Tvangsinnkreving av gjeld har eksplodert

Stadig flere mennesker havner i alvorlige gjeldsproblemer. I 2016 vil namsmannen bli spurt 360.000 ganger om å tvangsinnkreve gjeld – en dobling på ti år.


<p><b>LEI SKVIS:</b> Det er blitt veldig enkelt å ta opp store lån med skyhøye renter. Hvis man ikke klarer å betale tilbake, kan namsmannen kreve inn pengene med makt.</p>

LEI SKVIS: Det er blitt veldig enkelt å ta opp store lån med skyhøye renter. Hvis man ikke klarer å betale tilbake, kan namsmannen kreve inn pengene med makt.

Nordmenns appetitt på usikrede lån er tilsynelatende ustoppelig. Den samlede forbruksgjelden i Norge er nå rundt 90 milliarder kroner.

Forbruksbankene opplever eventyrlig vekst, men samtidig havner stadig flere mennesker i gjeldsproblemer.

E24 har hentet inn tall over hvor mange ganger namsmannen er blitt spurt om å tvangsinnkreve gjeld.

På landsbasis har antall slike begjæringer doblet seg siden 2007. I 2016 vil namsmannen ha fått inn over 360.000 krav når desember måned er over, ifølge Politidirektoratets beregninger.

– Når inkassoselskapene gir opp å få folk til å betale frivillig, må de til namsmannen og få bistand til å drive inn pengene. Da kan namsmannen ta pant i folks hjem, biler og andre gjenstander. Vi tar også automatisk trekk fra lønn og trygdeytelser, sier Alexander Dey, namsfogd i Oslo, til E24.

– Et veldig høyt tall

I Oslo er veksten sterkere enn på landsbasis. Der har det årlige antallet steget med 120 prosent siden 2007. I 2016 ligger namsfogden an til å få 45.300 begjæringer om tvangsinnkreving av gjeld.

Namsfogd Dey er alvorlig bekymret – og han legger skylden på den sterkt voksende forbrukslånbransjen.

I et høringssvar til Finansdepartementet om gjeldsregisteret skrev han at kredittkort og forbrukslån er «alminneliggjort i et omfang vi ikke hadde forestilt oss var mulig for bare noen få år siden».

«Det er helt åpenbart at mange har fått kreditt i et omfang de ikke har mulighet til å betjene og det kan se ut som om de greier å skaffe seg tilgang på ny kreditt, i en situasjon hvor «kranen» burde vært skrudd igjen», skrev han i brevet.

– Vi har gjenganger hos oss det ene året etter det andre, utdyper han overfor E24.

– 360.000 er et veldig høyt tall. Det sier noe om alle tragediene som ligger bak – veldig mange mennesker sliter med økonomien. Har man alvorlige økonomiske problemer, får man ofte også andre problemer. Ekteskap går i oppløsning, hus må selges, man blir ofte syk, eller sykdom som man allerede har, forverrer seg, sier Dey.

Stavanger og oljekrisen

Aller sterkest har veksten vært i Stavanger, der tvangsinnkreving har skutt fart siden oljekrisen rammet sommeren 2014.

Fra 2015 til 2016 har antallet økt med 22 prosent. Til sammenligning økte Oslo fire prosent og landet som helhet syv prosent.

– Hovedårsaken er at Rogaland er sterkt rammet av nedgangen i oljenæringen og den høye ledigheten dette har medført, sier Stavangers namsfogd Aud Ruthi Andersen til E24.

Andersen forteller at de ser nye grupper som vanligvis ikke er representert i tallene.

– Det er folk som før har hatt full kontroll på egen økonomi, men som nå har problemer, sier hun.

Andersen forventer at den triste trenden vil fortsette neste år:

– Ifølge toneangivende aktører innen oljenæringen vil 2017 også bli et tøft år for bransjen med nedgang i investeringer, fortsatte kutt og vedvarende høy ledighet med de følger det får for økonomien i regionen. Dette vil erfaringsmessig påvirke saksmengden for namsmennene i Sør-Vest politidistrikt.

År Oslo Trondheim Stavanger Bergen Tromsø og Karlsøy Hele landet
2007 20 590 4 711 2 952 9 002 2 680 179 632
2008 21 689 5 350 3 710 10 271 3 153 197 339
2009 23 005 5 886 3 983 11 569 3 419 213 964
2010 26 654 6 160 4 035 11 247 3 533 226 271
2011 29 816 6 751 4 444 12 121 3 699 242 201
2012 33 314 7 303 4 640 12 674 3 842 256 646
2013 38 287 7 968 4 836 12 666 3 893 276 357
2014 40 734 9 242 5 289 14 500 4 263 233 670
2015 43 580 9 662 5 958 16 113 4 507 335 235
2016 (estimert) 45 300 10 510 7 288 16 800 4 592 360 000
Økning 2007–2016 120 % 123 % 147 % 87 % 71 % 100 %

Tabellen viser hvor mange ganger namsmannen i løpet av et år er blitt bedt om å kreve inn gjeld med tvang. Én person kan få mange slike krav mot seg. Namsmannen er en del av politiet, men har sivil funksjon. Kilde: Politidirektoratet og namsfogden i de ulike byen.

Mener forretningsmodellen er uetisk

Oslos namsfogd Alexander Dey mener forbrukslånbransjen trenger strengere regulering.

Et gjeldsregister er på trappene, og innstramming av markedsføringen skal på høring over nyttår, men Dey er usikker på om det er nok.

– Jeg tror det er vanskelig å finne en treffsikker måte å regulerer det på, og jeg har ingen klar oppskrift. Man kunne satt en maksgrense for rentene, men det vil antageligvis flytte på terskelen for å bruke kreditt og kanskje lure flere inn i fellen. Myndighetene må inn med flere forskjellig virkemidler, sier han.

– Kjernepoenget er at det er litt for lukrativt å låne ut penger, legger han til.

Dey mener også det er en «litt dårlig etikk» som ligger bak forbrukslånenes og kredittkortenes forretningsmodell.

– Det er paradoksalt at de beste kundene for kortselskapene er de som ikke klarer å gjøre opp for seg med en gang. Det gjør det heller ikke bedre at mange aktører har egne kort der du får rabatter hvis du bruker kreditten. Det er nettopp for å lure folk til å forbruke mer enn de har råd til å betale. Da har de sikret seg en kunde som de kan melke i lang tid, sier Dey.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå