Kværner-aksjonærene kan få utbytte igjen til høsten

Kværner-ledelsen hinter om at det snart kan bli snakk om utbytter igjen, nesten to år etter at selskapet skrudde igjen pengekranen til aksjonærene.

Konsernsjef Jan Arve Haugan (t.v.) og kommunikasjonssjef Torbjørn Andersen i Kværner. Arkivbilde.
Publisert:

Forrige gang oljeserviceselskapet Kværner utbetalte utbytte til aksjonærene var i oktober 2015.

Siden den gang har selskapet holdt igjen utbyttene for å klare å stå gjennom stormen som ble skapt av fallende oljepriser og en kraftig innstramming fra oljeselskapenes side.

Under kvartalspresentasjonen for første kvartal tok imidlertid konsernsjef Jan Arve Haugan i Kværner uoppfordret opp utbyttespørsmålet.

Selv om han ikke ville si noe konkret, poengterte han at styret nå vil vurdere situasjonen, basert på markedsutsiktene, eventuelle oppkjøp Kværner kan gjøre og andre faktorer.

Selskapets styret fikk fornyet den vanlige fullmakten om å kunne betale utbytte på generalforsamlingen som ble avholdt i april. Selskapet har fortsatt en utbyttepolitikk som sier at styret vurderer et eventuelt utbytte etter hvert halvår.

Etter det E24 forstår kan man vente en avklaring om det kommer utbytte eller ikke i forbindelse med fremleggelsen av resultatene for andre kvartal til sommeren.

Milliarder på bok

Kværner har rikelig med penger på bok, og med et marked som i hvert fall ikke ser ut til å bli svakere, så har selskapet penger til utbytte hvis de vil. Alternativet er å bruke penger på eventuelle oppkjøp, som ledelsen ikke utelukker.

– Kværner hadde nesten tre milliarder i kontantbeholdning og hadde ikke trukket på kredittfasilitetene ved utgangen av kvartalet, sa finansdirektør Idar Eikrem under presentasjonen.

Et eventuelt utbytte fra Kværner vil også gjøre at storaksjonær Aker øker inntektene sine. På grunn av de økte underliggende verdiene i Akers portefølje, økte Kjell Inge Røkkes industrikonsern utbyttet til sine aksjonærer med 60 prosent nylig.

Kværner leverte et stabilt underliggende driftsresultat før avskrivninger (EBITDA) på 105 millioner kroner, til tross for at omsetningen hadde falt fra 2,2 til 1,6 milliarder kroner, målt mot samme periode i fjor.

E24 skrev mandag morgen at det er første gang på to år at ordrereserven til Kværner har økt fra et kvartal til et annet, noe som i det minste kan tolkes som et lite lystegn i et utfordrende marked.

Det er den store kontrakten med Statoil for å oppgradere Njord A-plattformen, verdt fem milliarder kroner, som i all hovedsak sørget for økningen. Ordreinngangen på 6,6 milliarder i første kvartal, er for øvrig den største ordreinngangen i et enkelt kvartal siden første kvartal 2013 for Kværner.

Les også

Kværners ordrebok stiger for første gang på to år

Selskapet oppjusterte også inntektsprognosen sin for hele 2017, fra de seks milliardene de anslo i februar til syv milliarder i denne kvartalsrapporten.

Hvis man legger sammen inntektene for første kvartal på 1,6 milliarder i hovedvirksomheten, andre inntekter fra blant annet Hebron-utbyggingen og de 42 prosentene av ordrereserven som Kværner anslår skal leveres i år, så kommer man til en inntekt som ligger rundt 450 millioner under prognosen på 7,0 milliarder.

Differensen opp til prognosen forklarte finansdirektør Idar Eikrem slik:

– Mange av Kværners prosjekter inneholder betingelser om bonuser og utbetalinger basert på oppnådde resultater og milepæler i prosjektene (...) Vi pleier også å se en økning i omfanget av kontraktene våre i flere tilfeller fordi kunden ber oss gjøre mer arbeid enn opprinnelig anslått.

Hverken Eikrem eller konsernsjef Jan Arve Haugan ville gå inn i hvilke konkrete prosjekter de tror de vil få inn til sammen 450 millioner kroner ekstra i år.

Snuser på oppkjøp

Det som kan hindre at utbyttene kommer tilbake er at Kværner gjør noe på oppkjøpsfronten.

Det spekuleres stadig i hva som kan skje med Kværner hvis Aker Solutions blir solgt og/eller delt opp. Flere analytikere har pekt på at hvis Subsea-divisjonen til Aker Solutions blir solgt, så kan den resterende delen av Aker Solutions bli slått sammen med Kværner.

Utover dette vurderer Kværner om de skal kjøpe opp noe mindre. Kværner-sjefen ville ikke si noe konkret om segmenter eller enkeltselskaper, men etter det E24 forstår ser man på underleverandører for å se om det er noen man kan kjøpe opp, slik at man kan drive mer effektivt. I tillegg vurderer man om det er enkelte segmenter som man kan kjøpe seg inn i for å utvide produkttilbudet Kværner har til oljeselskapene.

Kværner-sjefen tok selv opp arbeidet med å se på strukturelle forhold i selskapet under mandagens presentasjon, men ville ikke si noe konkret om hvilke segmenter eller underleverandører som kan være aktuelt å vurdere nærmere.

– I flere tiår har vi brukt underleverandører i tillegg til vår egen produksjon. Dere vil nok se at vi fortsetter med det, og det er ekstremt viktig at vi bygger videre på ekspertisen vi sitter på, sa Haugan under presentasjonen, men la til:

– Noe av det dyreste for oss er å ta med uferdig arbeid fra underleverandører, som må ferdigstilles lenger opp i kjeden, blant annet hos oss.

Kværner bruker allerede i dag flere underleverandører i flere land som leverer deler og strukturer inn til Kværners prosjekter, og som selskapet deretter setter sammen til blant annet plattformunderstell og plattformdekk.

– Er det mest aktuelle å snuse på underleverandører enn å vurdere en større transaksjon der Kværner fusjonerer med noen andre, for eksempel?

– Det kan jeg ikke gå inn på. For oss handler det om å se på hele leveransekjeden vår. Det å ha kontroll på flere ledd kan være en fordel. Men har man en god underleverandør er det også en trygghet i seg selv. Hvis man må skifte for ofte, må man jo ofte begynne å bygge opp samarbeidet på nytt igjen, sier Haugan til E24.

– Men vi har jo sagt før at vi tror vi vil se flere konsolideringer i næringen, legger han til.

Tror det kommer noen prosjekter

Selv om Kværner-sjefen fortsatt ikke mener man kan friskmelde oljenæringen etter krisen, så ser han muligheter. Selskapet mener samtidig at det over de neste par årene er mer sannsynlig at de vil sikre seg prosjekter i mer moderat størrelse enn de store, gigantprosjektene.

– Fase 2 av Johan Sverdrup og utbyggingen av Johan Castberg-feltet (sistnevnte i Barentshavet, journ.anm.) er blant de mest spennende mulighetene vi ser på norsk sokkel fremover. Aker BP har også flere spennende prosjekter på gang, og Valhall Vestflanken-utbyggingen blir den første.

I tillegg til dette ser Kværner muligheter for andre kontrakter innen ombygging og modifikasjon, prosjekter på land og nedstengning og demontering av felt.

– Det er få prosjektmuligheter for Kværner internasjonalt nå, slik vi vurderer det, sa Haugan, med henvisning til markedene i blant annet Russland, Canada og andre regioner de følger.

– Vi er i dialog med flere oljeselskaper om noen prosjekter, men vi ser en markant geopolitisk risiko i flere av områdene som er aktuelle for oss, sa han om hvorfor de ikke tør gå ut med konkrete prognoser på det.

Selv om politiske forhold eller økonomisk usikkerhet gjør at store prosjekter utenlands kan bli skjøvet på, hjelper det at det skjer mer på Kværners hjemmebane i Norge.

Tidligere i år annonserte Aker BP at de har opprettet en plattformallianse med flere leverandører, og Kværner er med på det laget.

Kværner-sjefen bekrefter overfor E24 at de allerede er i gang med planleggingsarbeidet i alliansen for denne satellittutbyggingen til Valhall-feltet. Aker BP har tidligere sagt at de skal levere en utbyggingsplan (PUD) til staten i løpet av høsten.

Les også

Røkke: Knalltøft for de ansatte

Les også

Røkke om Ivar Aasen-utbyggingen: – Det gikk som jeg håpet, ikke som jeg fryktet

Les også

Aker BP inngår ny gigantisk plattformallianse

Publisert:

Her kan du lese mer om