Vil ikke kommentere når Hydros toppledelse ble varslet om Brasil-utslipp

Norsk Hydros konsernsjef opplyser at de ulisensierte utslippene i Brasil var en lokal avgjørelse. Selskapet vil nå granske det videre hendelsesforløpet.


<p><b>PÅ KRISEBESØK:</b> Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Norsk Hydro besøker selskapets anlegg i Brasil etter at dette ble rammet av ekstremvær.</p>

PÅ KRISEBESØK: Konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Norsk Hydro besøker selskapets anlegg i Brasil etter at dette ble rammet av ekstremvær.

– Det er den lokale ledelsen som sitter og vurderer dette. For å unngå problemer med overrenning av bauksittrester fra rødslamdeponiet, så valgte man å slippe ut regnvann fra fabrikkene istedenfor å risikere noe i de områdene der det er kritisk, sier konsernsjef Svein Richard Brandtzæg i Norsk Hydro til E24.

I helgen ble det kjent at Norsk Hydro har hatt såkalte kontrollerte utslipp av regnvann fra Alunorte-anlegget i Brasil, uten at selskapet har hatt de nødvendige lisensene i orden.

Mandag stilte konsernsjefen, som nylig har undersøkt situasjonen på nært hold, til intervjuer i selskapets lokaler på Vækerø i Oslo. Han forteller at avgjørelsen om utslippene ble fattet av fabrikkens ledelse.

Hensynet som ble vektlagt var å forhindre at rester fra bauksittproduksjonen kom ut i den nærliggende elven, i det Brandtzæg beskriver som en kritisk situasjon.

– Fokus var å sikre at det ikke kom rødslam ut. Det var bakgrunnen for den beslutningen, sier han.

Han mener de knapt hadde noe valg.

– Jeg mener at en fabrikksjef som sitter i en sånn situasjon nesten er tvunget til å gjøre dette, sier Brandtzæg.

– Ikke fullstendig oversikt

I en melding skriver Hydro at utslippene ble gjort den 17. februar i år, samt periodisk mellom 20. og 25 februar. Selskapet opplyser imidlertid ikke om når ledelsen i Oslo ble varslet.

– Vi får jo vite det etterpå selv. Men man skal huske, når det gjaldt Canal Velho, at dette er rapportert til myndighetene lokalt. Dette er ikke en situasjon der de kan ringe til Oslo, ledelsen lokalt må ta stilling til det selv der og da, når det skjer, sier Brandtzæg.

Konsernsjefen påpeker at de har startet en gransking, der et uavhengig firma skal gå inn og se hvilke miljøeffekter utslippene har hatt. I tillegg er det stablet på beina en «task force» som skal se på hvordan selskapet kan øke robustheten på anlegget.

– Det er naturlig at dere fikk vite om dette kort tid etter den 17. februar?

Her bryter konserndirektør for kommunikasjon, Inger Sethov, inn:

– Det er en del av gjennomgangen som Tom Røtjer leder. Den typen problemstillinger vil da bli belyst, så det kommer vi tilbake til. Akkurat nå har vi ikke fullstendig oversikt, sier Sethov.

– Så du (Brandtzæg) husker ikke akkurat når du fikk vite om dette?

– Det er en del av den jobben som gjøres nå, å finne ut når ting ble meldt. Vi var først ute og meldte om dette til myndighetene, og så vil vi etter hvert finne ut av hvordan tingene har skjedd videre, sier konsernsjefen.

Kommer tilbake

Det er kjent at Hydro også hadde et tilsvarende vannutslipp i mai 2017.

– Det var et enkelttilfelle, og det ble også meldt til myndighetene, sier Brandtzæg.

– Hvordan var responsen fra myndighetene?

– Akkurat detaljene rundt dette ...

– Grunnen til at dette er vanskelig å håndtere nå, er at vi ønsker et fullstendig bilde før vi uttaler oss om enkelthendelser i et lengre hendelsesforløp. Det skal vi komme tilbake til, sier Inger Sethov.

Hydro-toppene forteller at de ikke fikk noen bot etter episoden i 2017, noe de risikerer å gjøre nå.

– Den manglende lisensen må ha vært en problemstilling også i 2017?

– Det er også en ting som vi skal finne ut av, hvordan det forløpet gikk. Det at vi ikke fikk bøter er et signal, men alt sånn skal vi altså finne ut av.

– Forferdelig situasjon

Hydro er nøye med å påpeke at det ikke er påvist miljøutslipp fra Alunorte-anlegget. Brandtzæg har derimot fått opplysninger lokalt om at kloakken i området har blitt oversvømmet av store nedbørsmengder.

– Dette er da kloakk som er overflommet av regnvann, og som har blandet seg med drikkevannet. Brønnene er ikke sikret. Også i tillegg er det et svært søppelanlegg her som har avrenning uten sikring. Så det er en forferdelig situasjon for dem som bor her, sier han.

Saken fortsetter under annonsen.

Han beskriver utslippene fra Hydros anlegg slik:

– Regnet medførte en så stor belastning for vannrensingsanlegget at de valgte å slippe ut regnvann, som da også inneholdt støv fra fabrikken. Det er ikke alltid at det er helt rent på overflaten, selv om man har godt renhold. Overflaten har da fulgt med regnvannet, som blandet seg med regnvann fra Albras, også er det blandet med vann fra renseanlegget i store mengder før det har rent ut her (i elven), sier Brandtzæg.

– Alle indikasjoner vi har nå viser at det ikke har vært noen miljøpåvirkning fra de utslippene som har vært. Jeg tror at hvis du hadde vært fabrikksjef, så hadde du valgt det samme i en så kritisk situasjon. For det viktigste for oss er å sikre at vannet som kommer fra rødslamdeponiet ikke havnet ubehandlet i elven.

Ikke dårlig samvittighet

Ifølge Hydro har det vært ekstremvær i området i forkant av utslippene. Det snakkes om «tusenårsflom» og «titusenårsflom», og selskapet tror at klimaendringene kan føre til at dette finner sted oftere.

–  Hvis tusenårsflommen kommer oftere, burde dere ikke redusert aktiviteten?

– Nei, det er mer det ... Jeg kan si at det som er viktig for oss er å sikre at vi har kapasitet i vannbehandlingssystemet for å tåle en sånn situasjon. Derfor er det satt ned en egen «task force», som skal se på hva vi kan gjøre umiddelbart og hva vi kan gjøre på medium og lang sikt, sier Brandtzæg.

– Svaret er heller å styrke robustheten enn å redusere aktiviteten, sier Inger Sethov.

Nå har imidlertid Hydro blitt pålagt halvert aktivitet av myndighetene, et grep som kan bli kostbart for selskapet. Det er ikke klart hvor lenge reduksjonen vil vare.

– Det gjenstår å se. Men vi ønsker jo å få produksjonen opp på full kapasitet så snart som mulig. Vi har en god dialog med myndighetene, og det er en del møter utover denne uken som blir ganske viktige, sier Brandtzæg.

– Er det noe du har dårlig samvittighet for i denne saken?

– Nei, jeg er veldig glad for at jeg reiste ned og besøkte ikke minst lokalbefolkningen, og fikk sett med egne øyne hvordan forholdene er. Jeg besøkte fabrikkene og våre ansatte, som var veldig glade for at jeg kom ned, og også fikk møtt de lokale myndighetene i Para-provinsen og de føderale myndighetenen i Brasília. Jeg føler at vi gjør det som skal gjøres nå, og «task force»-en som er nedsatt skal se på løsninger på lengre sikt. For sånt ekstremvær skal vi være forberedt på at kan skje igjen, sier Brandtzæg.

– Noe du har dårlig samvittighet for at ikke ble gjort i forkant?

– Nei, i forkant har det vært investert store summer i et nytt håndteringssystem for bauksittrester. Det er den beste måten å lagre på som finnes i verden, så jeg har veldig god samvittighet for dette. Om det hadde vært brukt gammel teknologi hadde det vært noe annet. Men nå skal vi komme til bunns i om det er noe som skulle vært gjort i tillegg, det skal vi konkludere med senere.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå