Oljefondet satser fortsatt tungt i Europa: – Har gått glipp av betydelig avkastning

Oljefondet eier teknologiaksjer for 100 milliarder mindre enn markedets størrelse skulle tilsi. – Vi har gått glipp av betydelig avkastning, sier fondets sjef.


<p><b>FOR LITE:</b> Oljefondet tjente gode penger på teknologiaksjene sine i fjor, men fortsatt eier fondet mindre teknologiaksjer enn det markedenes størrelse skulle tilsi. Årsaken er at fondet har som mandat å være tyngre investert i Europa enn det som ville være naturlig ut fra aksjemarkedenes størrelse. Dette er logoene til noen av de store amerikanske teknologiselskapene.</p>

FOR LITE: Oljefondet tjente gode penger på teknologiaksjene sine i fjor, men fortsatt eier fondet mindre teknologiaksjer enn det markedenes størrelse skulle tilsi. Årsaken er at fondet har som mandat å være tyngre investert i Europa enn det som ville være naturlig ut fra aksjemarkedenes størrelse. Dette er logoene til noen av de store amerikanske teknologiselskapene.

Teknologiaksjene gjorde det best av alle Oljefondets aksjer i 2017.

Avkastningen i denne sektoren var på hele 32,4 prosent, ifølge fondets årsrapport.

Dermed tjente Oljefondet gode penger på sine teknologiaksjer, som blant annet består av verdier for rundt 227 milliarder kroner i de fem største amerikanske teknologigigantene – Apple, Microsoft, Alphabet, Amazon og Facebook.

Men Oljefondet kunne ha høstet enda mer avkastning hvis det hadde fulgt markedenes størrelse slavisk.

Fondet hadde eid mye mer i teknologisektoren uten mandatet som pålegger det å satse tyngre i Europa enn det markedene størrelse skulle tilsi.

Ved utgangen av 2017 eide Oljefondet teknologiaksjer for rundt 101 milliarder kroner mindre enn det ville ha gjort uten overvekten i Europa.

Det kom frem i en rapport som direktør Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management la frem nylig, med detaljer om fondets avkastning og risiko i 2017.

– Det er helt klart at de selskapene som har gått desidert best de siste årene har vært store teknologiselskap. Og de er en mye større del av de amerikanske børsene enn de europeiske. Så vi har selvsagt gått glipp av betydelig avkastning, sa Slyngstad under fremleggelsen.

Det er Finansdepartementet som har bestemt at fondet skal investere relativt mer i Europa enn i andre regioner. Andelen av fondet som skal være investert i Europa har blitt redusert noe over tid.

 <p><b>PRESENTERTE RAPPORT:</b> NBIM-direktør Yngve Slyngstad</p>

PRESENTERTE RAPPORT: NBIM-direktør Yngve Slyngstad

Overvekt i finans

Den store vekten fondets mandat legger på Europa bidrar også til at Oljefondet er tyngre posisjonert i finanssektoren enn dette markedets størrelse skulle tilsi.

Fondet eier rundt 64 milliarder kroner mer i finansaksjer enn det ville ha gjort hvis det ikke var for overvekten i Europa, ifølge rapporten.

– Den store overvekten i Europa og den store undervekten i USA og Canada har, sett i ettertid, ikke vært noen god investeringsbeslutning, sier Slyngstad til E24.

Han viser til at veksten har vært god i mange amerikanske selskaper.

– Dette har vært drevet av den generelle meravkastningen i det amerikanske aksjemarkedet, men ikke minst og spesielt disse teknologiselskapene, og der igjen spesielt de største teknologiselskapene, som Google, Apple, Facebook og Amazon, sier han.

Hvis Oljefondets eiendeler var fordelt likt etter markedenes størrelse, ville Slyngstads aksjeposter i teknologigigantene trolig vært enda større enn 227 milliarder kroner.

– Eierandelen vår i snitt på alle verdens børser er jo 1,4 prosent i snitt. Og du kan se i årsrapporten at disse selskapene er rett under én prosent i snitt. Så vi snakker om i hvert fall femti prosent mer, sier Slyngstad.

Les mer: Oljefondet eier «for lite» i Google og Apple

Britisk og tysk overvekt

Skjevfordelingen mot Europa gjør blant annet at fondet eier aksjer for 219 milliarder kroner mer i Storbritannia, 139 milliarder kroner mer i Tyskland og 123 milliarder kroner mer i Frankrike enn det «skulle» ha gjort ut fra markedenes størrelse.

Tilsvarende eier fondet 877 milliarder kroner mindre i aksjer i USA og 52 milliarder kroner mindre i aksjer i Canada enn det markedenes størrelse skulle tilsi, ifølge tirsdagens rapport.

Dette er sammenlignet med FTSE Global All Cap-indeksen, som gir et slags bilde av de ulike aksjemarkedenes relative størrelse.

2017 var ikke det verste året å eie europeiske aksjer. Avkastningen på europeiske aksjer var i fjor på 21,4 prosent, mens nordamerikanske aksjer leverte en avkastning på 14,3 prosent.

På et pressemøte nylig utelukket Slyngstad ikke å gjøre en ny vurdering av om fondet fortsatt har behov for å være så tungt overvektet i Europa og undervektet i USA og Canada.

– Vi har ikke sendt noe råd til Finansdepartementet om det på mange år. Det var en diskusjon tilbake i 2010. Men det er ikke umulig at det kan være en hensiktsmessig problemstilling å se på en gang til, sa han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå