mer opp om diskusjonene med selskapene. Fondet erkjenner også at dialogen ikke alltid fører frem.

– Vi gir mye mer informasjon i årets rapport, mye mer detaljer om dialogen. Vi mener vi tar åpenheten til et nytt nivå, sa Oljefondets direktør for eierskap og etterlevelse Carine Smith Ihenacho på en pressekonferanse torsdag.

– Virker det? Ja, det virker. Dialogene våre virker, på den måten at når vi ser på de selskapene vi har dialog med, har de større forbedring enn andre. Men virker det i hvert enkelt tilfelle? Det virker bedre på noen selskaper enn andre, sa hun.

Krevende dialog med PetroChina

I noen tilfeller gir Etikkrådet råd til Norges Bank om å kaste et selskap ut av Oljefondet, men så velger Norges Bank i stedet dialog – såkalt eierskapsutøvelse.

Oljefondet trekker frem noen slike dialoger i sin rapport:

• med UPL Ltd om risiko for barnearbeid i et datterselskap som produserer frø i India
• med Eni og Shell om utfordringer med oljeutslipp og miljøskader i Nigerdeltaet i Nigeria
• med ThyssenKrupp og PetroChina om risikoen for korrupsjon

– Noen av disse dialogene har hatt bedre resultater enn andre, og det er vi temmelig åpne om i rapporten, sier Ihenacho til E24.

I de tilfellene der Norges Bank velger å drive aktivt eierskap i stedet for å ekskludere, så er det fordi fondet tror det kan påvirke. Men i noen tilfeller har det vært vanskelig, som med PetroChina, påpeker Ihenacho.

– I begynnelsen fikk vi en god relasjon, men de ville at vi skulle komme til Beijing, og det har vært klin umulig i et par år. Sånn sett har den ligget litt på is, og nå skal vi ta den opp, sier hun.

– Med ThyssenKrupp har vi hatt virkelig god dialog med ledelsen i selskapet og faktisk også med en stor aksjonær. Så der føler vi at vi virkelig har kunnet drive godt, aktivt eierskap og kunnet påvirke. Så dette varierer, sier hun.

Grenfell-brannen og forurensede elver

I årets rapport oppgir Oljefondet også mer informasjon om en del «hendelsesbaserte dialoger», som er knyttet til aktuelle problemstillinger.

– Det er forskjellige triggere. Her handler det om at noe har skjedd og vi plukker det opp, for eksempel noe vi får fra risikogruppen vår, sier leder for bærekraftsrisiko Vilhelm Moen i Oljefondet til E24.

Oljefondet lister opp en rekke hendelsesbaserte dialoger det har hatt i 2022:

• Grenfell-brannen i London: Oljefondet har hatt dialog med boligutviklere og produsenter av kledning og paneler etter storbrannen i 2017. Dialog med Kingspan Group PLC, Arconic Corp, Cie de Saint-Gobain, Bellway PLC, Barratt Developments PLC og Taylor Wimpey PLC
• Forurensede elver i Storbritannia: Det har vært store utfordringer med lekkasjer og kloakk i britiske elver og innsjøer, og Oljefondet har hatt dialog med selskaper i sektoren, som Pennon Group PLC, Severn Trent PLC og United Utilities Group PLC
• Klimaendringer: Oljefondet har vært i kontakt med australske forsikringsselskapet AUB Group Ltd om kullgruven Carmichael og formidling av finanstjenester til prosjekter som produserer kull
• Biologisk mangfold: Oljefondet har hatt dialog med Unicharm Corp, en indonesisk papirprodusent som kjøpte inn varer fra plantasjer som var anklaget for å skade økosystemer og bryte landrettigheter
• Fotball-VM: Dialog med franske Vinci SA om risiko for menneskerettigheter knyttet til arbeidsforhold rundt fotball-VM i Qatar

Dialog om fotball-VM

Arbeidsforholdene knyttet til fotball-VM i Qatar har vært mye omtalt de siste årene, og har også opptatt Oljefondet.

«De siste årene har vi sett rapporter om utnyttelse av arbeidstagere i forbindelse med fotball-VM 2022 i Qatar. Vi har derfor overvåket og hatt dialog med selskaper for å forstå hvordan de håndterer menneskerettighetsrisiko», skriver fondet i rapporten om ansvarlige investeringer.

Fondet var i fjor i dialog med Vinci SA, et fransk selskap. Ifølge Le Monde er selskapet under gransking av en fransk rettsinstans knyttet til uforsvarlige arbeidsforhold for arbeidere ved byggeprosjekter i Qatar, også prosjekter relatert til fotball-VM.

Vinci selv avviser beskyldningene. Selskapet sier at anklagene stammer tilbake fra 2015 og ikke er knyttet til byggeprosjekter til fotball-VM.

– Generelt sett kommer vi inn og forklarer våre forventninger, og viser til informasjonen vi har, og hører hva selskapet har å si, og hvilke aktsomhetsvurderinger de gjør, sier Moen.

– Vi ønsker gjerne å få et klart inntrykk av at dette er noe ledelsen har oppmerksomhet om, og så gjør vi vurderinger på det grunnlaget, legger han til.

– Sett på i flere år

Qatar-VM er for øvrig ikke noe nytt tema for Oljefondet og Etikkrådet, som gir råd til Norges Bank om hvilke selskaper fondet bør styre unna av etiske hensyn.

– Akkurat det temaet har vi sett på i flere år, og vi har tidligere snakket med andre selskaper, jeg tror for eksempel vi har nevnt Hilton før. Etikkrådet har også sett veldig lenge på akkurat denne problemstillingen, sier Moen.

Etikkrådet har blant annet undersøkt rekruttering av migrantarbeidere til virksomheter i Gulfstatene og deres arbeidsvilkår helt siden 2015. I 2020 inngikk Etikkrådet en større rammekontrakt med et konsulentselskap for bistand med videre undersøkelser om dette.

I 2019 kastet Oljefondet ut sikkerhetsselskapet G4S grunnet uakseptabel risiko knyttet til migrantarbeideres arbeidsforhold i Qatar og Emiratene.

Har økt Qatar-investeringer

Selv om det har vært mye diskusjon om Qatar og arbeidsforholdene frem mot fotball-VM, har Oljefondet de siste årene økt sine investeringer i Qatar. Fondet eide aksjer i Qatar for 10,9 milliarder kroner i landet ved utgangen av fjoråret.

– Vi er bredt investert i hele verden, sier Ihenacho.

– Når det gjelder Qatar så er de selskapene vi er investert i der først og fremst via de eksterne mandatene. De har plukket typisk selskaper hvor vi tenker at ESG-risikoen er mindre. Så det er først og fremst i finansielle institusjoner, banker, vi har investert i Qatar, sier hun.

Hun sier at fondet også har hatt dialog med internasjonale selskaper knyttet til arbeidsforhold i Qatar.

Lønn: – Ikke riktig vei

Oljefondet trosset styrets anbefaling i seks prosent av de over hundre tusen stemmene på generalforsamlinger i fjor.

Fondet stemmer blant annet mot at styreleder og konsernsjef er samme person, og mot altfor sjenerøse lønnstilbud.

– For styreledere går det riktig vei, men det går litt sent. Jeg tenker at det er en ekstremt logisk retning å gå i, sier Oljefondets direktør Nicolai Tangen til E24.

– På lønninger, der kan vi vel ikke si at det har gått riktig vei. Men det ser vel ut som det har stoppet litt opp, og vi ser eksempler på at vi blir hørt også, sier han.

Blant annet ba Apple om et møte med Oljefondet etter at fondet stemte mot toppsjefens lønnspakke i fjor. I år ble Apple-sjefens lønn endret.

Tangen sier at Oljefondet først og fremst peker på måten lønnspakkene er sammensatt på, og ikke hvor mye de enkelte toppsjefene tjener. Enkelte amerikanske toppsjefer kan dra inn flere hundre millioner kroner i året.

– Hvem er vi i Norge som skal fortelle hvor mye en amerikansk toppleder skal tjene? Så vi går ikke på nivå så mye, vi går mer på struktur. Og det er ikke så lett å måle strukturforandringene, sier Tangen.

– Vi håper at strukturen blir bedre over tid, sier han.