Oljefondet har droppet 314 selskaper på ni år
Oljefondet solgte seg i fjor ut av 32 selskaper etter risikovurderinger av blant annet skattepraksis og arbeideres rettigheter. Totalt har fondet kvittet seg med 314 selskaper siden 2012.
Det kommer frem i selskapets årlige rapport om ansvarlig investering.
Fondet eier for tiden 9.123 ulike aksjer, og gjør årlig grundige vurderinger av en rekke selskapers forretningsvirksomhet.
– Til sammen har vi nå gjennomført nedsalg i 314 selskaper siden 2012, sier Oljefondets direktør Nicolai Tangen på en pressekonferanse torsdag.
I 2020 solgte fondet seg ut av 32 selskaper, etter å ha vurdert blant annet skattepraksis og menneske- og arbeidsrettigheter. Fondet har sett på temaer som uforsvarlig lånepraksis og uakseptable arbeidsforhold.
«Dessuten anser vi selskaper med særskilt store klimagassutslipp som en økende risiko gitt nye reguleringer og andre markedsendringer», skriver fondet i rapporten.
Klima var et av de temaene fondet tok opp mest med selskaper i fjor. Gjennom 2020 diskuterte fondet klimaendringer med selskaper som utgjør over en fjerdedel av fondets aksjeverdier, fordelt på 536 møter.
Fondet har utelukket 15 selskaper. Blant disse er fem utelukket grunnet kullgruvedrift eller kullbasert energiproduksjon, slik som Glencore, RWE og Sasol. Elswedy og Vale er to selskaper som er utelukket grunnet «alvorlig miljøskade». Ytterligere fire selskaper utelukkes grunnet brudd på menneskerettighetene».
Søk i Oljefondets aksjer: Her er «din» andel i Tesla og Coca-Cola
Bekymret for menneskerettigheter
Siden 2012 har fondet blant annet kvittet seg med selskaper med betydelig inntjening fra kullkraftproduksjon og industriselskaper med store klimagassutslipp.
I samme periode har fondet også kvittet seg med en rekke selskaper som tjener penger på palmeolje- og gummiproduksjon på plasser med tropisk avskoging, hvor standarder for bærekraftig drift ikke blir fulgt.
«Vi gjorde flere nedsalg i 2020 tilknyttet menneskerettigheter og utnyttelse av sårbare grupper. Vi solgte vi oss ut av et gruveselskap på grunn av dokumenterte hendelser om at virksomheten i årevis hadde påført lokalsamfunnet og miljøet alvorlige skader», skriver fondet.
Fondet analyserte i fjor uakseptable arbeidsforhold innen bransjer som produksjon av tekstiler, elektronikk og bildeler.
«Vi solgte oss ut av fire selskaper med dokumenterte hendelser fra uakseptable arbeidsforhold og der vi anså risiko for fremtidige brudd på menneskerettigheter som høy», skriver fondet.
Dette er Oljefondets største aksjeposter: Tesla dundrer inn på topplisten
Vurderte lånepraksis
Fondet vurderte i fjor også om selskaper driver uforsvarlig lånepraksis til private forbrukere.
«Vi undersøkte selskaper som tilbyr kortsiktige forbrukslån, studentlån og billån til kunder med dårlig kreditt og lav sikkerhet der det åpenbart var et misforhold mellom lånebetingelsene og kredittytelsen», skriver fondet.
«Våre analyser førte til at vi solgte oss ut av ytterligere fire selskaper», skriver fondet.
Som E24 skrev onsdag kvittet fondet seg i fjor med syv selskaper som «betalte svært lav skatt og hadde svært lite offentlig tilgjengelig informasjon om skatteforhold», ifølge Norges Bank.
I rapporten påpeker fondet at det forventer at selskaper er åpne om hvorfor de er til stede i lavskattland og lukkede jurisdiksjoner.
«Vi innledet derfor dialog med 31 selskaper om deres virksomhet i lavskattland og lukkede jurisdiksjoner der vi ba selskapene forklare hvilken aktivitet de har der, og hvorfor de valgte disse jurisdiksjonene», skriver fondet.
«Vi har blant annet hatt møter med selskaper innen helse- og
teknologibransjen», skriver fondet.
Oljefondet solgte seg for første gang ut av selskaper grunnet skatterisiko
Mye dialog om klima
Oljefondet har rettet de siste årene blitt mer opptatt av klima. I fjor diskuterte fondet klimarisiko med blant annet banker og sementprodusenter.
«Vi videreførte dialogen med sementprodusenter for å forstå hvordan selskapene forholder seg til overgangen til et lavutslippssamfunn, skriver fondet.
Sementbransjen står ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) for rundt syv prosent av globale klimagassutslipp, påpeker Oljefondet.
Fondet trekker frem at HeidelbergCement, LafargeHolcim Ltd og Taiwan Cement Corp har lagt planer om å kutte sine utslipp for å være på linje med Parisavtalen om klima fra 2015.
Klimadialog med banker
Oljefondet startet i fjor en dialog med 16 banker om håndteringen av klimarisiko i utlåns- og finansieringsporteføljene deres.
Klimarisiko kan gi økt kreditt-, markeds- og finansieringsrisiko for bankene, særlig de som har betydelige eksponeringer mot karbonintensiv virksomhet, påpeker fondet.
– Vi ser at banker i økende grad arbeider med å tallfeste klimautslippene fra sin finansieringsvirksomhet, sier direktør for eierskap og etterlevelse Carine Smith Ihenacho i Oljefondet.
Fondet nevner at Morgan Stanley i fjor offentliggjorde et mål om netto null finansierte utslipp innen 2050.
Hvert år gjør Oljefondet rundt 4.000 detaljerte vurderinger av selskapers
styringsstruktur, strategi, risikohåndtering og bærekraftsmål.
– Våre undersøkelser tyder på at selskapene ikke har stoppet dette arbeidet i 2020. Vi ser for eksempel en markant forbedring i selskapers klimarapportering sammenlignet med 2019, skriver Ihenacho i rapporten.
Dialog med stål- og bilbransjen
Banken startet også i fjor dialog med 13 jern- og stålprodusenter om hvordan de håndterer klimarisiko og -muligheter i den pågående omstillingen globalt. Blant disse var ArcelorMittal, SSAB og Nucor Corp.
Fondet drøftet også forventningene til klimarelatert lobbyvirksomhet med 13 europeiske tungindustriselskaper, som Koninklijke DSM NV, BMW og Volkswagen AG.
Fondet tok også opp faren for menneskerettighetsbrudd med bilbransjen, som i leverandørkjeden for kobolt. Blant annet var fondet i dialog med svenske Volvo AB om dette.
