Oljefondets infrastruktur-planer: Vind og sol i USA og Europa

Norges Bank sier at risikoen knyttet til investeringer i fornybar infrastruktur har blitt mindre. Oljefondet anbefaler særlig vind- og solkraft i Europa og USA.


<p><b>NYE INVESTERINGER:</b> Oljefondet er klar til å investere i fornybar infrastruktur hvis Stortinget sier ja neste år. Ifølge Norges Bank er det vind- og solprosjekter i modne markeder i USA og Europa som er mest aktuelle til å begynne med, i samarbeid med erfarne partnere. Dette er danske Ørsteds havvindprosjekt Burbo Bank, hvor halvparten eies av det danske pensjonsfondet PKA samt Kirkbi AS, som også er eier av leketøysprodusenten Lego.</p>

NYE INVESTERINGER: Oljefondet er klar til å investere i fornybar infrastruktur hvis Stortinget sier ja neste år. Ifølge Norges Bank er det vind- og solprosjekter i modne markeder i USA og Europa som er mest aktuelle til å begynne med, i samarbeid med erfarne partnere. Dette er danske Ørsteds havvindprosjekt Burbo Bank, hvor halvparten eies av det danske pensjonsfondet PKA samt Kirkbi AS, som også er eier av leketøysprodusenten Lego.

Tidligere i år sa Solberg-regjeringen at den vurderte å la Oljefondet få investere i infrastruktur for fornybar energi.

Det vil si at fondet skal få kjøpe seg direkte inn i sol- og vindkraftanlegg som ikke er børsnotert, som for eksempel britiske havvindparker – et voksende marked der aktører som Equinor, Statkraft og danske Ørsted har boltret seg de siste årene.

I sommer ba Stortinget regjeringen om å komme tilbake med et konkret forslag til mandat for slike investeringer til neste år, og Finansdepartementet ba deretter Norges Bank om nye råd om hvordan dette kunne gjøres.

Nå har Norges Bank svart på regjeringens spørsmål, og banken sier at risikoen knyttet til slike investeringer har gått ned på grunn av at markedet for fornybar energi har modnet og endret seg.

– Vi har tidligere vurdert infrastruktur på generell basis, og denne gangen var spørsmålene fra departementet å vurdere om infrastruktur for fornybar energi kan være en aktuell aktivaklasse for fondet, sier visesentralbanksjef Egil Matsen til E24.

Ser til USA og Europa

I sitt svarbrev beskriver banken hvordan det vil gå frem for å kjøpe fornybar infrastruktur, og trekker frem sine foretrukne energiformer og geografiske områder.

«Fondets størrelse og begrensede likviditetsbehov vil kunne gi banken et fortrinn i prosjekter med store kapitalbehov. Investeringer i sol- og vindparker fremstår i dag som de mest aktuelle mulighetene», skriver Norges Bank.

«Vi finner de fleste store prosjektene på disse områdene i Europa og USA. I disse regionene er stadig flere prosjekter innenfor fornybar energi lønnsomme uten subsidier», legger banken til.

Redusert risiko

Norges Bank peker også på at det har blitt etablert rammeverk som legger til rette for langsiktige kraftavtaler med fastsatte priser, en utvikling som innebærer noe lavere regulatorisk og politisk risiko for investorene.

«Dette er to typer risiko som ble særlig vektlagt da departementet besluttet å ikke åpne for investeringer i unotert infrastruktur i 2016 og 2017», skriver Norges Bank.

Fondet sier også at det ønsker å gå gradvis frem, og at det er naturlig for institusjonelle investorer å gjennomføre investeringer sammen med partnere med operasjonell og teknisk kompetanse innen segmentet.

Flere investorer har for eksempel gjort større milliardavtaler med danske Ørsted, og typisk kjøpt seg inn med 50 prosent i et havvindprosjekt.

Les mer: Kostnadsfallet fortsetter: Snart er fornybar billigst

«Det vil i første omgang være aktuelt å vurdere prosjekter med relativt lav markedsrisiko og operasjonell risiko i utviklede markeder», skriver banken.

Tar større markedsandeler

Verdien av de årlige globale investeringene i fornybar energiproduksjon har ligget stabilt på omkring 300 milliarder dollar siden 2012, og fornybar energiproduksjon utgjør en stadig større andel av samlet energiproduksjon, påpeker banken.

«Dette skyldes at kostnadene for installasjon og drift har falt markant og at kapasiteten per dollar investert derfor har økt betraktelig», skriver Norges Bank.

Les mer: Kostnadsfallet fortsetter: Snart er fornybar billigst

Regjeringen har sagt at Oljefondet bør holde disse investeringene innenfor de miljørelaterte mandatene i fondet, hvor investeringsrammen bare er på 30 til 60 milliarder kroner, eller godt under én prosent av fondets størrelse.

«Norges Bank mener at den øvre rammen for disse mandatene bør i så fall økes, for at banken skal kunne gjennomføre slike investeringer med samme krav til avkastning og risiko som fondets øvrige investeringer», skriver banken.

Oppgir ikke noe beløp

Visesentralbanksjef Egil Matsen sier at banken ikke har sagt noe konkret om hvor mye fondets miljømandater bør økes med. Men han påpeker at de økte kostnadene ved slike investeringer gjør at beløpet bør bli større enn i dag.

– Vi skriver at det vil være noen kostnader ved å sette opp organisasjonen og starte investeringer i fornybar energi, så beløpsgrensen må i hvert fall være såpass stor at det kan forsvare det å pådra seg de faste kostnadene som følger av det å begynne med en ny aktivaklasse, sier Matsen.

I sitt brev sier også Norges Bank at det kan bli aktuelt å bruke mye av pengene innen de miljørelaterte mandatene til fornybar energi. Det kan i så fall bety at fondet vil selge seg ned i andre «grønne» investeringer.

«På sikt kan det være aktuelt at en vesentlig del av denne rammen vil brukes til investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi», skriver banken.

Det er fullt mulig for fondet bygge opp kapasitet for å kunne håndtere denne typen risiko, sa konsulentselskapet The Governance Group nylig i en rapport laget for Kirkens Nødhjelp og Framtiden i våre hender.

Les mer: Mener Oljefondet kan håndtere risikoen: – Må gjøres ordentlig

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå