Så mye er statens olje verdt

På to år har statens olje- og gasseiendeler økt med 283 milliarder kroner i verdi til 1.093 milliarder kroner. Det viser en fersk verdivurdering fra Rystad Energy.


<p><b>NORSKE VERDIER:</b> Den norske staten eier store verdier gjennom sitt direkte økonomiske engasjement på sokkelen, som forvaltes via Petoro AS. Blant annet eier staten drøye 17 prosent i Johan Sverdrup-feltet. Dette er boreplattformen på feltet.</p>

NORSKE VERDIER: Den norske staten eier store verdier gjennom sitt direkte økonomiske engasjement på sokkelen, som forvaltes via Petoro AS. Blant annet eier staten drøye 17 prosent i Johan Sverdrup-feltet. Dette er boreplattformen på feltet.

De viktigste verdiene i statens portefølje ligger i felt som Troll, Johan Sverdrup, Ormen Lange og Oseberg.

Det kommer frem i en fersk rapport som Rystad Energy har laget på oppdrag av Olje- og energidepartementet.

Tre prosent av verdiene ligger i funn, hvor Wisting er det viktigste, mens fem prosent ligger i infrastruktur. Blant annet eier staten drøye 46,7 prosent av gassrørsystemet Gassled.

Mye av statens portefølje består av eldre felt, og Rystad Energy venter at produksjonen vil være mer enn halvert til drøye 500.000 fat per dag om tjue år.

Inntektene fra statens andel av feltenes produksjon ventes å toppe seg i 2023 på 185 milliarder kroner, og deretter falle de neste 20 årene, ifølge Rystad Energy.

I 2016 anslo Rystad Energy at statens portefølje var verdt 810 milliarder kroner, men i årets oppdaterte anslag er verdien på 1.093 milliarder kroner.

«Reduserte kostnader, økt forventet gasspris og en betydelig oppjustering av forventet produksjon er faktorer som har bidratt til økningen», påpeker Olje- og energidepartementet i en melding.

Omtrent 76 prosent av statens verdier i felt, funn og letearealer ligger i Nordsjøen, mens resten ligger lenger nord, i Norskehavet og Barentshavet.

Anslaget fra Rystad Energy baserer seg på følgende oljepriser i årene fremover:

2018: 71 dollar fatet

2019: 68 dollar fatet

2020: 65 dollar fatet

2021: 69 dollar fatet

2022: 72 dollar fatet

2023: 77 dollar fatet

2024: 79 dollar fatet

 <p><b>FALLENDE KURVE:</b> En del av statens eierskap på norsk sokkel er i eldre felt, og produksjonen ventes å mer enn halveres de neste 20 årene, ifølge Rystad Energy.</p>

FALLENDE KURVE: En del av statens eierskap på norsk sokkel er i eldre felt, og produksjonen ventes å mer enn halveres de neste 20 årene, ifølge Rystad Energy.

Venter at produksjonen faller

Statens andel av feltene på norsk sokkel stod for 27 prosent av norsk produksjon i fjor. Denne ventes å falle til 23 prosent i 2025, ifølge Rystad.

I konkrete tall venter selskapet at produksjonen faller fra 1,1 millioner fat oljeekvivalenter i 2017 til i underkant av én million fat per dag i 2025.

Årsaken er at staten hovedsakelig eier mye i eldre produserende felt, og har lavere eierskap i nye, store utbygginger som Johan Sverdrup og Johan Castberg, påpeker selskapet i rapporten.

«Etter 2025 forventes SDØE-porteføljen å ha fallende produksjon. Nivået reduseres gradvis til under en halv million fat oljeekvivalenter per dag fra 2038», skriver Rystad Energy.

SDØE er forkortelse for statens direkte økonomiske engasjement.

– Enorme verdier

– Rapporten understreker hvilke enorme verdier SDØE-porteføljen representerer for den norske stat, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp).

– Rapporten viser også at SDØE-porteføljen har et langsiktig perspektiv, selv om produksjonen av olje og gass antas å gå ned fra midten av 2020-tallet, sier han.

Les mer: Oljetoppene frykter for sokkelens fremtid: – Bekymret for 2020-tallet

Søviknes mener det er viktig å produsere mest mulig av ressursene i de kjente feltene, og vil også legge til rette for aktiv letevirksomhet.

 <p><b>VERDIFULLE FELT:</b> Disse feltene står for mesteparten av verdiene i statens portefølje av eierskap på norsk sokkel.</p>

VERDIFULLE FELT: Disse feltene står for mesteparten av verdiene i statens portefølje av eierskap på norsk sokkel.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå