Vil bruke finans til å kurere kreft

 MIT-professor mener Oljefondet burde investere i kreftforskning.


<p><b>SMARTING:</b> Andrew Lo er professor i finans ved prestisjetunge Massachusetts Institute og Technology i USA</p>

SMARTING: Andrew Lo er professor i finans ved prestisjetunge Massachusetts Institute og Technology i USA

– Det ligger en enorm kraft i finansielle instrumenter. Vi kan bruke denne kraften som et middel til å gjøre gode ting, og samtidig tjene penger på det, sier Andrew Lo til E24.

Han er professor i finans ved prestisjetunge Massachusetts Institute og Technology i USA, og gjestet NHH torsdag for å holde den årlige Karl Borch-forelesningen.

Lo mener flere av verdens store utfordringer, slik som å kurere ulike typer kreft og å finne nye energikilder, kan få en betydelig boost hvis man tar i bruk finansielle instrumenter for å finansiere forskning innenfor disse feltene.

– Nå som rentene verden over er rekordlave, er slike investeringer spesielt interessante. Investorer leter etter alternative steder å plassere pengene sine, sier Lo.

Vil lage kreft-gjeld

Forskning på medisiner mot kreft er kjennetegnet av tre faktorer, forklarer Lo. Det tar lang tid, det er dyrt, og det er svært lav sannsynlighet for suksess. Til gjengjeld er gevinsten for dem som lykkes veldig stort.

– Et typisk forsøk koster gjerne 200 millioner dollar, tar ti år å fullføre og har fem prosent sjanse for å lykkes. Men gevinsten for dem som lykkes er i snitt på 12,3 milliarder dollar, sier Lo.

– Dette er ikke en spesielt attraktiv investering. Det er alt for risikabelt, og mest sannsynlig taper du alt, sier Lo.

Men hvis man kan investere i flere forskjellige forsøk samtidig forandrer bildet seg fort. Jo flere uavhengige forsøk en investerer i samtidig, jo større er sjansen for at minst ett av de lykkes. Dermed faller risikoen for å tape pengene, og investeringen kan bli fornuftig.

– Hvis vi kan investere i 150 uavhengige forsøk samtidig, som hver har fem prosent sjanse for å lykkes, ville vi hatt 98 prosent sjanse for å lykkes med minst tre av medisinene, sier Lo.

Siden verdien av hver vellykkede medisin er hele 12,3 milliarder, vil tre godkjente medisiner gi en gevinst på 36 milliarder dollar. Med 150 uavhengige forsøk vil denne gevinsten altså slå til med en sannsynlighet på 98 prosent.

– Dette er langt mer interessant, slår Lo fast.

Større er billigere

Hvis man har råd til å gjennomføre 150 forsøk samtidig, blir altså risikoen for å feile, og dermed tape alle pengene sine, nesten borte. En risiko på to prosent for at noe går skeis er det mange som er villig til å ta.

Lo foreslår å utstede gjeldsobligasjoner basert på denne fremtidige gevinsten. Det vil si at man låner penger, betaler ut en rente underveis og så betaler man beløpet tilbake etter en bestemt periode.

Som med enhver investering er det en sjanse for at bedriften går konkurs, og man mister hele beløpet.

– Med 98 prosent sannsynlighet for å få pengene tilbake, ville man fått en enkel A rating hos ratingbyrået Moody’s. Det vil si at man kan låne ut pengene med en rente på 2,5 prosent, sier Lo.

– Med 2,5 prosent rente kan jeg av min 36 milliarder dermed låne 28 milliarder dollar i dag, i kontanter. Det er altså 28 milliarder som kan brukes på kreftforskning, konkluderer Lo.

Finansielle masseødeleggelsesvåpen

Dette var altså bare ved å utstede gjeld på lovnaden om en nesten garantert fremtidig tilbakebetaling. Hvis man tillater seg å bruke alle de andre triksene fra finansbransjen, slik som å forsikre seg mot tap gjennom kredittapsforsikringer (CDS) og lignende, mener Lo man kan hente inn enda mer finansiering.

– Men vent, var det ikke slike instrumenter som skapte finanskrisen i 2008, spør Lo seg selv.

– Jo, absolutt, og det er derfor jeg vet at dette vil la seg gjøre. Det var ikke det at disse instrumentene for å spre risiko ikke virket, men at de virket alt for bra, som skapte krisen, sier Lo.

– Du er ikke redd for å skape en boble på denne måten?

– Det vil alltid være en risiko for å skape en boble. Men i så fall vil vi kanskje ha kurert noen typer kreft på veien, i hvert fall, svarer Lo.

Oljefondet en perfekt kandidat

Lo forsikrer om at dette er ikke bare en teoretisk utopi. Den sveitsiske banken UBS har allerede opprettet et fond som investerer i kreftforskning, som nå forvalter verdier for tilsvarende 3,8 milliarder norske kroner.

Lo mener slike prosjekter burde være perfekte for store institusjonelle forvaltere, og trekker frem Oljefondet som eksempel.

– Dette fondet har veldig smarte folk, det har veldig mye penger, og de investerer med lang tidshorisont. I tillegg har de et mandat til å bry seg om sosiale konsekvenser og etikk. Så de ville vært en ideell investor, sier Lo.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå