Jensen forsvarer oljepengebruk

Finansminister Siv Jensen holder oljepengebruken i ro, men vil ikke bremse tross bedre vekst. – I gode tider har vi ikke foten like hardt på gasspedalen, sier hun.


<p><b>MYE PENGER:</b> Finansminister og Frp-leder Siv Jensen kunne sette av like mye penger fra Oljefondet i neste års statsbudsjett fordi fondet har vokst mer enn ventet. Fremover kan ikke pengebruken vokse like mye, sier regjeringen.</p>

MYE PENGER: Finansminister og Frp-leder Siv Jensen kunne sette av like mye penger fra Oljefondet i neste års statsbudsjett fordi fondet har vokst mer enn ventet. Fremover kan ikke pengebruken vokse like mye, sier regjeringen.

Med et oljefond på 8.400 milliarder kroner i ryggen, er Siv Jensen en heldig finansminister.

Regjeringen vil bruke 231,2 milliarder oljekroner over statsbudsjettet neste år, eller 2,7 prosent av Oljefondets verdi.

Det tilsvarer 7,5 prosent av størrelsen på fastlandsøkonomien, som er likt med den høyeste andelen noensinne i 2017.

Dermed opprettholder regjeringen betydelig stimulans av økonomien. Både i antall milliarder og som andel av økonomien ligger bruken av oljepenger langt over nivået i årene etter finanskrisen i 2008.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sa mandag at pengebruken burde vært kuttet, nå som vi er i en periode hvor norsk vekst tar seg betydelig opp.

– Det er faktisk ikke godt nok, når man anslår en vekst i norsk økonomi på nærmere 3 prosent, å holde et nøytralt budsjett, sa Haugland.

– Aldri sagt at vi skal slutte

På spørsmål fra E24 avviser finansminister Siv Jensen at hun burde ha kuttet i pengebruken.

– Oljepengebruken i budsjettet for neste år er nøytral, helt i tråd med det vi har varslet. I gode tider har vi ikke foten like hardt på gasspedalen som vi hadde da vi håndterte oljeprisfallet etter 2014, sier Jensen.

Hun mener det var riktig av regjeringen å stimulere økonomien gjennom finanspolitikken etter prisfallet.

 – Nå er det ikke riktig å gjøre det. Nå er økonomien mer selvgående, og for å sikre at veksten kommer i privat næringsliv er det viktig at vi demper innfasingen av oljepenger, sier hun.

– Men vi har aldri sagt at vi skal slutte å fase inn oljepenger i norsk økonomi, legger Jensen til.

Regjeringen økte oljepengebruken med 0,7 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2015 og 2016. Målt på denne måten har regjeringens stimulans av økonomien (budsjettimpulsen) vært noenlunde flat i 2017 og 2018.

Også målt i antall milliarder er pengebruken høyeste noensinne, på 231,2 milliarder kroner, som tilsvarer rundt 17 prosent av utgiftene på statsbudsjettet.

– Kan oppstå uheldige situasjoner

Regjeringens tak på pengebruken er satt til tre prosent av fondets over tid verdi. Dette taket er på 261 milliarder kroner for neste år.

Dermed bruker Jensen langt mindre enn det hun kunne ha gjort innenfor dagens handlingsregel.

Men både økonomer og fondets forvaltere i Norges Bank har tidligere advart mot å anta at fondets verdi kommer til å ligge fast. DNB-sjeføkonom Kjersti Haugland mener det er lurt å ha mulighet til å øke pengebruken hvis det kommer en ny krise.

– På kort sikt handler det om at det kan oppstå uheldige situasjoner, som for eksempel et tilbakeslag internasjonalt, som slår inn på norsk økonomi, der en må øke oljepengebruken for å hjelpe økonomien, sier Haugland.

– Truffet ganske godt

Men Siv Jensen syns ikke pengebruken bør trappes ned, selv om hun legger til grunn at veksten i norsk fastlandsøkonomi stiger til hele 2,7 prosent i 2019.

– Når har vel jeg sett at de aller fleste makroøkonomer som har kommentert på budsjettet mener det har vært riktig av regjeringen å legge an et nøytralt budsjett. Sånn sett tror jeg vi har truffet ganske godt, sier Jensen.

 – Hvor høy må veksten bli for at du skal kutte i pengebruken?

– Det tror jeg vi får komme tilbake til når problemstillingen materialiserer seg, sier finansministeren.

Les mer: Eksperter advarer: Oljefondet kan falle skikkelig

Lavere Oljefond-effekt

Regjeringen understreker likevel i Nasjonalbudsjettet for 2019 at Oljefondet ikke vil gi den samme drivkraften for norsk økonomi i årene fremover som det har gjort frem til nå.

«Det er ikke rom for den samme sterke veksten i bruk av oljeinntekter fremover som i perioden vi har bak oss», skriver regjeringen i 2019-budsjettet.

De siste 15 årene har regjeringen i snitt økt oljepengebruken med 0,3 til 0,4 prosent av økonomiens størrelse hvert år.

Saken fortsetter under annonsen.

Dersom bruken skal ligge mer i takt med fremtidig avkastning i fondet, vil den bare kunne øke med rundt 0,1 prosent av økonomiens størrelse hvert år, sier regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2019.

Anslår videre vekst

I sin planlegging for neste år legger Siv Jensen og regjeringen til grunn at Oljefondet fortsetter å styrke seg i årene som kommer. Fondet skal etter planen være verdt hele 8.700 milliarder kroner ved utgangen av 2018.

Men fondets verdi har i inneværende år variert mellom 7.900 milliarder og 8.700 milliarder kroner. Det viser at fondsverdien raskt kan endre seg.

Hvis kronen styrker seg eller globale børser faller, vil fondet kunne synke i verdi, noe som vil redusere antallet milliarder som er tilgjengelig til bruk i fremtidige budsjetter innenfor «taket» på tre prosent.

«Dersom kronen styrkes med for eksempel 10 prosent, eller fondet av en annen grunn skulle falle med 10 prosent, vil den avstanden vi nå har til 3-prosentbanen nær bli lukket», skriver regjeringen i budsjettet.

«Dersom fondet faller med for eksempel 25 prosent, som under finanskrisen, vil bruken av oljepenger bli liggende om lag 30 milliarder kroner over 3-prosentbanen», skriver regjeringen.

Da vil risikoen øke for at regjeringen må redusere utgiftene på statsbudsjettet.

Les mer: Advarer om denne statsbudsjett-grafen

Utsatt topp i pengebruk

Så langt har fondets uventet raske vekst hjulpet regjeringen, ved å gi rom for økt pengebruk.

«Da perspektivmeldingen ble lagt frem i fjor så det ut til at vi allerede hadde nådd toppen for bruk av oljeinntekter, målt som andel av økonomien, og at 3-prosentbanen ville være tilnærmet flat det neste tiåret», skriver regjeringen i budsjettet.

«Siden den gang har fondet økt noe mer enn ventet, og anslagene for fremtidige petroleumsinntekter er blitt oppjustert, slik at toppen nå er skjøvet litt ut i tid», legger regjeringen til.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå