– Finansielt sett har det egentlig gått bedre enn vi trodde

Ferd-eier Johan H. Andresen får meg seg store aktører som DNB og KLP i en ny runde med investeringer i mikrolån. Så langt har satsingen gitt bedre avkastning enn de hadde håpet på selv.

Partene signerte tirsdag 12. juni under sin investeringsforpliktelse i det nye fondet til Nordic Microfinance Initiative (NMI). Fra venstre: Kjell Roland, administrerende direktør i Norfund, Torben Huss, direktør i IFU, Johan H. Andresen, styreleder i Ferd, Sverre Thornes, konsernsjef i KLP og Truls Tollefsen, finansdirektør i DNB Liv.
Partene signerte tirsdag 12. juni under sin investeringsforpliktelse i det nye fondet til Nordic Microfinance Initiative (NMI). Fra venstre: Kjell Roland, administrerende direktør i Norfund, Torben Huss, direktør i IFU, Johan H. Andresen, styreleder i Ferd, Sverre Thornes, konsernsjef i KLP og Truls Tollefsen, finansdirektør i DNB Liv.

– Målet er jo egentlig å gjøre oss selv overflødige på sikt når disse menneskene klarer å løfte seg opp til å bli «vanlige» bankkunder, sier investor Johan H. Andresen til E24.

Gjennom investeringsselskapet sitt Ferd blir han nå med på en ny investeringsrunde i mikrolån. Denne gang går Ferd inn med 15 millioner dollar (121 millioner kroner) i det nye, og fjerde, fondet til Nordic Microfinance Initiative (NMI).

Totalt har Ferd, DNB, KLP, norske Norfund og det danske investeringsfondet for utviklingsland (IFU) forpliktet seg til å investere 850 millioner. Formelt signerer partene investeringsavtalen under feiringen av 10-årsdagen til NMI i Oslo tirsdag ettermiddag.

Målet for det nye fondet er å nå en milliard.

Det første NMI-fondet kom i gang i 2008, etter initiativ fra Andresen og Ferd, og fondene investerer i mikrofinans-institusjoner i en rekke land.

Med pengene som investeres gir disse institusjonene mindre lån til husholdninger eller enkeltpersoner, for eksempel en bonde som trenger lån for å kjøpe seg en ny maskin. Lånene rettes i all hovedsak mot mennesker i fattige land som ikke får lån i det «vanlige» bankmarkedet.

– Alternativet til disse menneskene er jo ofte å låne penger av venner, familie eller lånehaier, sier Andresen og fortsetter:

– Etter hvert som flere av disse mikrofinans-institusjonene har vokst og utviklet seg til børsnoterte banker har de også dratt med seg kundene sine til å bli kunder av børsnoterte banker. Det hever deres status slik at de får tilgang til andre finanstjenester.

– Tilliten investorene viser oss nå gir oss kraft til å bidra til et bedre liv for millioner av fattige i Afrika og Asia. Samtidig skaper vi økonomiske resultater for investorene som gjør oss levedyktige over tid, sier Arthur Sletteberg, administrerende direktør i NMI.

– Den virkelige testen er om de reinvesterer

– Har det vært vanskelig å overtale tradisjonelle store investorer og pensjonsfond til å sette penger i dette?

– De kom ganske raskt med fra starten. Men selv om mange av dem kanskje trodde på argumentene som vi, Norad og Norfund kom med, så var de nok litt usikre på om de ville tjene noe på det. Så mange satte nok dette mentalt sett litt mer på «ansvarlig-kontoen» enn «avkastning-kontoen» i starten, sier Andresen og fortsetter:

– Men de har blitt enda mer entusiastiske nå, og den virkelige testen er jo om de reinvesterer eller ikke, sier han.

Og reinvestert, det har de. DNB har vært med siden starten i 2008, og finansdirektør i DNB Liv, Truls Tollefsen, forteller til E24 at de investerer penger i mikrofinansiering fra pensjonsporteføljen med garantert avkastning.

– For oss er dette en veldig fin kombinasjon, fordi vi både skal gjøre gode investeringer og har et genuint ønske om å gjøre gode ting, sier Tollefsen i DNB Liv.

Blant aktørene som har investert i tidligere fond er Storebrand og TD Veen.

Bedre avkastning enn ventet

Investeringene DNB Liv har gjort er relativt små sammenlignet med størrelsen på pensjonsporteføljen, som ligger på om lag 200 milliarder kroner.

– Men i mikrofinansmarkedet er jo dette store beløp, sier Tollefsen.

De tre første fondene har til sammen investert rundt 1,65 milliarder kroner, ifølge NMI, mens det fjerde fondet altså alene er ventet å ende på rundt 1,0 milliard.

DNB Liv-toppen sier at de ikke ser på mikrofinansinvesteringen som en høyavkastningsinvestering, fordi hele poenget er at man skal låne ut penger til en grei rente. Både i DNB og i Ferd har avkastningen vært bedre enn ventet.

NMI opplyser at de har hatt en gjennomsnittlig avkastning i fondene sine på rundt 10 prosent siden oppstarten.

– Vår forventning til denne typen investeringer er at vi skal ha litt bedre avkastning enn hvis vi plasserte pengene i norsk pengemarkedsrenter. I perioden vi har vært investert har vi fått en bedre avkastning enn det, sier Tollefsen.

Vi er stolte av å ha fått til både det sosiale og det finansielle delen. Den finansielle delen har egentlig gått bedre enn vi trodde, sier Johan H. Andresen.

På spørsmål om hvordan de har vurdert risikoen, sier DNB Livs finansdirektør at «de underliggende tapene er veldig små», og han mener oppsettet som er gjort passer vært godt for en stor, institusjonell investor som dem.

– Tapene per kunde samlet sett er veldig små. Målt over alle institusjonene vi har investert i ligger det kanskje et sted mellom 1,5 og 4,0 prosent, sier Andresen i Ferd.

– Har dere i DNB vurdert å tilby privatkunder å investere direkte i dette?

Saken fortsetter under annonsen.

– Nei, det har ikke vært vurdert ennå. Men det finnes andre produkter som formidles av DNB-systemet av sammenlignbar karakter, som er mer tilpasset private investorer, sier Tollefsen.

Nesten bare kvinner på kundelisten

Selv om de finansielle resultatene er enklere å måle, er det mer krevende å måle de sosiale effektene av mikrolån, men Andresen er trygg på effekten:

– Så langt har det blitt syv millioner enkeltkunder. Mange har startet enkeltkvinneforetak – jeg sier det fordi 96 prosent av kundene jo er kvinner – mens andre har brukt lånene til å jevne ut svingningene i husholdningsøkonomien, for eksempel mellom jordbrukssesongene, sier investoren og fortsetter:

– Vi ser jo at når kvinnene håndterer pengene, så blir de gjerne brukt mer langsiktig og litt mindre på impuls.

Det nye og fjerde fondet skal investere i og bidra til å bygge opp mikrolån-institusjoner i Afrika sør for Sahara, samt Sør- og Sørøst-Asia.

Johan H. Andresen sier at opprinnelig ble inspirert til å sette i gang et slikt prosjekt fra Norge etter en av sine årlige turer til World Economic Forum i Davos, der han fikk høre om hvordan mikrolån fungerer i praksis.

– Jeg skrev et brev til Jens Stoltenberg (daværende statsminister, journ.anm.) og foreslo litt småfrekt at hvis han spyttet inn 900 millioner skulle Ferd spytte inn 100 millioner, sier Andresen og fortsetter:

– I starten var det liten respons fra Statsministerens kontor, men etter at Muhammad Yunus vant fredsprisen (i 2006 sammen med mikrolånbanken Grameen Bank, journ.anm.), og jeg skrev noen innlegg i pressen, våknet bistandsetablissementet litt opp.

Vurderer «mikro-forsikring» og «mikro-fornybar»

Mikrofinans-fondene som Ferd og de andre aktørene har og nå skal investere i har hver for seg en tidshorisont på rundt åtte år. De første fem brukes til å finne og gjøre investeringer i de forskjellige fondene, mens de siste tre går til drift og avvikling.

Andresen sier at Ferd har en klar ambisjon om å reinvestere pengene etter hvert som de eldste fondene ferdigstilles og avsluttes, men han ønsker også å utvide investeringene innenfor mikrofinans-sfæren, utover rene mikrolån.

– Vi ser på nye kanaler, som blant annet åpnes opp gjennom ny teknologi. Det kan være innen sparing, forsikring, fornybar energi eller lignende, sier Andresen.

Både innenfor det eksisterende mikrofinansmarkedet og de nye segmentene, mener han samarbeidet med de statlige organene gir en klar fordel:

– Koblingen mellom Norfund, Norad og nå også IFU i Danmark, med den private kapitalen, gjør at vi starter langt foran andre investorer, som ikke har folkene på bakken og ikke kan dra nytte av de erfaringene som er i dette fellesskapet. Det er viktig når vi skal vurdere hvilke institusjoner og personer vi skal satse på, og er en enorm fordel, sier Andresen og fortsetter:

– Vi har ønsket at det skal være offentlige og privat aktører involvert. Det gjør at man både sikrer langsiktighet og en konstruktiv utålmodighet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå