Frykter neste finanskrise kan bli verre

Yngve Slyngstad har vært Oljefondets sjef i ti år, og utelukker ikke at fondet kan falle 40 prosent ved en ny finanskrise. Men så er han også betalt for å bekymre seg.


<p><b>HAR JUBILEUM:</b> Ved nyttår har Yngve Slyngstad vært leder for Oljefondet i ti år. Etter en krevende start med finanskrisen kan han se tilbake på en eventyrlig oppgang i fondets verdi. Han advarer om at fondets verdi kan falle så mye som 40 prosent hvis aksjemarkedet faller uten at kronen svekker seg. Samtidig sier han selv at han er betalt for å bekymre seg.</p>

HAR JUBILEUM: Ved nyttår har Yngve Slyngstad vært leder for Oljefondet i ti år. Etter en krevende start med finanskrisen kan han se tilbake på en eventyrlig oppgang i fondets verdi. Han advarer om at fondets verdi kan falle så mye som 40 prosent hvis aksjemarkedet faller uten at kronen svekker seg. Samtidig sier han selv at han er betalt for å bekymre seg.

– Jeg er jo betalt for å være bekymret, sier Oljefondets leder Yngve Slyngstad til E24.

Han har fått spørsmål om han er bekymret for at det er lenge siden siste større børsfall, etter en rekke børsrekorder i 2017, særlig i USA.

– Som samfunn er vi nødt til å ta inn over oss at dette fondet kan få enormt stor endring i verdien, sier han.

Lederen for Norges Bank Investment Management tar imot E24 på sitt kontor i Norges Bank, med utsikt over tåkete hustak i Kvadraturen.

Det er herfra han styrer verdens største statsfond på over 8.500 milliarder kroner, spredt på aksjer i rundt 9.000 selskaper, obligasjoner i en mengde land og selskaper, og eiendommer i byer som New York, London, Paris og Tokyo.

Kaffen han byr på kommer selvsagt fra en maskin fra sveitsiske Nestlé, der fondet har sin nest største aksjepost på 47 milliarder kroner.

Denne julen kan Slyngstad se tilbake på ti år som leder for Oljefondet, og på en opptur uten sidestykke. Årsaken er blant annet en råvareboom og høye oljepriser utover 2000-tallet, og svært heldige og gode aksjekjøp etter finanskrisen.

– Vi fikk både den enorme gevinsten av råvareboomen, og så fikk vi den enorme aksjeoppgangsgevinsten. Så jeg sier av og til, litt fleipete kanskje, at vi faktisk har funnet olje en gang til, vi har ikke bare tatt det inn over oss, sier han.

Har fått kronehjelp

Medvinden har gjort at den norske regjeringen har spart mye penger, og at fondet har steget i verdi hvert eneste år siden 2002.

Selv i 2008, da avkastningen var på minus 633 milliarder, steg fondet i verdi målt i kroner. Årsaken var blant annet en kraftig svekkelse av kronen, som gjør fondets utenlandske eiendeler mer verdt – målt i kroner.

 <p>NBIM-leder Yngve Slyngstad.</p>

NBIM-leder Yngve Slyngstad.

Men det er ikke gitt at kronen vil beskytte fondets verdi ved en eventuell ny finanskrise, advarer Slyngstad.

Skulle kronen skifte status fra å være en råvarevaluta til å bli mer av en «trygg havn», som sveitsiske franc, vil den kunne styrke seg ved et bredt fall i aksjemarkedene. I så fall vil verdien av fondet kunne falle med flere tusen milliarder kroner.

– Hvis du får et aksjefall på 20-30 prosent sammen med en renteoppgang og sammen med at kronen styrker seg fordi den er en trygg havn, så kan du få en verdireduksjon i fondet, kanskje opp mot 40 prosent, sier han.

Slyngstad sier ikke at dette er noe som nødvendigvis vil skje, men bruker det til å understreke at det ikke er gitt at fondet vil beholde dagens rekordhøye verdi til evig tid.

Overrasket over minusrenten

1. januar 2018 har Slyngstad ledet fondet i 10 år, nesten like lenge som forgjengeren Knut Kjær. Slyngstad har jobbet i fondet siden 1998 og sier at han har jobbet med mye av det samme hele tiden.

Så det er ikke noe magisk med ti år, sier han.

– Hva har overrasket deg mest de siste ti årene?

– Det nye sammenlignet med det man tenkte da fondet startet er dette enormt lave rentenivået, altså finanskrisen og alle effektene rundt det, sier Slyngstad.

– Til dels negative renter hadde ingen sett for seg at vi kom til å få, og at så mange lands statsobligasjoner gir negative renter. Det tror jeg kanskje er den største overraskelsen hvis du ser på de tjue årene jeg har vært med fra fondet startet i 1998, sier han.

– Har sin egen logikk

Oljefondet har vært gjennom store endringer siden NBIM ble etablert i 1998.

Til å begynne med investerte det bare i rentepapirer, siden fikk det 40 prosent aksjeandel, som så økte til 60 prosent. Nå er fondet på vei opp i 70 prosent aksjer.

Fondet har også ekspandert til flere land og begynte i 2011 å kjøpe eiendom. Nylig lempet det ut kullaksjer etter pålegg fra Stortinget, og nå ønsker det å selge oljeaksjene sine. Men det venter enda større endringer, ifølge Slyngstad.

– I løpet av de siste tjue årene har jeg hørt i hvert fall en gang i året at nå er de store strategiene lagt, sier han.

– Jeg er overbevist om at de neste 20 årene vil gi minst like store endringer som de 20 forrige når det gjelder investeringsstrategi. Så mye penger har sin egen logikk, sier han.

 <p><b>KRAFTIG VEKST:</b> Oljefondets verdi per 30 september 2017.</p>

KRAFTIG VEKST: Oljefondets verdi per 30 september 2017.

Han peker på fire store spørsmål som skal diskuteres allerede i 2018: om fondet skal få investere i infrastruktur, om det skal få kjøpe seg inn i oppkjøpsfond, om det skal kvitte seg med oljeaksjene, og hvem som skal ha ansvaret for forvaltningen av fondet, som i dag ligger under Norges Banks hovedstyre.

Saken fortsetter under annonsen.

– Det er ingen grunn til å tro at ikke fire-fem-seks-syv år fremover så kommer det tilsvarende store spørsmål. Så jeg tror endringstakten i fondets strategi kommer til å være større de neste ti årene enn den har vært i de forrige ti årene, sier Slyngstad.

Kommende diskusjoner

Blant de større diskusjonene som venter er hvilken risiko fondet skal ta og hvordan den måles, og hvor fondet skal investere.

Norges Bank vil at fondet skal eie rentepapirer i færre valutaer, hovedsakelig dollar, euro og pund.

I tillegg har fondet pålegg om å eie ekstra mye aksjer i Europa, noe som blant annet gjør at det eier mindre i amerikanske teknologiaksjer som Apple og Google enn størrelsen deres skulle tilsi.

Les mer: Oljefondet eier «for lite» i Google og Apple

– Den doble vekten i Europa og relativt lavere vekten i USA har kostet mye, fordi vi har hatt en mye mindre eierandel i FAANG-aksjer (Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google, journ.anm.) enn det vi ville hatt med en global portefølje, sier Slyngstad.

– Sett i ettertid er det en mye viktigere investeringsbeslutning enn nesten alle andre ting vi har bedrevet, sier han.

Apple er Oljefondets største aksjepost med en verdi på 59 milliarder ved utgangen av tredje kvartal. Den posten alene er på linje hele fondets aksjebeholdning i betydelige land som Russland og Brasil.

Les mer: Oljefondets vinneraksje: Apple

Møter mange toppsjefer

Slyngstad selv møter hvert år mellom 50 og 100 styreledere og konsernsjefer i selskaper hvor Oljefondet har store eierskap, som oljeselskaper, banker og teknologiselskaper.

– For eksempel er jeg helt sikker på at jeg kommer til å ha en god del diskusjon med styreledere eller administrerende direktører – som ofte er samme person – i oljeselskaper det neste året, bare for å fortelle dem direkte hvordan vi tenker rundt hele sektoren, sier han.

– Og så er det to ting jeg forsøker å gjøre hvert eneste år. Jeg reiser en uke til Kina, og i løpet av en slik uke er det i hvert fall tre-fire-fem bedriftsbesøk hver dag. Så prøver jeg å gjøre det samme i San Francisco og Silicon Valley, legger han til.

– Det er vel ikke vanskelig å åpne dører med et slikt fond i ryggen?

– Nei, det er det ikke, sier Slyngstad.

– Håper inderlig på skiturer

NBIM-sjefen er gift og har tre barn på 14, 17 og 19. Familien flyttet for noen år siden til en leilighet i Oslo fordi det ble for langt å pendle hver dag fra huset i Hole, men det er der de tilbringer helgene sine. Der skal Slyngstad også være i julen.

– Jeg håper da inderlig det blir noen skiturer, sier Slyngstad.

– Det er veldig kjapp vei opp i Nordmarka, men du kommer opp mye lenger inn. Så Damtjern eller Kleivstua er fine steder å starte, Ringkollen er også supert, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå