Varsler kamp mot korrupsjon

Oljefondet vil kjempe hardere mot korrupsjon, og har nå utarbeidet krav til de mange tusen selskapene hvor det eier aksjer.


<p><b>STILLER KRAV:</b> Direktør Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management vil stille krav til selskaper om gode tiltak mot korrupsjon.</p>

STILLER KRAV: Direktør Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management vil stille krav til selskaper om gode tiltak mot korrupsjon.

For fjerde gang legger Oljefondet frem en rapport om ansvarlig forvaltning.

Der sier fondet at det kastet ut seks selskaper i fjor på grunn av risiko, og til sammen er 216 selskaper kastet ut siden 2012.

Les mer: Oljefondet kvittet seg med seks selskaper

Disse nedsalgene kommer i tillegg til de mange selskapene som er utestengt på grunn av Oljefondets etiske regler, som bestemmes av Norges Banks styre etter råd fra Etikkrådet.

Tirsdag presenterer fondet også nye krav til selskapers arbeid mot korrupsjon.

Fondet sier at styrene i store og små selskaper må lage tydelige retningslinjer og gjøre tiltak for å sikre at korrupsjon ikke forekommer.

Disse forventningene presenteres i form av et såkalt «forventningsdokument» som fondet presenterer til selskapene det eier.

– Vi ønsker å sende et tydelig signal om at vi forventer at alle selskaper vi er investert i har gode anti-korrupsjonstiltak på plass, sier direktør Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management.

Les mer: Vil forbedre valutamarkedet: Krever åpenhet fra storbankene

– Dette er et styreansvar, understreker Slyngstad.

Stiller konkrete krav

Norges Bank forvalter Oljefondet, som i skrivende stund er verdt 8.100 milliarder kroner, og er avhengig av at selskaper velger bærekraftige løsninger så de kan skape verdier over tid.

Dette er noen av kravene fondet stiller i det nye dokumentet:

  • Styret skal sikre at tiltak blir iverksatt for å avdekke og håndtere korrupsjon
  • Selskapene må aktivt søke å avdekke korrupsjonsrisiko og gi mulighet for anonym varsling
  • Selskapene må rapportere om arbeidet med anti-korrupsjon og samarbeid med reguleringsmyndigheter

Stilte nylig skattekrav

De siste årene har fondet tatt en rekke initiativer mot uheldig praksis. Blant annet har det sendt brev til de 500 største selskapene det eier for å be dem betale skatt der pengene er tjent. Det har fått svar fra 50 av dem.

Les mer: Oljefondet krever skattesvar

– Vårt arbeid med internasjonale standarder er en viktig del av ansvarlig forvaltning. Vi har i 2017 uttrykt våre forventninger til multinasjonale selskaper om at de har en formålstjenlig, veloverveid og åpen skattepraksis, sier Slyngstad.

Selv møter Slyngstad hvert år mellom 50 og 100 styreledere og konsernsjefer i selskaper hvor Oljefondet har store eierskap, som oljeselskaper, banker og teknologiselskaper. Da tar han opp hvilke forventninger fondet har til dem.

Les mer: Frykter neste finanskrise kan bli verre

Trenger å vurdere risiko

Fondets forvalter NBIM understreker at selskaper og investorer blir mer bevisste på globale utfordringer som kan påvirke avkastningen.

Slyngstad mener det er viktig at selskapene oppgir data om bærekraft slik at investorene kan analysere risikoen.

– Data om selskapsstyring og bærekraft kan påvirke våre investeringsbeslutninger. Vårt mål er å redusere fondets risiko. Vi ønsker at selskaper skal gå fra ord til tall, slik at vi kan få en bedre forståelse av finansielle muligheter og risikoer, sier Slyngstad.

Les mer: Vil forenkle lederlønningene

Krever åpenhet

Oljefondet har tidligere laget forventningsdokumenter om blant annet klima, barnearbeid og vannforbruk.

Ut over det har NBIM også engasjert seg i en rekke høringer og prosesser for å lage bedre regler for selskapers rapportering.

Blant annet har Oljefondet krevd økt åpenhet i valutamarkedet, slik at kundene kan ettergå storbankene og unngå å betale for mye.

Les mer: Oljefondet kritisk til «Aramco-regler»

Systemet for å fastsette sjefslønninger bør forenkles, mener Oljefondet. Det ønsker ordninger som belønner langsiktige ledere.

Fondet engasjerte seg også da Storbritannia vurderte en ny type børsnotering med svakere krav om åpenhet, trolig for å lokke til seg Saudi Aramco. Oljefondet fryktet da for aksjeminoritetens rettigheter.

Oljefondet har også bedt FTSE Russell samt Dow Jones-indeksen om å ikke liste Snapchat-eier Snap, Inc. i sine indekser fordi aksjonærer ikke har stemmerett.

Les mer: Oljefondet kritisk til Snap – igjen

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå