Vil bekjempe kreft med forkjølelse

Targovax rykker opp til hovedlisten på Børsen, der bioteknologiselskapet skal bruke de neste årene på å finne en behandling hvor kroppen selv kan drepe kreft.


<p><b>BJELLEKLANG:</b> Administrerende direktør Øystein Soug ringer Targovax inn på Oslo Børs.</p>

BJELLEKLANG: Administrerende direktør Øystein Soug ringer Targovax inn på Oslo Børs.

Etter ni måneder og en vekst i antall aksjonærer fra 200 til 3.300 tar Targovax steget opp til de større selskapene på hovedlisten på Oslo Børs.

Tradisjonen tro markeres det ved at bioteknologiselskapets ledelse ringer i børsbjellen ved åpningen av børshandelen klokken ni–en overgang som for selskapet betyr at universet av mulige investorer utvides.

– Mange fond må nå ta aktiv stilling til om de vil eie oss. I tillegg er det mange indeksfond. De må kjøpe, sier Targovax-sjef Øystein Soug etter å ha lagt fra seg børsbjellen.

Immunforsvaret skal drepe kreft

Kjøpsinteressen under oppholdet på den mindre markedsplassen Axess førte til mer enn en tredobling av aksjekursen, selv om Targovax har null inntekter.

Børsverdien på 1,1 milliard kroner gjenspeiler dermed aksjonærenes forventninger og håp til hva selskapet kan tjene i fremtiden på kreftlegemidlene det arbeider med å utvikle.

Ifølge Soug, som tidligere satt i ledelsen til Algeta, legemiddelselskapet som ble solgt til tyske Bayer, er den røde tråden i selskapets jakt på en kreftbehandling såkalt immunterapi.

Det handler om å bruke kroppens eget immunsystem til å bekjempe kreftcellene, istedenfor eller i tillegg til behandling med kirurgi, stråling eller cellegift.

– Det som har skjedd de siste årene med immunonkologi er at man har klart å programmere immunforsvaret slik at det klarer å drepe kreften selv, sier Targovax-sjefen.

– Det skal den i utgangspunktet gjøre, men kreften har vært flink til å unngå immunforsvaret. Det er snakk om å styrke immunsystemet, eller omprogrammere immunsystemet, til å drepe kreft, sier han.

Vil bekjempe kreft med forkjølelsesvirus

Innen denne typen behandling finnes forskjellige varianter av mulige preparater. I Targovax-porteføljen er det to typer – der én handler om å bekjempe kreftsvulsten med et forkjølelsesvirus.

Administrerende direktør Øystein Soug i Targovax.
Administrerende direktør Øystein Soug i Targovax.

– Det ene er et forkjølelsesvirus, som vi har genmodifisert til å drepe kreftceller, sier Soug.

Det foregår i korte trekk slik, ifølge Targovax-sjefen:

● Når forkjølelsesviruset sprøytes inn i en kreftcelle vil det drepe kreftcellen og løse opp celleveggen.

● Den «gørra» som er inne i kreften, den kommer ut, og blir oppdaget av immunsystemet. Dette er strekkoden til hvordan kreften ser ut.

● Når immunsystemet tar opp det, skjønner det hva slags t-celler de hvite blodlegemene skal lage for å drepe kreften, altså blir immunforsvaret i stand til å gjøre jobben med å bli kvitt kreften.

Den andre kandidaten er en vaksine, der to oppfinnere har funnet ut hvilken del av denne strekkoden som er viktig.

Det er en såkalt terapeutisk vaksine. Det vil si at den i prinsippet fungerer som en vanlig vaksine, men i motsetning til vaksiner som må tas før man blir syk skal en terapeutisk vaksine i kreftbehandling fungere etter at pasienten har fått sykdommen.

– På enkelte krefttyper er det så definert hvordan strekkoden ser ut slik at vi vet hva som er viktig. Så lages det et kjemisk substitutt som sprøytes inn i kroppen. Kroppen har kreft, men nå lurer vi kroppen til å tro det i tillegg gjennom å lage en kjemisk strekkode, sier Soug.

Klar for markedet etter 2020 – i beste fall

Den store suksessen i bioteknologi i Norge de siste årene er Algeta, som fikk kommersialisert sin kreftmedisin og ble solgt til tyske Bayer for nærmere 18 milliarder kroner.

Men det er også eksempler på selskap som ikke lykkes.

Den åpenbare risikoen i selskaper som driver med utvikling av legemidler at mye av børsverdiene er basert på forventninger om fremtidig suksess. Går det bra er avkastningen fantastisk, men feiler medisinkandidaten klapper kursen sammen.

– Isolert sett er det høy risiko i biotek. Men det er fint å biotek-aksjer i porteføljen, fordi det ikke er så korrelert med mye annet, sier Targovax-sjefen.

Utvikling av legemidler er også tidkrevende, og i mellomtiden behøves det kapital.

Typisk skal en medisinkandidat godkjennes i tre faser av legemiddelmyndighetene før det er klart for markedet. Ifølge Soug har Targovax kommet til fase 1/2, men han ser muligheten for at prosessen kan gå raskere nå enn tidligere.

– Det har blitt litt snudd på hodet etter hvert med immunterapi, sier han, og viser til uttalelser fra amerikanske legemiddelmyndighetene FDA.

– FDA har sagt at bra resultater i fase 1 kanskje er nok. Da slipper du den ørkenvandringen med tre faser. Jeg jobbet i Algeta før, det tok 15 år. Da var det kun overlevelse som telte. I noen av immunpreparatene har FDA sagt at hvis resultatene er veldig gode, får dere en bevisbyrde etter at dere er kommet på markedet istedenfor før.

Uansett, det er snakk om en del år før Targovax sine kandidater kan komme på markedet, hvis alt går bra.

– Vi må produsere mer gode data før vi kan søke om godkjenning. I beste fall er det snakk om de første årene etter 2020 før et av våre produkter kommer på markedet, sier Soug.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå