Oljefondet om strengere kullkrav: Kan gi økte kostnader

Norges Bank sier at strengere regler for utkastelse av kullselskaper kan øke Oljefondets kostnader. Fondet har økt antallet utelukkede kullselskaper til 71.


<p><b>SVARER OM KULL:</b> Oljefondet forklarer nå hvordan det går frem for å kvitte seg med kullaksjene, på spørsmål fra Finansdepartementet. Dette er RWEs kullkraftverk i tyske Niederaussem. Oljefondet kjøpte i høst flere aksjer i RWE.</p>

SVARER OM KULL: Oljefondet forklarer nå hvordan det går frem for å kvitte seg med kullaksjene, på spørsmål fra Finansdepartementet. Dette er RWEs kullkraftverk i tyske Niederaussem. Oljefondet kjøpte i høst flere aksjer i RWE.

I juni ba regjeringen om at Norges Bank skulle vurdere hvordan den har gått frem i arbeidet med å kaste ut kullselskaper fra porteføljen.

Det skjedde etter at Stortinget i år ba regjeringen om å vurdere om kullkriteriet er strengt nok.

Nå har Norges Bank kommet med sitt syn på saken.

Sentralbanken påpeker blant annet at at det er betydelige utfordringer knyttet til å samle inn informasjon om ulike selskapers kulleksponering.

I sitt svarbrev sier banken at en ytterligere innstramming av kriteriet for utelukkelse av kullselskaper vil kunne føre til at selskaper vil gå inn og ut av listen av utelukkede selskaper, noe som kan øke fondets kostnader.

 – Vi påpeker i det brevet at hvis terskelen blir senket for når en kullprodusent eller kraftprodusent omfattes av kriteriet, vil det kreve vesentlig mer ressursinnsats fra Norges Bank for å følge opp det kriteriet, sier visesentralbanksjef Egil Matsen til E24.

– Det er en påpekning vi syns det er riktig å gjøre når departementet vurderer disse terskelnivåene, sier Matsen.

Så langt har Norges Bank kastet ut kullselskaper i flere omganger. Ved utgangen av fjoråret hadde Oljefondet utestengt totalt 69 kullselskaper fra sin portefølje, ifølge fjorårets bærekraftsrapport.

Antallet utelukkede kullselskaper har nå økt til 71, ifølge Norges Bank. I tillegg er 15 selskaper satt til observasjon etter kullkriteriet, opp fra 13 ved årsskiftet.

Les mer: Storebrand utfordrer Oljefondet: Kaster ut flere kullgiganter

Kan gi høyere kostnader

Banken sier at slik kullkriteriet er utformet, med vekt på terskler og fremoverskuende vurderinger, krever det omfattende arbeid med informasjonsinnhenting og analyse.

«I tillegg retter kriteriet seg mot bransjer med betydelig omfang av selskapshendelser, slik som kjøp og salg av anlegg og datterselskaper, noe som gjør det nødvendig med kontinuerlig overvåking av markedet, også etter at selskaper er analysert og beslutninger fattet», skriver Norges Bank.

Banken sier at en innstramming av kullkriteriet vil kunne bli kostbar for fondet, fordi det vil kunne føre til at det må kjøpe seg inn og ut av en del aksjer, alt etter hvordan de forandrer seg.

«Vi vil i den sammenheng også fremheve at en eventuell senkning av kriteriets terskler vil bety at utfordringene nevnt over vil bli større og transaksjonskostnadene høyere, ettersom et høyere antall selskaper vil gå ut og inn av investeringsuniverset», skriver Norges Bank.

Fortsatt stor kullkapasitet 

Oljefondet har ekskludert selskaper som utvant rundt 1,4 milliarder tonn kull i fjor, mens selskaper som fortsatt eies av fondet produserte 430 millioner tonn kull i fjor.

«Basert på disse tallene kan det anslås at selskaper som står for 77 prosent av samlet utvinning av termisk kull er utelukket fra fondet eller satt til observasjon», skriver Norges Bank.

Oljefondet anslår de kraftselskapene som er utelukket eller satt til observasjon har en samlet kullkraftkapasitet på 574.000 megawatt, mens kraftselskapene som ikke er utelukket har samlet kullkraftkapasitet på 206.000 megawatt.

– For meg viser dette bare at det er på høy tid å stramme inn kriteriet. Det stemmer ikke at det er dyrt og vanskelig å utelukke flere selskaper, sier Martin Norman i Greenpeace til E24.

Han viser til at det finnes indekser Global Coal Exit List og Coal Swarm, som brukes av enkelte andre investorer.

– Det er ikke slik at man starter på null, sier Norman.

Slik går fondet frem

I sitt brev forklarer sentralbanken også hvordan Oljefondet har gått frem for å vurdere hvilke kullselskaper som skal kastes ut, etter at Stortinget først bestemte seg for å ekskludere kull.

– Første steg var å identifisere et univers av selskaper for videre datainnsamling og analyse, skriver Oljefondet.

Fondet snevret først inn oversikten fra 9.000 selskaper til bare 417 selskaper, ved å ta utgangspunkt i klassifiseringssystemet Industry Classification Benchmark (ICB).

«Av disse ble 216 selskaper identifisert for en mer grundig gjennomgang», skriver Norges Bank.

Krevende å finne info

Mens det ofte er nok å lese regnskapene for å kunne vurdere andelen termisk kull av utvinningen for gruveselskaper, er det ifølge sentralbanken mer krevende å finne ut hvor tung kulleksponeringen er i kraftselskaper.

Saken fortsetter under annonsen.

«For kraftproduksjon er det som regel nødvendig med mer analyse. Vi samler data fra en rekke kilder som dekker både salgsinntekter og mengden av kull som anvendes i kraftproduksjonen», skriver Norges Bank.

«Det er utfordrende å innhente god informasjon på tilstrekkelig detaljert nivå for operasjonaliseringen av kriteriet», legger banken til.

Oljefondet sier at det henter inn informasjon fra flere datakilder og leverandører, og systematiserer og lagrer dataene. I tillegg er det ofte nødvendig å kontakte selskapene selv for å finne ut av deres planer fremover.

«Etter datainnsamling, analyse og kontakt med selskaper utarbeider Norges Bank Investment Management tilrådinger som behandles av hovedstyret», skriver banken.

Utelukket fra 2016

Oljefondet har siden februar 2016 hatt som krav at det skal utelukke selskaper som får mer enn 30 prosent av sine inntekter fra kull til kraftproduksjon, eller som baserer 30 prosent eller mer av virksomheten på slikt kull.

Fondet skal også se på selskapets utsikter, så det er fortsatt rom for å eie selskaper som har planer om å nedjustere sitt eierskap i kull, eventuelt å øke sin virksomhet innen fornybar energi.

Oljefondet kan også benytte seg av muligheten til å sette selskaper til observasjon for å se utviklingen over tid, for eksempel hvis de har planer om kjøp eller salg av eiendeler som vil endre sammensetningen av selskapets energikilder.

Så sent som i høst har Oljefondet økt sitt eierskap i den tyske kullgiganten RWE, noe både miljøvernere og investoren Storebrand har vært kritisk til.

Les mer: – Direkte pinlig

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå