Vil ha svar før jul: Ber Oljefondet vurdere «corona-effekten»

Regjeringen ber Oljefondet gjennomgå hvordan det påvirkes av coronakrisen og statens store pengeuttak. Det er naturlig å gjøre dette etter «ekstraordinære hendelser» som en pandemi, mener Finansdepartementet.

Finansdepartementet ber nå Oljefondet om å vurdere hvordan coronakrisen påvirker forvaltningen og investeringsstrategien.

Departementet ønsker Oljefondets vurdering av verdensøkonomien, og hvordan fondet påvirkes av statlige uttak for å betale for ulike krisepakker.

– I brev til Norges Bank 4. november viser vi til at coronapandemien har ført til betydelige tilbakeslag i økonomien og at det har vært store utslag i finansmarkedene, skriver statssekretær Kari Olrud Moen (H) i Finansdepartementet i en e-post til E24.

– Vi viser også til at det for inneværende år er foretatt store overføringer fra fondet til statsbudsjettet, legger hun til.

– Ekstraordinære hendelser

Finansdepartementet vurderer hele tiden hvordan Oljefondets investeringsstrategi kan utvikles, påpeker Moen.

– Vi mener det er naturlig å gjennomgå erfaringene med gjennomføringen av forvaltningen etter ekstraordinære hendelser, slik som denne pandemien, skriver Moen.

– Formålet er å kartlegge om det er avdekket forhold som eventuelt kan ha betydning for innretningen av strategien fremover. Det vil vi i så fall komme tilbake til, legger hun til.

Usikker styrke i gjeninnhentingen

Coronakrisen har ført til omfattende rentekutt og stimulerende politikk fra store sentralbanker for å bidra til økt aktivitet.

«Styrken i gjeninnhentingen er imidlertid usikker er og de langsiktige konsekvensene av pandemien kjenner vi ennå ikke omfanget av», skriver Finansdepartementet.

Staten har tatt ut om lag 277 milliarder kroner fra Oljefondet i år, og det er planer om å ta ut totalt 620 milliarder kroner over to år. Mye av dette hentes imidlertid fra fondets løpende utbytte- og leieinntekter. Fondets verdi vil derfor trolig fortsette å vokse.

Men fondet må selge en del aksjer eller obligasjoner for å finansiere regjeringens forbruk. Det kan bidra til at fondet vokser saktere enn det ellers ville gjort.

Fondet har fått høyere aksjeandel enn før, noe som øker risikoen for verdisvingninger. Finansdepartementet mener det er viktig å skape forståelse for risikoen i fondet.

– Generelt vil åpenhet om og bred forankring av viktige veivalg bidra til økt innsikt i og forståelse av risikoen som tas i forvaltningen av fondet, skriver Moen.

– En slags test

Espen Henriksen ved Institutt for finans på BI tror svaret til Finansdepartementet kan gi en pekepinn på hvordan den nye sjefen Nicolai Tangen vil skjøtte jobben sin.

– Tangen er åpenbart en veldig flink hedgefondforvalter, men vi har ikke fått så mye begrunnelse for hvorfor han var rett person til denne jobben, sier Henriksen til E24.

– Dette kan jo bli en slags test på hvor god kvalitet det er på rådene Tangen og fagpersonene han omgir seg med vil gi til departementet, legger han til.

Henriksen tror Finansdepartementet er interessert i Norges Banks praktiske erfaringer ved gjennomføringen av mandatet etter en periode hvor staten har tatt ut mye penger samtidig som det var stor uro i markedene.

– Nå får vi plutselig et utgiftssjokk på statsbudsjettet samtidig som fondet får mindre penger inn. Da må vi selge verdier som aksjer og obligasjoner for å fylle på med penger i statskassen. Her spør Finansdepartementet hvordan Oljefondet har håndtert denne situasjonen og om det kunne vært gjort bedre, sier Henriksen.

– Departementet ønsker nok å vite hvordan fondet vil håndtere en eventuell situasjon med en nedtur i markedene, samtidig som fondet må selge eiendeler. Da kan det være nødvendig å vurdere hvordan fondets strategi skal gjennomføres, sier han.

For tre år siden fikk Oljefondet lov til å øke aksjeandelen til 70 prosent. Det gjør at fondsverdien potensielt kan variere mer enn tidligere.

– Fondet har som strategi å eie 70 prosent aksjer og om lag 30 prosent obligasjoner, og disse andelene må justeres over tid. Spørsmålet er hvordan det er hensiktsmessig å gjennomføre dette, og særlig om det er kostnadseffektivt å tillate større midlertidige avvik fra 70-30, sier Henriksen.

– Bra at departementet er våkne

– Her skal nok eieren sikre seg at fondet har gode beredskapsplaner for alle tilfeller, også om situasjonen skulle forverre seg. Det er bra at departementet er våkne og stiller disse spørsmålene, sier sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets til E24.

Han tror ikke statens store uttak har så mye å si for Oljefondet, særlig ikke etter at markedene har snudd oppover og løftet fondets verdi til nye høyder. Torsdag steg fondets kroneverdi ny rekord, og fredag nærmet fondet seg 11.000 milliarder kroner.

– Når det gjelder uttakene så burde ikke fondet ha fått noen problemer på grunn av dem, sier Andreassen.

– Utfordringen kunne ha vært at fondet var i en situasjon hvor alle markeder hadde falt mye, og at de samtidig måtte selge mye verdier for å overføre penger til Finansdepartementet. Spørsmålet er om man da ville måtte realisere verdipapirer til høye kostnader, sier han.

De netto overføringene fra fondet til regjeringen er ganske små i forhold til fondets verdi. Staten henter bare ut rundt 200 til 300 milliarder kroner av over 10.000 milliarder, påpeker han.

– Du har jo obligasjoner som er lette å selge. Det burde ikke være noen store utfordringer i å selge tilstrekkelig med verdipapirer for å sikre staten penger, sier Andreassen.

Oljefondet skal gi sine vurderinger av «corona-effekten» til Finansdepartementet innen 21. desember i år.