– Dagens ordning er som å gi bort penger

Forvandlingen til North Energy skaper debatt rundt leterefusjonen på norsk sokkel. Politikere etterlyser endringer, mens selskapets toppsjef forsvarer ordningen


<p><b>TIL DEBATT:</b> Selskapene som driver med oljeleting på norsk sokkel har i over ti år kunnet få refundert letekostnader, en ordning flere nå vil til livs. Bildet er et illustrasjonsfoto fra Nordsjøen.</p>

TIL DEBATT: Selskapene som driver med oljeleting på norsk sokkel har i over ti år kunnet få refundert letekostnader, en ordning flere nå vil til livs. Bildet er et illustrasjonsfoto fra Nordsjøen.

– Dette er et så godt eksempel man kan få på hvor håpløs refusjonsordningen, og hvorfor det er behov for å endre den, sier SVs Kari Elisabeth Kaski til E24.

I forrige uke skrev E24 om skjebnen til North Energy – selskapet som skulle bli et nordnorsk oljeeventyr, men endte opp som et investeringsselskap med hovedkontor i Oslo.

Forretningsmessig fremstår transformasjonen av North Energy som en suksesshistorie, men politisk spiller den inn i den pågående debatten om statlig refusjon av letekostnader for petroleumsselskapene.

Refusjonsordningen innebærer i kort trekk at oljeselskapene som går med underskudd kan få refundert 78 prosent av sine leteutgifter over skatten, tilsvarende selskapenes marginalskattesats.

 <p><b>KRITISK:</b> Kari Elisabeth Kaski, partisekretær i Sosialistisk Venstreparti.</p>

KRITISK: Kari Elisabeth Kaski, partisekretær i Sosialistisk Venstreparti.

Ordningen er omdiskutert, og under Arendalsuka tidligere i august tok blant andre Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen til orde for å revurdere statens risiko i letefasen.

– Annen epoke

Etter E24s beregninger har North Energy mottatt mellom 2,5 og tre milliarder kroner i samlet refusjon gjennom selskapets levetid.

– Det er snakk om flere milliarder kroner fra det norske fellesskapet som enkelt sagt har bidratt til å finansiere et investeringsselskap i Oslo, istedenfor et selskap som skulle gi Nord-Norge og Finnmark mer verdiskapning, sier Kaski.

Hun legger til:

– Det er virkelig god grunn til å sette spørsmålstegn ved om dette er god politikk – det er i alle fall ikke miljøvennlig og fremtidsrettet politikk.

Refusjonsordningen ble innført i 2005, med mål om å gjøre det enklere for nye selskaper å etablere seg på norsk sokkel.

– Da man hadde en politisk målsetting om å få større mangfold på norsk sokkel, var refusjonsordningen viktig. Men nå er vi inne i en helt annen epoke. Nå betaler staten egentlig for virksomhet det er stor risiko for at ikke gir avkastning tilbake. Der har det skjedd et skifte. Før var det mer sannsynlig at fellesskapet fikk mye igjen for investeringene, sier Kaski.

«Som å gi bort penger»

– Selskapet har ingen drivverdige funn siden 2007, men har kunnet ta ut høye lønninger i hele perioden. Det gir ingen mening å fortsette som før, sier nestleder Ola Elvestuen i Venstre.

Han er enig i at oljeskattesystemet er «overmodent» for revisjon og endring, og mener at dagens ordning er «som å gi bort penger».

Elvestuen trekker også frem at energimarkedet allerede har endret seg mye, og at etterspørselen etter fossile brensler er ventet å falle ytterligere i tiårene som kommer.

– Det gir ingen mening å fortsette med stø kurs, som de store partiene sier. Vi er i en situasjon der man ikke kan være sikre på at det man finner noen gang vil bli lønnsomt, i lys av Parisavtalen og klimatiltak vi vet må komme må jo prisene over tid gå ned. Det må vi ha et skattesystem som forholder seg til, sier han.

Saken fortsetter under bildet ...

 <p><b>OGSÅ KRITISK:</b> Ola Elvestuen, nestleder i Venstre og leder i energi- og miljøkomiteen.</p>

OGSÅ KRITISK: Ola Elvestuen, nestleder i Venstre og leder i energi- og miljøkomiteen.

– Svært viktig

Konsernsjef Knut Sæberg i North Energy forstår at rammebetingelsene til oljeselskapene blir debattert, i og med at det er valgkamp. Han håper først og fremst at debatten blir preget av kunnskap og gode analyser.

– Refusjonsordningen har etter vår oppfatning vært svært viktig for å stimulere leteaktiviteten på norsk sokkel, og flere viktige funn de siste årene er gjort av selskaper som har vært omfattet av ordningen. Verdien av disse funnene, i form av fremtidige skatteinntekter, overstiger langt det beløpet som er bidratt med i form av leterefusjon, påpeker Sæberg.

Han viser ellers til at mye av de omtalte letekostnadene er inntekter for leverandørindustrien, med påfølgende positiv effekt på sysselsetting og skatteinntekter.

– Skal man ha en samfunnsmessig debatt om ordningen, bør den dreie seg om hvorvidt ordningen samlet sett har vært en suksess for det norske samfunnet, og ikke hvorvidt man er for eller imot oljevirksomhet på norsk sokkel, sier han.

Aksjonærtap

Når det kommer til nedleggelsen av letevirksomheten til North Energy konkret, viser Sæberg til at årsakene til dette er sammensatte og omfatter hele selskapets forretningsmodell.

 <p><b>FORSVARER ORDNINGEN:</b> Konsernsjef Knut Sæberg i North Energy.</p>

FORSVARER ORDNINGEN: Konsernsjef Knut Sæberg i North Energy.

– Totalt sett har letevirksomheten i North Energy påført selskapets aksjonærer et betydelig tap og det er en av de viktigste årsakene at man nå avvikler virksomheten, sier han.

Da selskapets nye styre la om strategien i 2014, ble det definert nye og strengere kommersielle kriterier som skulle ligge til grunn for investeringsbeslutningene, uavhengig av skatteregimet.

– Selskapet har siden den tid hatt en positiv finansiell utvikling, til fordel for både aksjonærer og skattebetalere. Påstander om at North Energy ikke har bedrevet den type virksomhet som ligger til grunn for refusjonsordningen er feil. Av leterefusjonen som North Energy historisk sett har mottatt, er mesteparten knyttet til lisenskostnader som i stor grad utbetales til leverandørindustrien innenfor blant annet seismikk og leteboring, sier Sæberg.

Han viser til at North Energy har deltatt i 15 letebrønner på norsk sokkel, hvorav en tredjedel er klassifisert som funn.

– Dessverre er kun ett av disse funnene foreløpig kommersielt og nå under utbygging, me dette funnet alene vil gi skatteinntekter tilsvarende to-tre ganger det North samlet har mottatt i leterefusjoner. I tillegg skal man merke seg at funn som i dag klassifiseres som ulønnsomme, kan bli lønnsomme en gang i fremtiden, for eksempel som følge av at infrastruktur bygges ut eller ny teknologi tas i bruk.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå