Oljefondet om investeringer i aksjer utenfor børs: – Kan være godt egnet

Norges Bank ber regjeringen åpne døren for at Oljefondet kan investere i aksjer utenfor børs, og antyder en ramme på opptil fire prosent av fondets verdi.


<p><b>GIR RÅD:</b> Oljefondet gir regjeringen råd om å tillate at Oljefondet også får investere i aksjer som ikke er børsnoterte. Mange selskaper henter nå kapital til å vokse andre steder enn i aksjemarkedet. Dette er en megler på New York Stock Exchange.</p>

GIR RÅD: Oljefondet gir regjeringen råd om å tillate at Oljefondet også får investere i aksjer som ikke er børsnoterte. Mange selskaper henter nå kapital til å vokse andre steder enn i aksjemarkedet. Dette er en megler på New York Stock Exchange.

Regjeringen har en tid vurdert å åpne denne døren for Oljefondet.

I dag er fondet bare investert i aksjer, obligasjoner og eiendom. Sier regjeringen og Stortinget ja, kan det også få investere i aksjeselskaper som ikke er børsnoterte, trolig i samarbeid med såkalte private equity-fond.

Dette vil i så fall bli det første nye investeringsuniverset som åpnes for fondet siden det begynte å investere i eiendom i 2011.

Nå har Norges Bank, som forvalter Oljefondet, gitt sine innspill til saken i et brev til Finansdepartementet.

Selv om Oljefondets leder Yngve Slyngstad tidligere har sagt at unoterte aksjer og infrastruktur ikke lenger er et så viktig spørsmål for fondet, gjentar sentralbanken nå sine tidligere råd om at fondet bør få gå inn i slike investeringer.

– Bankens råd er at departementet i definisjonen av investeringsuniverset åpner for investeringer i unoterte aksjer, skriver Norges Bank i brevet.

Banken tenker at slike investeringer hovedsakelig bør gjøres gjennom aktive eierfond, som ofte kalles private equity-fond eller oppkjøpsfond, og antyder at opptil fire prosent av fondets verdi kunne være en aktuell ramme.

Med dagens verdi utgjør det 340 milliarder kroner.

Selv om døren åpnes for slike investeringer, vil Oljefondet gå gradvis frem.

– En utvidelse av investeringsuniverset vil derfor ikke automatisk bety at banken kommer til å investere fondet i unoterte selskaper, skriver Norges Bank.

Regjeringen satte i august ned en ekspertgruppe som skulle se på saken, med førsteamanuensis Trond Døskeland ved Norges Handelshøyskole og professor Per Strömberg ved Stockholm School of Economics.

Spørsmålet kan bli en del av Stortingets behandling av den årlige stortingsmeldingen om Oljefondet til våren.

Les mer: Ekspertgruppe vurderer aksjekjøp utenfor børs: Kan øke Oljefondets kostnader

– Kan være godt egnet

Begrunnelsen i brevet er omfattende, men handler blant annet om at Oljefondet har en lang horisont og ikke trenger å ta ut pengene sine umiddelbart, men har råd til å sitte gjennom både opp- og nedturer.

– Fondets størrelse, langsiktige innretning og begrensede likviditetsbehov tilsier at fondet kan være godt egnet til å investere i unoterte aksjer, skriver Norges Bank.

– Et bredere investeringsunivers kan bety at fondet dessuten vil kunne investeres i andre typer selskaper enn de som er tilgjengelige i det noterte aksjemarkedet, skriver banken.

Økonomer som Knut Anton Mork har tidligere advart mot denne typen investeringer, som kan gjøre det mer uklart hva fondets penger brukes til.

Les mer: Tror Oljefondet kan utfordre Softbanks gigantfond

Advarsel: Høyere kostnader

Banken kommer også med en tydelig advarsel om at kostnadene kan øke:

– De direkte forvaltningskostnadene for unoterte investeringer er høyere. Det vil også kunne ta tid før vi kan vise til konkrete resultater fra investeringene, og det kan bli noe mer krevende å evaluere resultatene, skriver Norges Bank.

Fondet kan ifølge banken vente seg noe høyere avkastning ved å investere i oppkjøpsfond som eier aksjeselskaper utenfor børs enn det som er tilfelle for børsnoterte aksjer.

I 2011 skrev regjeringen i en stortingsmelding at slike investeringer ikke hadde gitt noen ekstra avkastning, men banken baserer seg på nye studier av historiske data som gir et mer positivt bilde av avkastningen fra oppkjøpsfond.

Børsnoterte aksjeselskaper må rapportere åpent i markedet etter klart fastsatte regler. Sentralbanken mener likevel at det er mindre forskjell på noterte og ikke-noterte aksjeselskaper enn før.

– For en stor, global aksjeinvestor som fondet fremstår skillet mellom noterte og unoterte selskaper som noe mindre tydelig enn tidligere, skriver Norges Bank.

Les mer: Har mistet interessen for infrastruktur: – Ikke veldig viktig for Oljefondet

Saken fortsetter under annonsen.

Henter penger andre steder

Bakteppet for sentralbankens vurdering er blant annet at mange selskaper har gått bort fra å være børsnoterte og hente inn kapital fra markedet, og heller henter pengene sine fra andre steder.

– I USA har antallet amerikanske børsnoterte selskaper falt med nesten 50 prosent siden fondet begynte å investere i aksjer. Vi finner den samme tendensen i Storbritannia, skriver fondet.

I resten av verden steg antallet børsnoterte selskaper frem til 2011, og siden har det falt svakt, ifølge Norges Bank.

Banken peker særlig på tre grunner bak nedgangen i børsnoteringer i USA:

  • Nye regler gjør at kostnadene ved å være børsnotert har økt, særlig for mindre selskaper
  • Selskaper slår seg sammen med andre fremfor å søke børsnotering, for å oppnå stordriftsfordeler og sikre seg ny teknologi
  • Over tid har selskapene fått tilgang til langsiktig risikokapital utenfor markedet, for eksempel fra statlige investeringsfond, institusjonelle investorer og aktive eierfond (private equity)

Andre institusjonelle investorer har i økende grad puttet penger inn i unoterte aksjer, påpeker Norges Bank. Statlige investeringsfond, en gruppe Oljefondet også tilhører, har i snitt 8,5 prosent av kapitalen sin i unoterte aksjer, opp fra 4 prosent i år 2000.

Oljefondet og Norges Bank har tidligere bedt om å få investere i unoterte aksjer og private equity, blant annet gjennom brev til Finansdepartementet i 2006 og 2010.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå