– Må gjøres ordentlig

Snart kan Oljefondet få kjøpe seg inn i vind- og solkraftprosjekter for milliarder av kroner. Den økte risikoen er håndterbar, ifølge en rapport som legges frem fredag.


<p><b>TIDLIGERE KONFLIKTER:</b> Her bruker politiet pepperspray mot demonstranter mot infrastrukturprosjektet Dakota Access Pipeline i USA. Dette er ett av flere eksempler i en fersk rapport om hva Oljefondet bør gjøre for å unngå lignende hendelser knyttet til eventuelle fremtidige investeringer i infrastruktur. Fondet kan håndtere risikoen, ifølge rapporten, som er bestilt av Kirkens nødhjelp og Framtiden i våre hender.</p>

TIDLIGERE KONFLIKTER: Her bruker politiet pepperspray mot demonstranter mot infrastrukturprosjektet Dakota Access Pipeline i USA. Dette er ett av flere eksempler i en fersk rapport om hva Oljefondet bør gjøre for å unngå lignende hendelser knyttet til eventuelle fremtidige investeringer i infrastruktur. Fondet kan håndtere risikoen, ifølge rapporten, som er bestilt av Kirkens nødhjelp og Framtiden i våre hender.

I april åpnet finansminister Siv Jensen (Frp) en dør på gløtt for Oljefondet.

Hun ville nemlig vurdere om fondet skal få kjøpe fornybar infrastruktur som ikke er notert på noen børs.

Det betyr i så fall at fondet kan kjøpe seg direkte eierandeler for milliarder av kroner i større vind- og solparker – og dermed tjene penger på det pågående grønne skiftet.

Men store infrastrukturprosjekter kan også ha negative effekter, ved at de truer lokalmiljø og menneskerettigheter eller skaper politiske konflikter. Et relativt ferskt eksempel er striden rundt oljerøret Dakota Access Pipeline i USA.

– Er håndterbar

Men det er fullt mulig for fondet bygge opp kapasitet for å kunne håndtere denne typen risiko, ifølge en fersk rapport som konsulentselskapet The Governance Group har laget for Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender.

– Vår konklusjon er at det er risiko i denne aktivaklassen, men den er håndterbar. Vi mener at Oljefondet er egnet til å gjøre dette, sier daglig leder Joachim Nahem i The Governance Group til E24.

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender
Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender

– Det de må tenke er slik de har tenkt før, at her må man bygge opp et kompetansemiljø, og lære av andre som har gjort dette, som pensjonsfond i Danmark, USA og Canada, sier han.

Til å begynne med handlet Oljefondet bare med aksjer og rentepapirer, men i 2011 ble det åpnet for komplekse og omfattende kjøp av eiendommer i USA, Europa og Asia, særlig sammen med partnere. Dette har bidratt til å øke fondets stab fra 400 til rundt 600.

I et brev i desember 2016 pekte fondet selv på at infrastrukturinvesteringer vil kreve kapasitet, men ikke så mye som eiendomsinvesteringene, fordi man kan trekke på eksisterende kompetanse.

Klima og miljø

– Dette må gjøres ordentlig, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender til E24.

Organisasjonen ønsker å få på plass et mandat for investeringer i fornybar infrastruktur for Oljefondet.

Hvis fondet skal inn i dette feltet, må det sikre at det blir gjort for grundige undersøkelser og aktsomhetsvurderinger, etter dialog med sivilsamfunn og lokalsamfunn, og lære av eksisterende investorer på feltet, mener Riise.

– Investeringer i infrastruktur må gjøres på en forsvarlig måte. Klimakampen må ikke gå på bekostning av miljø og lokalbefolkning, og denne rapporten viser at det er mulig å få til begge deler, sier hun.

Rapporten presenteres på et arrangement i Oslo fredag, hvor spørsmålet om infrastruktur skal debatteres av stortingspolitikere og eksperter fra blant andre KLP og Norfund.

Regjeringen har tidligere fått kritikk for å ville begrense investeringene i fornybar infrastruktur ved å legge dem inn i mandatet for miljøvennlige investeringer. Mandatet er begrenset til mellom 30 og 60 milliarder kroner av Oljefondets totale beholdning på over 8.000 milliarder.

Les mer: Mener regjeringen begrenser Oljefondet på infrastruktur: – Forslaget er for dårlig

Omstridte eksempler

Rapporten går inn i noen av bekymringene som både Norges Bank og regjeringen har pekt på tidligere, nemlig at det kan ligge en omdømmerisiko i det å gå inn i store infrastrukturprosjekter i andre land, som ofte legger beslag på områder og ressurser, og kan true lokale interesser.

The Governance Group peker på omstridte prosjekter som Dakota Access Pipeline i USA, hvor den lokale urfolksstammen Standing Rock Sioux gikk til sak for å verne vannforsyning og kulturminner. Norske kapitalforvaltere som KLP solgte seg etter hvert ut av utbyggerselskaper som Philips 66 og Enbridge.

Rapporten viser også til urfolks klager på gjennomføringen av vannkraftprosjektet Cerro de Oro i Mexico, som førte til at prosjektet ble stanset og investorene tapte penger.

Rapporten peker dessuten på infrastruktur-hendelser som også rammer børsnoterte selskaper, som kollapsen i Morandi-broen i italienske Genova, som rammet Oljefondets aksjer i Atlantia SPA, samt bråket om utslipp av regnvann fra Norsk Hydros Brasil-anlegg Alunorte etter kraftig regnfall.

Også utfordringer i OECD

Innen fornybar energi peker rapporten fra The Governance Group på en omstridt vindpark utenfor de franske øyene Yeo og Normoutier, hvor utbyggeren Engie brukte 2,5 år på å bli enig med lokale fiskere og andre aktører.

Samiske interesser i svenske Jijnjevaerie klaget i 2012 norske Statkraft inn for OECDs kontaktpunkt, av frykt for at et vindprosjekt skulle ramme reindriften. Statkraft ble i 2016 enig med lokalbefolkningen om avdempende tiltak og kompensasjon, etter å ha vunnet frem overfor kontaktpunktet.

– Disse eksemplene viser at det finnes risiko uansett hvor du investerer. Det er en tanke om at du kan redusere risiko hvis du holder deg til OECD, men det er en sannhet med modifikasjoner. Også i land som Italia eller Norge kan det dukke opp konflikter, sier Nahem.

Norges Bank selv har sagt at det er naturlig å begrense investeringene i infrastruktur til ferdig utbyggede prosjekter i de mest utviklede landene i Europa, Nord-Amerika og Oceania, hvor det er velfungerende rettssystemer og man har erfaring med privat eierskap av infrastruktur.

Eier fornybarselskaper

Oljefondet er i dag investert i mange børsnoterte selskaper som jobber med fornybar infrastruktur.

Blant annet har fondet et eierskap på 1,1 prosent eller 2,09 milliarder kroner i den danske havvindgiganten Ørsted (tidligere Dong), og 2,79 prosent eller 3,4 milliarder kroner i vindturbinprodusenten Vestas.

Andre investorer har derimot tatt direkte eierskap i for eksempel vind- og solparker, ved å kjøpe for eksempel 50 prosent av et havvindprosjekt. Et ferskt tilfelle var da Ørsted nylig solgte halve det britiske Hornsea 1-prosjektet til Global Infrastructure Partners for hele 48 milliarder kroner.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå