DNB gir Sbanken-eierne en siste sjanse: Øker tilbudet og senker akseptkravet

DNB setter inn støtet for å skaffe seg flest mulig aksjer i Sbanken. Samtidig firer Norges største bank på akseptkravet, noe som gjør at motvillige Sbanken-eiere kan bli sittende igjen med DNB-aksjer.

I en børsmelding mandag ettermiddag kommer DNB med det de kaller «en siste forlengelse» av tilbudet på Sbanken – tidligere kjent som Skandiabanken.

• DNB skrur nå tilbudet deres opp til 108,85 kroner per Sbanken-aksje, en økning fra det forrige (og opprinnelige) tilbudet på 103,85 kroner.
• I tillegg forlenger DNB fristen Sbanken-aksjonærene har på å akseptere budet. Opprinnelig var fristen 24. mai, så ble den forlenget til 7. juni og nå forlenges den igjen til 14. juni klokken 16:30.

DNB beskriver dette som «en andre og siste forlengelse» av akseptfristen.

Tidligere har DNB åpnet for at fristen kan bli skjøvet helt til 5. juli, men nå skriver DNB i børsmeldingen at «det vil ikke bli gjort ytterligere forlengelser» enn til 14. juni.

Det var den 15. april DNB første gang annonserte at de ville kjøpe Sbanken for 103,85 kroner per aksje – tilsvarende 11,1 milliarder kroner for alle aksjene.

Allerede fra start ble det klart at oppkjøpsfondet Altor med sin eierandel på 25 prosent i Sbanken hadde takket ja og at Sbanken-styret anbefalte tilbudet. Likevel ble det bråk – det var både opprør blant sure kunder og forvaltere som ville ha en høyere pris.

Nå sukrer altså DNB pillen som kan resultere i at flere forvaltere og aksjonærer takker ja. Det oppdaterte tilbudet øker verdsettelsen av Sbanken med rundt 500 millioner, fra 11,1 til 11,6 milliarder.

DNB peker på at de Sbanken-aksjonærene som allerede har sagt ja til å selge for 103,85 kroner per stykk, vil få oppjustert utbetalingen sin til 108,85 kroner per aksje.

DNB legger til at dette er DNBs «beste og siste tilbudspris».

Senker krav til 67 prosent – har sikret seg 74,9

Tidligere har DNB satt et minstekrav om at de må få aksept for å kjøpe minst 90 prosent av aksjene i Sbanken, noe som gjør at DNB kunne tvangsinnløst resten av aksjene.

• Nå senker DNB dette minstekravet til 67 prosent – et krav som allerede er innfridd.

DNB opplyser nemlig at de selv eier 9,9 prosent av Sbanken og at de har mottatt aksept for rundt 65 prosent, slik at de implisitt kontrollerer 74,9 prosent av aksjene.

For å sikre seg to tredjedeler av aksjene må DNB dermed teoretisk ut med minst 7,8 milliarder kroner, men siden DNB allerede har aksept eller eier 74,9 prosent snakker man om minst 8,7 milliarder.

– Har dere endret strategi fordi dere ikke tror dere får 90 prosent aksept?

– Vi har hatt to alternativer hele veien, men målet vårt er fortsatt å komme over 90 prosent. Vi justerer minstekravet vårt ned til 67 prosent, men med aksepten vi har mottatt trenger vi nå 15 prosent for å komme til 90 prosent, sier konserndirektør for kommunikasjon og bærekraft i DNB, Thomas Midteide, til E24.

Innløsning eller fusjon

Med 90 prosent eierskap kan DNB tvangsinnløse de siste 10 prosentene som ikke vil selge. Hvis banken ikke kommer dit har de en annen måte å sikre seg kontroll over Sbanken på, forklarer Midteide: En fusjon.

Ved 67 prosent eierskap i Sbanken har DNB nemlig nok stemmer til å vedta en fusjon mellom Sbanken og DNB. I det tilfellet vil Sbanken-aksjonærene få oppgjør i DNB-aksjer i den fusjonerte banken.

– Hvis vi ikke får 90 prosent er det en mulighet å fusjonere selskapene, men målet vårt er fortsatt å komme over 90 prosent og innløse resten, sier Midteide.

I Norge er det i utgangspunktet ikke lov for en bank å eie en annen – med et tak på 10 prosent eierskap. DNB har per i dag lagt seg rett under denne grensen med sine 9,9 prosent.

Bakgrunnen for regelverket er blant annet at det ikke skal kunne oppstå forvirring om hvem som eier en bank. Skal man bruke andre merkenavn må eierbanken komme tydelig frem.

Hvis ikke myndighetene endrer tilnærming, så må dermed DNB i utgangspunktet overta Sbanken og droppe Sbanken-navnet.

– Hva gjør dere med Sbanken-merkevaren?

– Uansett løsning så har vi vært tydelige på at vi ønsker å bruke Sbanken-merkevaren i en eller annen form. Hvordan det skjer skal vi diskutere med Sbanken når vi er i en posisjon til å gjøre det, men det gjenstår en del prosesser før vi er der, sier Midteide.

Han sier at DNB vil gå i dialog med Sbanken og relevante myndigheter om hvordan Sbanken-navnet fortsatt kan brukes.

Trenger velsignelsen fra to tilsyn

DNB opplyser at Oslo Børs, som tilbudsmyndighet, har godkjent forlengelsen og økningen av budet.

Styret i Sbanken anbefaler fortsatt aksjonærene å takke ja til DNBs bud.

Da DNB kom med budet første gang begynte spekulasjonene raskt å gå om det kunne være andre interessenter i den populære Sbanken.

Per mandag er imidlertid styret i Sbanken «ikke kjent med noen andre tilbud eller forslag om erverv av selskapets aksjer eller andre konkurrerende bud».

DNB trenger også velsignelsen fra to tilsyn for at oppkjøpet skal bli noe av.

Det først er Konkurransetilsynets velsignelse. Partene møttes hos tilsynet i slutten av april, men tilsynet har ennå ikke annonsert noen konklusjon i saken.

Den andre er Finanstilsynets velsignelse. Tilsynet må både godkjenne og svare på om de aksepterer at Sbanken-merkevaren fortsetter eller ikke.

Ekstremhandel i begge aksjene mandag

Børsmeldingen om det økte og forlengede budet tikket inn klokken 16:20, altså bare ti minutter før Oslo Børs stengte handelen for dagen.

• På de få minuttene rakk Sbanken-aksjen å sprette opp i sluttauksjonen, fra 103 kroner til en sluttkurs på 107,8 kroner – noe som gir en oppgang for dagen på 4,9 prosent

Det var ikke bare kursen som spratt opp i de siste minuttene på tampen av børsdagen, det gjorde også handelen.

Handelsdata som E24 har hentet ut viser at hele 124 av de totalt 128 millioner kronene som Sbanken-aksjen ble handlet for mandag, ble handlet etter at børsmeldingen kom.

• DNB-aksjen fikk seg på sin side et lite fall på fra 188,90 til 188,60 kroner i den samme tidsperioden – noe som gir en samlet nedgang på 0,13 prosent for dagen.

For DNBs del viser handelsdataene at 117 av 167 millioner i omsetning i aksjen skjedde etter at børsmeldingen hadde kommet.