Oljefondet gikk i pluss
Oljefondets avkastning ble på 167 milliarder kroner i andre kvartal, eller en avkastning på 1,8 prosent, løftet av fondets aksjeinvesteringer.
Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) fikk en avkastning på 1,8 prosent i andre kvartal.
Det tilsvarer 167 milliarder kroner, ifølge Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter fondet på vegne av staten.
Den viktigste årsaken er oppgang i europeiske og amerikanske aksjer, ifølge NBIMs nestleder Trond Grande.
– Til tross for utsikter til økte handelsbarrierer var det en positiv utvikling for nordamerikanske og europeiske aksjer i andre kvartal. Dette bidro positivt til fondets avkastning, sier Grande.
- Avkastningen på fondets aksjer var på 2,7 prosent.
- Avkastningen på fondets rentepapirer var på 0 prosent.
- Avkastningen på fondets unoterte eiendommer var på 1,9 prosent.
Den samlede avkastningen i fondet var 0,2 prosent lavere enn avkastningen på referanseindeksen.
Les mer: Oljefondets leder: – Markedsuro er positivt
Nordamerikanske aksjer steg med 7,3 prosent i kvartalet, mens europeiske aksjer steg med 1,3 prosent. Aksjer i Asia og Oseania hadde derimot en avkastning på minus 1,3 prosent og aksjer i fremvoksende markeder var minus 5,7 prosent.
Dette er Oljefondets verdi
Ved utgangen av andre kvartal var Oljefondet verdt 8.337 milliarder kroner, sammenlignet med 8.488 milliarder kroner ved nyttår og 8.124 milliarder kroner ved utgangen av første kvartal.
En svekking av kronen gjennom kvartalet økte verdien av fondet med 47 milliarder kroner, ifølge NBIM.
Oljefondet har plassert pengene sine i utenlandske eiendeler priset i valutaer som euro og dollar. Jo flere kroner du kan få for disse valutaene, desto mer verdt blir Oljefondet målt i norske kroner – men det er bare på papiret.
Kronen er for tiden uvanlig svak, og en eventuell snuoperasjon i valutamarkedene hvor kronen styrkes mot dollar og euro kan fort bidra til å senke fondets verdi med mange hundre milliarder kroner.
Regjeringen tok ut to milliarder kroner fra fondet til bruk over statsbudsjettet i andre kvartal, ifølge NBIM. I juni sparte regjeringen også penger.
– For første gang siden 2015 ble fondet i juni måned tilført penger, men for kvartalet under ett var det fortsatt uttak, sier Grande.
Les mer: Oljefondet kan falle 40 prosent: Frykter neste finanskrise kan bli verre
Disse aksjene gikk best
Blant fondets aksjebeholdninger er det særlig olje- og gassaksjer som gjorde det bra i andre kvartal, med en positiv avkastning på 13 prosent. Olje står for 6,2 prosent av fondets aksjebeholdning.
«Avkastningen var drevet av stigende oljepris. Oljeprisoppgangen skyldtes blant annet høy etterspørsel og medlemslandenes etterlevelse av Opecs kuttavtale», skriver Oljefondet i kvartalsrapporten.
Også teknologiaksjer gjorde det bra, med en oppgang på 6,2 prosent i kvartalet, ifølge fondet. Teknologiaksjer utgjør mer enn 12 prosent av fondets aksjebeholdning.
Finans- og telekomaksjer gjorde det dårligst, med en avkastning på henholdsvis minus 1,4 prosent og minus 1,1 prosent, ifølge kvartalsrapporten.
De enkeltaksjene som bidro mest positivt til avkastningen i kvartalet var Amazon.com, Apple og Shell, mens de aksjene som bidro mest negativt var Banco Santander, Taiwan Semiconductor Manufacturing Co og Banco Bradesco.
Les mer: Frykter innstramming hvis Oljefondets verdi faller
Kraftig oppgang etter kvartalsslutt
I de to månedene som har gått siden andre kvartal har Oljefondets verdi steget en god del, hjulpet av stigende kurser på viktige aksjer og en svak krone.
Mandag nådde fondet en ny rekordverdi på 8.685 milliarder kroner, ifølge det uoffisielle telleverket på fondets nettsider.
Denne verdien er ikke justert for verdien på fondets eiendommer, men gir en slags pekepinn på fondets fortløpende verdi.
Les mer: Svak årsstart for Oljefondet
