Tvangsinnkreving av gjeld har eksplodert

Stadig flere mennesker havner i alvorlige gjeldsproblemer. I 2016 vil namsmannen bli spurt 360.000 ganger om å tvangsinnkreve gjeld – en dobling på ti år.

LEI SKVIS: Det er blitt veldig enkelt å ta opp store lån med skyhøye renter. Hvis man ikke klarer å betale tilbake, kan namsmannen kreve inn pengene med makt.

Gorm Kallestad
Publisert:,

Nordmenns appetitt på usikrede lån er tilsynelatende ustoppelig. Den samlede forbruksgjelden i Norge er nå rundt 90 milliarder kroner.

Forbruksbankene opplever eventyrlig vekst, men samtidig havner stadig flere mennesker i gjeldsproblemer.

E24 har hentet inn tall over hvor mange ganger namsmannen er blitt spurt om å tvangsinnkreve gjeld.

På landsbasis har antall slike begjæringer doblet seg siden 2007. I 2016 vil namsmannen ha fått inn over 360.000 krav når desember måned er over, ifølge Politidirektoratets beregninger.

– Når inkassoselskapene gir opp å få folk til å betale frivillig, må de til namsmannen og få bistand til å drive inn pengene. Da kan namsmannen ta pant i folks hjem, biler og andre gjenstander. Vi tar også automatisk trekk fra lønn og trygdeytelser, sier Alexander Dey, namsfogd i Oslo, til E24.

– Et veldig høyt tall

I Oslo er veksten sterkere enn på landsbasis. Der har det årlige antallet steget med 120 prosent siden 2007. I 2016 ligger namsfogden an til å få 45.300 begjæringer om tvangsinnkreving av gjeld.

Namsfogd Dey er alvorlig bekymret – og han legger skylden på den sterkt voksende forbrukslånbransjen.

Les også

– Jeg ønsker å komme med en sterk advarsel mot Bank Norwegian

I et høringssvar til Finansdepartementet om gjeldsregisteret skrev han at kredittkort og forbrukslån er «alminneliggjort i et omfang vi ikke hadde forestilt oss var mulig for bare noen få år siden».

«Det er helt åpenbart at mange har fått kreditt i et omfang de ikke har mulighet til å betjene og det kan se ut som om de greier å skaffe seg tilgang på ny kreditt, i en situasjon hvor «kranen» burde vært skrudd igjen», skrev han i brevet.

– Vi har gjenganger hos oss det ene året etter det andre, utdyper han overfor E24.

– 360.000 er et veldig høyt tall. Det sier noe om alle tragediene som ligger bak – veldig mange mennesker sliter med økonomien. Har man alvorlige økonomiske problemer, får man ofte også andre problemer. Ekteskap går i oppløsning, hus må selges, man blir ofte syk, eller sykdom som man allerede har, forverrer seg, sier Dey.

Stavanger og oljekrisen

Aller sterkest har veksten vært i Stavanger, der tvangsinnkreving har skutt fart siden oljekrisen rammet sommeren 2014.

Fra 2015 til 2016 har antallet økt med 22 prosent. Til sammenligning økte Oslo fire prosent og landet som helhet syv prosent.

– Hovedårsaken er at Rogaland er sterkt rammet av nedgangen i oljenæringen og den høye ledigheten dette har medført, sier Stavangers namsfogd Aud Ruthi Andersen til E24.

Andersen forteller at de ser nye grupper som vanligvis ikke er representert i tallene.

– Det er folk som før har hatt full kontroll på egen økonomi, men som nå har problemer, sier hun.

Andersen forventer at den triste trenden vil fortsette neste år:

– Ifølge toneangivende aktører innen oljenæringen vil 2017 også bli et tøft år for bransjen med nedgang i investeringer, fortsatte kutt og vedvarende høy ledighet med de følger det får for økonomien i regionen. Dette vil erfaringsmessig påvirke saksmengden for namsmennene i Sør-Vest politidistrikt.

ÅrOsloTrondheimStavangerBergenTromsø og KarlsøyHele landet
200720 5904 7112 9529 0022 680179 632
200821 6895 3503 71010 2713 153197 339
200923 0055 8863 98311 5693 419213 964
201026 6546 1604 03511 2473 533226 271
201129 8166 7514 44412 1213 699242 201
201233 3147 3034 64012 6743 842256 646
201338 2877 9684 83612 6663 893276 357
201440 7349 2425 28914 5004 263233 670
201543 5809 6625 95816 1134 507335 235
2016 (estimert)45 30010 5107 28816 8004 592360 000
Økning 2007–2016120 %123 %147 %87 %71 %100 %

Tabellen viser hvor mange ganger namsmannen i løpet av et år er blitt bedt om å kreve inn gjeld med tvang. Én person kan få mange slike krav mot seg. Namsmannen er en del av politiet, men har sivil funksjon. Kilde: Politidirektoratet og namsfogden i de ulike byen.

Mener forretningsmodellen er uetisk

Oslos namsfogd Alexander Dey mener forbrukslånbransjen trenger strengere regulering.

Et gjeldsregister er på trappene, og innstramming av markedsføringen skal på høring over nyttår, men Dey er usikker på om det er nok.

– Jeg tror det er vanskelig å finne en treffsikker måte å regulerer det på, og jeg har ingen klar oppskrift. Man kunne satt en maksgrense for rentene, men det vil antageligvis flytte på terskelen for å bruke kreditt og kanskje lure flere inn i fellen. Myndighetene må inn med flere forskjellig virkemidler, sier han.

– Kjernepoenget er at det er litt for lukrativt å låne ut penger, legger han til.

Dey mener også det er en «litt dårlig etikk» som ligger bak forbrukslånenes og kredittkortenes forretningsmodell.

– Det er paradoksalt at de beste kundene for kortselskapene er de som ikke klarer å gjøre opp for seg med en gang. Det gjør det heller ikke bedre at mange aktører har egne kort der du får rabatter hvis du bruker kreditten. Det er nettopp for å lure folk til å forbruke mer enn de har råd til å betale. Da har de sikret seg en kunde som de kan melke i lang tid, sier Dey.

Les også

– Jeg ønsker å komme med en sterk advarsel mot Bank Norwegian

Les også

Fire ledd med provisjon ga dette «tilbudet» på forbrukslån

Les også

Slik fikk E24 to mill. i forbrukslån på fire dager