Finansnestor om milliardsvindelsak: – Bankene bryr seg ikke

Eksperter er uenige om hvor alvorlig svindelsaken egentlig er, hvor én mener svindel er et for sterkt ord, mens en annen mener det truer folks tillit til myndighetene.

STERKE ORD: Finansekspert og NHH-professor Thore Johnsen tror nordmenn som har investert i utenlandske verdipapirfond kan ha tjente på metodene avslørt i svindelsaken. Han synes svindel er et sterkt ord for metodene brukt av investorer og banker.
Publisert:

Europeiske skattebetalere skal ha blitt svindlet for hundrevis av milliarder. Selv om Norge er et av landene som er minst rammet, er det fortsatt en alvorlig sak, mener ekspert.

– Det handler om at vi må kunne stole på den norske stat. Når vi betaler skatt, så skal det gå til fellesskapet, sier førsteamanuensis Eivind Furuseth ved Handelshøyskolen BI til VG.

Skatteeksperten viser til gigantavsløringen The Cumex Files, der journalister fra tolv forskjellige land har avdekket hvordan investorer og banker har svindlet europeiske skattebetalere for hundrevis av milliarder av kroner.

Mediene bak avsløringen kaller seg Correctiv, og forklarer svindelmetoden på denne enkle måten:

«Det er litt som at foreldre krever barnetrygd for to eller flere barn, når det bare er ett barn i familien.»

Les også

Slik skal bakmenn ha loppet europeiske statskasser for milliarder

– Bankene bryr seg ikke

Les også

Norge skal være rammet av europeisk skatteskandale

– Det handler om tillit

Skandalen ha kostet Tyskland, Danmark, Belgia, Frankrike og Italia til sammen 500 milliarder kroner, skriver Politikken.

VG har bedt skatteeksperten om å forklare hvordan svindelmetoden Norge har blitt utsatt for, kan forekomme. Så langt er det ikke kjent at norske banker er involvert.

Furuseth tror det handler om svindel knyttet til refusjon av kildeskatt.

I utgangspunktet skal norske selskap som deler ut utbytte til utenlandske aksjonærer betale 25 prosent skatt til den norske stat. Satsen kan bli redusert ned mot 0 dersom mottakeren av utbyttet er bosatt i enten et annet EØS-land eller i et land Norge har skatteavtale med.

– Svindelen som er avdekket i dette tilfellet har trolig skjedd ved at norske skattemyndigheter har blitt presentert falske dokumenter som viser at det er betalt en kildeskatt til Norge i forbindelse med utbetaling av et utbytte til en utenlandsk aksjonær, til tross for at det rent faktisk ikke er betalt skatt til Norge, sier Furuseth.

Et annet forhold som også kan ha blitt benyttet, men som i og for seg kun reduserer skatten til Norge, er en metode som tidligere har blitt omtalt som parkering av aksjer.

I slike tilfeller unndrar mottakeren av utbytte seg norsk skatt, men får ikke refundert en skatt som aldri er betalt.

Parkering av aksjer går i korthet ut på at de utenlandske aksjonærene kan ha solgt aksjene sine til eksempelvis et svensk selskap bosatt i et land hvor skattesatsen er redusert rett før utbytteutdelingen. Etter at utbyttet er utdelt, og man har oppnådd lavskatt på utbytte, selger de aksjene tilbake til den opprinnelige eieren

Skattedirektoratet sier til E24 at de har inntrykk av at en lignende fremgangsmåte er brukt.

– Både selskapene som sendte inn søknadene og selskapene som utstedte falsk dokumentasjon i sakene våre, er etter det vi erfarer aktører som også var involvert i andre land. «Søker» i våre saker er fra et land som vanligvis har krav på full refusjon etter skatteavtale med Norge. Men vi har inntrykk av at mange av søknadene i andre land gjaldt pensjonsfond i USA. Disse får imidlertid ikke refusjon av kildeskatt etter skatteavtale med Norge, skriver Skattedirektoratet.

Beskjedent beløp i Norge

Norge skal ha blitt svindlet for 600.000 kroner, men skal etter tips fra Danmark ha stanset ti svindelforsøk på totalt 380 millioner kroner, ifølge det svenske nyhetsbyrået TT.

Siden den gang er det ikke oppdaget nye forsøk på svindel, opplyser Skattedirektoratet til E24.

– Vi har ikke oppdaget nye forsøk på svindel hos oss. Den mest betydningsfulle endringen vi innførte i etterkant av svindelsakene er bedre kontroll av beløpene før de utbetales. Det vil si at vi i tillegg til å kreve dokumentasjon fra bank på at søker har mottatt utbytte og at det er trukket kildeskatt, sjekker vi også beløpet opp mot fastsatt kildeskatt, skriver direktoratet i en e-post.

Les også

Slik skal bakmenn ha loppet europeiske statskasser for milliarder

Les også

Theranos-skandalen: De ni løgnene som felte Silicon Valleys «wondergirl»

Les også

Forsikringssvindel for 170 millioner kroner avslørt

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om