Tusenvis av selskapsmøter hvert år: Vil vite hva Oljefondet oppnår

Oljefondet stiller klare krav til selskaper om klima, skatt og anti-korrupsjon. Nå vil flere organisasjoner vite mer om hva fondet oppnår i sin dialog med selskapene.


<p><b>ØNSKER SVAR:</b> Flere organisasjoner mener Oljefondets rapporter er for lite konkrete om dialogen med selskaper om skatt, klima og vannforbruk. De ber Stortinget stille strengere krav til rapporteringen. Dette er sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og NBIM-direktør Yngve Slyngstad, som forvalter fondet.</p>

ØNSKER SVAR: Flere organisasjoner mener Oljefondets rapporter er for lite konkrete om dialogen med selskaper om skatt, klima og vannforbruk. De ber Stortinget stille strengere krav til rapporteringen. Dette er sentralbanksjef Øystein Olsen (t.v.) og NBIM-direktør Yngve Slyngstad, som forvalter fondet.

De siste årene har Norges Bank Investment Management utarbeidet en rekke forventningsdokumenter, med klare krav til selskapene det eier.

Fondet har utarbeidet slike dokumenter om klima, barns rettigheter, anti-korrupsjon og vannbruk, og har blant annet tatt tydelig til orde for at selskaper skal være ansvarlige og betale skatten sin der pengene er tjent.

Men flere organisasjoner sier at det er vanskelig å vite hvordan fondet følger opp disse målene i praksis, i de mange møtene det har med ulike selskaper.

– Det er helt umulig for oss å jobbe med dagens rapportering, sier leder Petter Slaatrem Titland i Attac til E24.

– Vi vil gjerne være positive til fondets forventningsdokument, men det er vanskelig så lenge de brukes slik de gjør nå. Jeg har lest Oljefondets rapporter i flere år, og jeg vet ikke om jeg gidder å lese dem lenger. De hjelper ikke oss som vaktbikkjer og sivilsamfunn, sier han.

Ønsker loggføring

Titland sier at han først og fremst henvender seg til politikerne, ikke til fondet.

Han mener Stortinget bør sikre at samfunnet får vite mer om hvordan fondet bruker forventningsdokumentene sine, og hva som er resultatet av samtalene med selskapene.

– Fondet kunne ha loggført temaene de tok opp, hvilke forventninger det har til fremgang, og hvilke selskaper det gjelder. Det er det vi vil ha, sier han.

Blant lignende fond regnes Oljefondet allerede som svært åpent, siden det offentliggjør sine beholdninger årlig og legger frem rapporter om sin dialog med selskaper.

Men flere representanter for sivilsamfunnet mener det er vanskelig å ha oversikt over resultatene av selskapsdialogen.

Etterlyser oversikt over effekten

– Spørsmålet er om dette virker, og det vet vi ikke, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace Norge.

Han mener at NBIMs forventningsdokumenter kan bidra til å sette en global standard på områder hvor det ennå ikke finnes slike standarder, og bidra til at selskapene strekker seg.

– Jeg håper Stortinget kan be om en oversikt over hvilken effekt dialogen har hatt innen klima, barnearbeid, vannforbruk og de andre prioriterte områdene, sier Gulowsen.

Han har forståelse for at Oljefondet ikke vil røpe alt som diskuteres med selskapene, men sier at det bør være mulig å rapportere på en anonymisert måte, for eksempel ved et slags poengsystem.

Har solgt 216 selskaper

Oljefondet tar i noen tilfeller konsekvensene av at selskapene ikke har tilfredsstillende svar til fondet. De siste årene har det solgt seg ut av 216 selskaper, etter å ha vurdert risikoen knyttet til styringen av selskapene, miljø og sosiale forhold.

Disse nedsalgene kommer i tillegg til Stortingets vedtak om å selge kullselskaper og hovedstyrets vedtak om å selge selskaper av etiske grunner basert på anbefalinger fra Etikkrådet, som for tiden ledes av Ferd-eier og investor Johan H. Endresen.

Direktør Yngve Slyngstad i NBIM sa tidligere i år at fondet trolig har kvittet seg med de fleste «verstingene», og at det kan bli færre slike risikobaserte nedsalg fremover. Det ble bare gjort seks nedsalg i 2017.

Les mer: Færre nedsalg i Oljefondet: Har kvittet seg med «verstingene»

Rapporterer få detaljer

I fjor hadde Oljefondet 3.252 møter med 1.380 selskaper. I 1.737 av møtene tok fondet opp selskapsstyring, miljø eller sosiale forhold. Fondet hadde 139 møter på styrenivå.

Oljefondet rapporterer hvert år om antallet møter, men gir få detaljer om hvilke enkeltselskaper det er snakk om, hvilke temaer de snakket om, og hva dialogen førte til.

Fondet har vært noe mer konkret i rapporten om ansvarlige investeringer for 2017. Der oppgir fondet at det snakket med Shell om oljeutslipp i Niger-deltaet i 2013, at det snakket med selskapet Ferrovial om migrantleire i 2016 og at det snakket med ExxonMobil om klimastrategi i 2017.

– NBIM skal ha ros for sin dialog og involvering av sivilsamfunnet. Men et samlet sivilsamfunn syns det er et stort forbedringspotensial i NBIMs årsrapport om ansvarlige investeringer. Det er ikke alltid så lett å forstå hva de tar opp med selskapene, sier seniorrådgiver Else Hendel i WWF.

Dette er noe sivilsamfunnet har tatt opp med NBIM igjen og igjen, sier hun.

Partier ønsket mer rapportering

Denne uken banket Stortingets finanskomité gjennom årets behandling av Oljefondets forvaltning. SV, MDG og Rødt foreslo at Norges Bank skulle loggføre og offentliggjøre møter med selskaper og temaene som tas opp, og vurdere resultatene av dialogen.

Partiene sier at fondets rapportering om klimarisiko er et eksempel til etterfølgelse.

«Her er det målbare og metodisk etterprøvbare kriterier som ligger til grunn. Et lignende rapporteringsregime er nødvendig på feltene skatt, vann, menneskerettigheter og barns rettigheter», skriver partiene.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå