Nå skal utbyttemilliardene betales ut

Milliarder blir delt ut til små og store aksjonærer på Børsen. Se listen over utbytteaksjene her. 


<p><b>OSLO BØRS:</b> Flere av selskapene notert på Oslo Børs gir ut utbytte til aksjonærene. Denne våren utbetaler selskapene små og store beløp til selskapenes aksjonærer.</p>

OSLO BØRS: Flere av selskapene notert på Oslo Børs gir ut utbytte til aksjonærene. Denne våren utbetaler selskapene små og store beløp til selskapenes aksjonærer.

Også denne våren kommer selskapene på Oslo Børs til å betale ut milliarder av kroner til storaksjonærer, småinvestorer og staten. 

Utbytte er en utbetaling til alle som eier aksjer i et selskap. Om selskapet har gått med overskudd, kan det velge å dele ut hele eller deler av dette overskuddet til aksjonærene sine.  

Det er særlig egenkapitalbevisene til landets sparebanker som gir gode utbetalinger, men flere av selskapene har høye utbytteutbetalinger (Se faktaboks lengre ned i saken). 

Bjørn Erik Sættem er spareøkonom i Nordnet.
Bjørn Erik Sættem er spareøkonom i Nordnet.

Spareøkonom Bjørn Erik Sættem i Nordnet sier til E24 at han anbefaler småsparere å investere i utbytteaksjer, og peker på blant annet lavere risiko.

– Utbytteaksjer egner seg fint som en del av en aksjeportefølje for småsparere. De fleste utbytteaksjer er trauste og solide verdiselskaper som leverer stabile overskudd - og dermed stabile utbytter, sier Sættem.

– Dette er selskaper som svinger mindre i verdi enn gjennomsnittet på børsen.  

Spareøkonomen peker også på at historikk viser at utbytteaksjer ikke nødvendigvis gir høyere avkastning enn markedet for øvrig, men at de har en lavere risiko. 

– Dermed blir den risikojusterte avkastningen bedre - og det er gunstig, sier han.

Les ogsåSpotify før børsnotering: – Aksjekursen kan falle mye og fort

Skiller mellom to ulike utbytteselskaper

Spareøkonomen mener man kan dele opp utbytteaksjene i to, og den ene kategorien har langt høyere risiko enn den andre. 

– Den ene kategorien er stabile selskap, som ikke påvirkes i veldig stor grad av konjunkturer og sykluser, for eksempel matvarer. Disse selskapene har ofte en sunn utbytte-policy, hvor noe av overskuddet går til å betale ut utbytte, og noe blir i selskapet slik at de er robuste og kan gjøre investeringer. 

Den andre kategorien Sættem nevner har derimot langt større risiko. 

– Det er de som jakter utbytteaksjer, som betaler ut «rubbel og bit» av overskuddet i utbytte, sier han.

– Selskapene er i tillegg ofte høyt belånt, slik at utbyttene kan bli veldig bra i gode tider. Disse selskapene har langt høyere risiko enn selskaper i den første kategorien.

Økonomen nevner Fredriksen-selskapet Seadrill som et godt eksempel på slike selskaper.

Les også105 år etter første børsnotering: Nå er Elkem på børs igjen

Milliardutbytte til storaksjonærene

Det finnes flere storinvestorer på Oslo Børs, og en av dem er Norges rikeste mann.

Gustav Magnar Witzøe er bare i midten av 20-årene, men eier sammen med familien over halvparten av lakseoppdretteren SalMar gjennom investeringsselskapet Kverva.

Witzøe overtok familieformuen fra sin far Gustav som etablerte selskapet på begynnelsen av 90-tallet. 

Med en eierandel på 53,4 prosent av alle aksjene i selskapet, kan man regne seg frem til en utbetaling til investeringsselskapet på hele 1,15 milliarder kroner.

Laksearvingen har brukt noe av gevinsten på å investere i norske oppstartsbedrifter, deriblant videoappen Gobi. 

Utbytteutbetalingene til selskapet har økt betraktelig de siste ti årene.

Selskapet har gitt ut utbytte hvert år, og ga i mai 2008 ut en utbetaling på 1,10 kroner per aksje. I 2011 var utbetalingen på fire kroner og ifjor var den på 12 kroner.

For 2018 ligger utbetalingen på hele 19 kroner. 

 <p><b>LAKSEARVING:</b> Gustav Magnar Witzøe eier nærmere 90 prosent av alle aksjene i Kverva, selskapet som har over halvparten av aksjene i lakseoppdretteren SalMar.</p>

LAKSEARVING: Gustav Magnar Witzøe eier nærmere 90 prosent av alle aksjene i Kverva, selskapet som har over halvparten av aksjene i lakseoppdretteren SalMar.

Storaksjonær i Orkla, Stein Erik Hagen, kan også være fornøyd med utbytteutbetalingen i år. Investeringsselskapet Canica sitter med litt over 19 prosent av aksjene i selskapet. Hagen har ti prosent av aksjene, og de tre barne sitter med 30 prosent hver. 

Saken fortsetter under annonsen.

Utregningen viser omkring 500 millioner kroner i utbytte for familien før skatt.  

Merkevare- og investeringselskapet har gitt ut et årlig utbytte over lengre tid, og har dessuten utbetalt ekstraordinære utbytter. 

I forbindelse med at selskapet solgte sin eierandel i aluminiumselskapet Sapa til Norsk Hydro, utbetalte Orkla ut et utbytte på 5 kroner per aksje. 

 <p><b>AKER</b>: Selskapet ble etablert for 14 år siden, og har Kjell Inge Røkke som styreleder og storaksjonær. </p>

AKER: Selskapet ble etablert for 14 år siden, og har Kjell Inge Røkke som styreleder og storaksjonær. 

Investeringsselskapet Aker, der Kjell Inge Røkke (gjennom TRG Holding) eier nærmere 67 prosent av aksjene, har årlig gitt ut store utbytter. 

I år kan utbetalingen til aksjonærene bli hele 18 kroner per aksje. Utregninger viser at det gir Røkkes investeringsselskap nærmere 900 millioner kroner mer på kontoen. 

Aker har eierandeler i flere selskaper som gir utbytteutbetalinger, deriblant oljeserviceselskapet Aker Solutions, ingeniørbedriften Kværner, shippingselskapet Ocean Yield og oljeselskapet Aker BP. 

 <p><b>STIFTELSENE</b>: Det finnes flere norske stiftelser som eier større aksjeposter på Oslo Børs. Deres rolle er å gi ut penger til gode formål, for eksempel å gi støtte til utstyr for den lokale speidergruppen eller skolekorpset. </p>

STIFTELSENE: Det finnes flere norske stiftelser som eier større aksjeposter på Oslo Børs. Deres rolle er å gi ut penger til gode formål, for eksempel å gi støtte til utstyr for den lokale speidergruppen eller skolekorpset. 

Det er ikke bare privatpersoner og utenlandske investorer som er storaksjonærer på Oslo Børs. 

Den norske stat og norske kommuner eier omkring en tredjedel av alle aksjene på børsen, viser tall fra Oslo Børs i 2017. Mye av årsaken er statens eierskap i blant annet Statoil, DNB, Kongsberg Gruppen og Norsk Hydro, samt Folketrygdfondets investeringer i flere av selskapene.  

På selskapenes aksjonærliste finner vi imidlertid også flere stiftelser. 

Gjensidigestiftelsen eier over 62 prosent av forsikringsselskapet, og nyter godt av høye utbytteutbetalinger. 

Gjensidige betaler ut 7,10 kroner per aksje til aksjonærene, noe som gir stiftelsen 2,2 milliarder kroner i utbytter fra selskapet. 

Sparebankstiftelsen DNB sitter med nærmere 8 prosent av aksjene i storbanken, og er med selskapets andre største eier etter staten. 

DNB har foreslått å øke utbyttet til aksjonærene fra 5,70 til 7,10 kroner per aksje mot året før, noe som gir penger inn på konto for stiftelsen. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå