Norges Bank slår tilbake etter kritikk

Det har tatt tid å utelukke «klimaverstinger» fra Oljefondet, men Norges Bank avviser kritikk om trenering. – Det er viktig at vi trår rett, sier visesentralbanksjefen.


<p><b>SLÅR TILBAKE:</b> Visesentralbanksjef Egil Matsen avviser at Norges Bank trenerer klimabaserte utelukkelser av selskaper fra Oljefondet, men erkjenner at det har tatt lang tid. Nå ber banken regjeringen om å avklare uenighetene med Etikkrådet om hva som egentlig skal til for å utelukke selskaper etter klimakriteriet.</p>

SLÅR TILBAKE: Visesentralbanksjef Egil Matsen avviser at Norges Bank trenerer klimabaserte utelukkelser av selskaper fra Oljefondet, men erkjenner at det har tatt lang tid. Nå ber banken regjeringen om å avklare uenighetene med Etikkrådet om hva som egentlig skal til for å utelukke selskaper etter klimakriteriet.

Norges Bank er uenig med Etikkrådet om hva som skal til for å utelukke «klimaverstinger» fra Oljefondets investeringer.

Nå ber Norges Bank om at regjeringen skal avklare denne uenigheten, ifølge et brev fra banken til Finansdepartementet torsdag.

I bankens møte 24. oktober i år ble det ikke fattet noen avgjørelse om utelukkelser av selskaper etter det nye klimakriteriet, til tross for at Etikkrådet har sendt over tre anbefalinger om klimabaserte uttrekk de siste 17 månedene.

Brevet skaper reaksjoner blant flere organisasjoner som har ventet på at banken skal gjøre sine første utelukkelser av klimahensyn.

WWF mener det er for dårlig at det tar så lang tid, Greenpeace kaller det skandaløst, og Framtiden i våre hender mener det begynner å ligne trenering.

Les mer: Uenighet om klima-utelukkelser i Oljefondet: – Begynner å ligne på trenering

Erkjenner lang tidsbruk

Visesentralbanksjef Egil Matsen har spesielt ansvar for Oljefondet, og han avviser i et intervju med E24 at banken trenerer uttrekkene av klimahensyn.

– Nei, det mener vi ikke. Vi erkjenner at dette har tatt lang tid, det er det ikke noen tvil om, sier Matsen.

– Men det må ses i lys av at dette var et nytt kriterium hvor vi ikke har noe erfaringsgrunnlag å se hen til andre steder. Her er det nybrottsarbeid som må gjøres av Etikkrådet og Norges Bank for å sikre en anvendelse av kriteriet som kan stå seg over tid, legger han til.

– Ikke en krangel

– Hva kan gå galt?

– Det som kan bli feil er at vi legger til grunn andre vurderinger enn det politiske myndigheter, altså Stortinget og regjeringen, har lagt til grunn når de innførte et atferdsbasert kriterium for utelukkelse av selskaper basert på utslipp av klimagasser, sier Matsen.

Visesentralbanksjefen forstår at organisasjonene er utålmodige etter avklaringer. Han sier at banken har diskutert saken med Etikkrådet i møter og brev gjennom hele perioden, uten å bli enige.

– Det er ikke en krangel, absolutt ikke. Dialogen vi har hatt med Etikkrådet har vært god. Jeg opplever at vi og Etikkrådet er enige om at det er krevende å finne en god anvendelse av kriteriet, sier Matsen.

– Det er Finansdepartementet som skal ta den endelige beslutningen, og vi mener det er viktig at vi trår rett, for de første beslutningene vil legge føringer for hvordan selskaper vil bli behandlet senere, sier han.

Dette er uenigheten

Det er spesielt to punkter hvor etikkrådet og Norges Bank er uenige, og hvor banken nå ber Finansdepartementet om avklaringer:

  • Norges Bank spør om høye klimautslipp i seg selv er nok til å utelukke selskaper, eller om det skal tas hensyn til selskapers atferd, for eksempel at de ikke overholder utslippsforpliktelser, ikke legger planer for å redusere utslippene, eller at de driver lobbyvirksomhet mot klimakrav
  • Norges Bank ber også departementet avklare om banken skal ta hensyn til om selskapene driver innenfor kvotesystemer eller systemer med skatter eller avgifter på CO2-utslipp når den vurderer utelukkelser
Etikkrådets vurdering

Etikkrådets leder Johan H. Andresen sier i en epost til E24 at Etikkrådet tar til etterretning brevet fra sentralbanken til Finansdepartementet

– Problemstillingene Norges Bank reiser er viktige, og vi ser frem til en snarlig avgjørelse som gjør det mulig for oss å operasjonalisere dette kriteriet og dermed ivareta vårt mandat, skriver Andresen.

Han viser ellers til et brev til Norges Bank den 12. juni i år, hvor Etikkrådet blant annet erkjenner at spørsmålet om kvotehandelssystemer har vært vanskelig.

Særlig EUs kvotesystem ETS skiller seg ut, og stigende kvotepriser i Europa kan tale for å ikke utelukke selskaper omfattet av ETS, ifølge brevet.

Samtidig finnes det ikke etablerte normer for å sammenligne selskaper som er omfattet av ulike klimakrav, og Etikkrådet syns det er vanskelig å legge til grunn at noen reguleringsregimer er akseptable mens selskaper med like store utslipp i andre regimer er uakseptable.

«Det ligger i vårt mandat at vi skal identifisere selskap med en grovt uetisk atferd, altså at grunnlaget for en utelukkelse er at selskapet kan lastes for sin atferd. Vi mener det er en risiko for at en beveger seg bort fra dette grunnprinsippet i slike tilfeller», skriver Etikkrådet.

«Etter en samlet vurdering har Etikkrådet derfor kommet til at det nå er vanskelig å legge avgjørende vekt på om et selskap er omfattet av et kvotehandelssystem eller andre reguleringsmekanismer», skriver rådet.

Når det gjelder selve utslippene, så baserer Etikkrådet sine råd om utelukkelser på om selskapets utslipp er stort, og klart større per produsert enhet enn andre sammenlignbare selskaper.

Rådet vurderer også om selskapet har konkrete, troverdige, tidfestede planer om å redusere utslippene. Det er ikke nok at det har et generelt mål om å kutte på sikt.

– Blir lagt merke til

Utviklingen av Oljefondets etiske regelverk følges tett av investorer og sivilsamfunnet, og det gir ekstra stor grunn til å legge planer som står seg over tid, påpeker Matsen.

– Det blir lagt merke til, de vurderingene og beslutningene som gjøres for Oljefondet når det gjelder uttrekk på etisk grunnlag. Det er en ekstra grunn til å være veldig nøye første gangen, sier han.

– Hva kan Siv Jensen gjøre for å skape felles forståelse?

– Vi ber departementet om presiseringer av disse to spørsmålene, om hvilken betydning reguleringssystemene selskapene er del av skal ha, og om det er utslippene i seg selv eller selskapenes opptreden som skal være avgjørende for spørsmålet om utelukkelse, sier Matsen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå