– Payback-time mot Norge

Torkjell Leira mener at Brasils president opplevde sommerens Norges-besøk som «en ydmykelse fra en europeisk lilleputt». Nå skal brasilianske politikere bruke statskontrollerte Hydro til å påpeke norsk dobbeltmoral i miljøspørsmål. 


<p><b>- YDMYKET I NORGE:</b> Brasil-ekspert Torkjell Leira sier til E24 at Brasils president, Michel Temer, tok seg nær av kritikken fra statsminister Erna Solberg under Norges-besøket i sommer. </p>

- YDMYKET I NORGE: Brasil-ekspert Torkjell Leira sier til E24 at Brasils president, Michel Temer, tok seg nær av kritikken fra statsminister Erna Solberg under Norges-besøket i sommer. 

I juni var Erna Solberg krystallklar i møte med Brasils president: Hvis Brasil øker avskogingen, slik tallene viser, kutter Norge i milliardstøtten til Amazonas-fondet. 

– Temer, og deler av det brasilianske establishmentet, opplevde det hele som en ydmykelse fra en europeisk lilleputt, sier Brasil-ekspert og samfunnsgeograf Torkjell Leira til E24.

Anonyme kilder har sagt noe av det samme til NRK - nemlig at Hydro-skandalen nå brukes som en brikke i det politiske maktspillet i landet.

Leira er av samme oppfatning. 

– For noen i Brasils regjering er dette payback-time mot Norge.

 <p><b>BRASIL-EKSPERT:</b> Torkjell Leira er samfunnsgeograf ved Universitetet i Oslo og eier av bloggen Brasileira. For øyeblikket skriver han bok om Norges dobbeltrolle i Amazonas. Leira jobber også som koordinator for <a href="http://brc.ufra.edu.br/index.php?lang=en" target="_blank" style="">The Biodiversity Research Consortium Norway Brasil</a> (BRC), et samarbeid mellom UiO, Norsk Hydro og tre brasilianske universiteter om forskning på biologisk mangfold, restaurering av ødelagt regnskog og kunnskap om klimagassutslipp i forbindelse med gruvedrift.</p>

BRASIL-EKSPERT: Torkjell Leira er samfunnsgeograf ved Universitetet i Oslo og eier av bloggen Brasileira. For øyeblikket skriver han bok om Norges dobbeltrolle i Amazonas. Leira jobber også som koordinator for The Biodiversity Research Consortium Norway Brasil (BRC), et samarbeid mellom UiO, Norsk Hydro og tre brasilianske universiteter om forskning på biologisk mangfold, restaurering av ødelagt regnskog og kunnskap om klimagassutslipp i forbindelse med gruvedrift.

– Sendte et knallhardt brev

Før Norges-besøket sendte daværende miljøvernminister Vidar Helgesen (H) et brev til sin brasilianske motpart Sarney Filho, hvor han skrev at motsetningen mellom økt jordbruksproduksjon og verning av skog i Brasil «virker falsk, sett fra utsiden». 

– Helgesen sendte et knallhardt brev om økende avskoging, som ble oppfattet som på grensen til udiplomatisk, til sin motpart Sarney Filho. Deretter kritiserte Solberg Temer for åpent kamera under den felles pressekonferansen i Norge, sier Leira. 

Statssekretær Atle Hamar (V) i miljøverndepartementet sier at klima- og skogsamarbeidet er en bauta i et godt forhold mellom Norge og Brasil. 

– Vi legger til grunn at brasilianske myndigheter håndterer Hydro-saken på det dypeste alvor – i henhold til de lover og reguleringer Hydro opererer innenfor, sier Hamar til E24. 

Statssekretær Rune Alstadsæter sier til E24 at statsminister Solberg ikke kan kommentere saken tirsdag fordi hun sitter opptatt i budsjettforhandlinger. 

Hydros assisterende kommunikasjonssjef, Erik Brynhildsbakken, sier at Hydro har en dialog med alle relevante myndigheter for å finne en løsning. 

– Hydro hadde nok sluppet lettere av kroken

Leira mener at Temer-episoden er én av de viktigste årsakene – hvis du ser bort ifra selve utslippet – til at saken i Barcarena har blitt så stor såpass fort. 

– Hadde det ikke vært for det Norges-besøket, hadde nok Hydro sluppet lettere av kroken nå, sier han. 

Den brasilianske miljøvernministerens kritikk av Hydro kom på et usedvanlig tidlig tidspunkt, mener eksperten. 

– Filho kritiserte Hydro for åpent kamera veldig tidlig basert på den første rapporten fra Instituto Evandro Chagas.

Han ba om strenge bøter og forskutterte på mange måter konklusjonen som det statlige miljødirektoratet Ibama kom med noen dager senere, sier Leira. 

Hydro er pålagt å kutte produksjonen på Alunorte med 50 prosent, har fått bøter på rundt 50 millioner kroner for manglende lisenser, og forventer flere bøter for å ha sluppet ut regnvann med vilje uten lisens

Lokale politikere skal, ifølge avisen Estado de São Paulo, ha overhørt at Filho omtalte straffen til Hydro som en form for hevn. 

– Mange i Brasil bruker statskontrollerte Hydro til å peke på dobbeltmoralen til Norge, der vi støtter Amazonasfondet og bevarer skogen med den ene hånden, men investerer i næringer som ødelegger den samme skogen med den andre, sier Leira, som skriver bok om Norges dobbeltrolle i Amazonas. 

Regnskogfondet: – Hydro må holdes ansvarlig 

Daglig leder i Regnskogfondet, Lars Løvold, mener at Hydro har utvist en holdning som ikke passer seg for et norsk industrielt flaggskip.

– Hydro har vist lite tillitvekkende oppførsel i Barcarena og har i mine øyne ikke bestått første test. Selskapet har fraskrevet seg ansvaret helt til det har blitt tvunget av offentlige instanser til å innrømme ulovlige utslipp, sier Løvold til E24. 

Han mener at det er selskapet Hydro – ikke den norske stat – som må holdes ansvarlig for det som har skjedd. 

 <p>Daglig leder Lars Løvold i Regnskogfondet. </p>

Daglig leder Lars Løvold i Regnskogfondet. 

– Jeg mener det er usaklig å hevde at den norske stat står ansvarlig for det som har skjedd i Barcarena. Hydro må holdes ansvarlig både miljømessig og sosialt, selv om Norge har store kommersielle interesser i Brasil innen både olje og aluminium, sier Løvold. 

Men han tror at Hydro-saken utvilsomt rokker ved Norges gode omdømme i Brasil. 

– Tabloide brasilianske medier og den politiske høyresiden har gjort et stort nummer ut av at Hydro er statseid og koblet saken opp mot Norges kritikk av Temers avskogingspolitikk. Det har vært en rekke oppslag på at Norge taler med to tunger. Slike vinklinger har sterk grobunn i Brasil, hvor det finnes en stor allmenn skepsis mot utlendinger som kommer for å utnytte landets ressurser. 

– Men jeg tror ikke det i seg selv rokker ved avtalen Norge har med Brasil om å betale til Amazonas-fondet, understreker Løvold. 

Saken fortsetter under annonsen.

– Brukes for fullt i valgkampen

Brasil-ekspert Leira forteller at Hydro-saken nå brukes for fullt i valgkampen inn mot høstens guvernørvalg i delstaten Pará. 

– Én av kandidatene, Helder Barbalho, som aldri før har vært interessert i miljø, er plutselig veldig opptatt av miljø- og menneskerettigheter lokalt, sier Leira. 

I dag er Barbalho minister for Departementet for Nasjonal Integrasjon (MNI). 

– Barbalho dukket blant annet opp på Hydros eiendom og la ut bilder på sin Instagram-konto, hvor han la skylden for utslippene på Hydro.

E24 har tidligere skrevet om at brasilianske delstatspolitikere vil suspendere Hydros skattefordeler, fjerne topplederne og sende forurensningssaken i Barcarena til både FN og Verdens handelsorganisasjon (WTO).

– Flere politikere som nå hyller Ibama for rask og resolutt inngripen, har tidligere vært knallharde kritikere og ment at direktoratet er alt for strengt og ødelegger businessen til landbruk og næringsliv, sier Leira. 

Hydro innrømmer lekkasjer av lut 

Norsk Hydros problemer i Brasil startet med ekstremvær i området den 16. og 17. februar i år. De store nedbørsmengdene medførte uro for lekkasje fra anlegget, som blant annet rommer to store rødslamdeponier med avfall fra aluminaproduksjon.

I etterkant av uværet har det kommet meldinger om at lokalbefolkningen i området har blitt syke av urent drikkevann. Selskapet ble pålagt halv fart på fabrikken.

I helgen tok saken en ny vending, da Hydro bekreftet at det er sluppet ut regnvann fra anlegget for å forhindre oversvømmelse ved deponiene. Dette uten å varsle lokalbefolkningen og til tross for manglende lisens.

Hydros ledelse har selv besøkt området, og opplyste i mandag at det ikke er påvist miljøutslippfra Alunorte.

Tirsdag innrømmet Hydro at det har lekket lut direkte ut i Pará-leven via en kanal. Innrømmelsen kom i forbindelse med foreløpige funn fra gruppen som gransker Alunorte-anlegget. 

 <p><b>PROBLEMANLEGGET:</b> Bildet viser Hydros Alunorte-anlegg og aluminiumfabrikken Albras. I midten og nede til høyre sees de to rødslamdeponiene. Vannrenseanlegget øverst til venstre, med Canal Velho like under (oransje pil). Lokalbefolkningens bebyggelse sees øverst i høyre billedkant.</p>

PROBLEMANLEGGET: Bildet viser Hydros Alunorte-anlegg og aluminiumfabrikken Albras. I midten og nede til høyre sees de to rødslamdeponiene. Vannrenseanlegget øverst til venstre, med Canal Velho like under (oransje pil). Lokalbefolkningens bebyggelse sees øverst i høyre billedkant.

Hydros granskingsgruppe har foreløpig kommet frem til følgende:

* Det har vært overløp av vann fra den tilstøtende dammen med spillvann inn i den åpne avløpskanalen Canal Velho, i tillegg til regnvannet som selskapet tidligere har bekreftet at er sluppet ut.

* Det er funnet avgang av lut på innsiden av anlegget grunnet et strømbrudd den 17. februar. Dette ble blandet med regnvann fra fabrikkområdet før det kom inn i dammen med spillvann, med overløp inn i Canal Velho.

* Basert på de foreløpige funnene fra ekspertgruppen har Hydro ingen indikasjoner på lekkasje eller overløp fra rødslamdeponien

I tillegg til dette har en inspeksjon avdekket sprekk i et rør som fører avløpsvann fra deponiområdet DRS1 til vannbehandlingsstasjonen ved anlegget.

– De foreløpige funnene fra den interne ekspertgruppen viser at vi ikke har full oversikt over situasjonen og hendelsesforløpet. Jeg vil evaluere situasjonen grundig og komme tilbake med mer informasjon, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i en pressemelding tirsdag.

For ordens skyld: Torkjell Leira jobber som koordinator for The Biodiversity Research Consortium Norway Brasil (BRC), et samarbeid mellom UiO, Norsk Hydro og tre brasilianske universiteter om forskning på biologisk mangfold, restaurering av ødelagt regnskog og kunnskap om klimagassutslipp i forbindelse med gruvedrift.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå