Oslo Børs' styreleder: – Aksjonærene har gjort det de har gjort

Initiativtageren bak auksjonsprosessen som styret ikke ble informert om, avviser at det er snakk om et aksjonæropprør. 


<p><b>KJØPSOBJEKT:</b> Euronext ønsker å kjøpe Oslo Børs VPS for 6,24 milliarder kroner. Styret har igangsatt tiltak for å være sikre på at det er den beste prisen man kan få. </p>

KJØPSOBJEKT: Euronext ønsker å kjøpe Oslo Børs VPS for 6,24 milliarder kroner. Styret har igangsatt tiltak for å være sikre på at det er den beste prisen man kan få. 

En aksjonærgruppe som til sammen sitter på 45,5 prosent av aksjene i Oslo Børs VPS, engasjerte før jul meglerhuset Carnegie som deretter gjennomførte en «kompakt auksjonsprosess».

Dette var en budrunde som hverken konsernsjef Bente Landsnes eller styreleder Catharina Hellerud ble informert om før det var klart at Euronext hadde gått seirende ut og at et milliardbud nå står på trappene. 

Catharina Hellerud bekrefter det Bente Landsnes har sagt tidligere, at budet kom overraskende på henne og resten av styret. 

– Opplever du at aksjonærgruppen har gått bak ryggen på styret? 

– Vi har jevnlig dialog med forskjellige eiergrupper i selskapet. Noen aksjonærer har nå valgt å igangsette denne prosessen. De har gjort det de har gjort. 

– I hvilken grad har dere opplevd press fra ulike aksjonærer om at dere i styret skal innlede en salgsprosess? 

– Vi forsøker å lytte hele tiden. Vi skal ta hensyn til aksjonærfellesskapet og hvordan vi best kan ivareta deres interesser. 

 <p><b>STYRELEDER</b>: Catharina Hellerud, konserndirektør i Gjensidige og styreleder på Oslo Børs.</p>

STYRELEDER: Catharina Hellerud, konserndirektør i Gjensidige og styreleder på Oslo Børs.

Fredag sendte Oslo Børs VPS ut en melding der går frem at de inviterer til en ny budrunde på aksjene i selskapet. Bakgrunnen er at styret er blitt gjort kjent med at det finnes interessenter som ikke deltok i auksjonsprosessen som Carnegie gjennomførte.

Aksjonæropprør?

Børskommentator Thor Christian Jensen i Dagens Næringsliv har slått fast at det hele må betraktes som et «klassisk aksjonæropprør» og en «dyp mistillit mot ledelse og styre», anført av Incentive-forvalter Svein Høgset.

Til E24 sier Høgset det følgende om saken: 

«Vi har under de siste tre årene hatt god, tett dialog med både aksjonærer, styre og ledelse i Oslo Børs VPS Holding. Imidlertid stemmer det at vi for en stund siden utfordret styret og ledelsen om mulige strategiske veivalg.

Vårt syn har lenge vært at det er stor risiko for at Oslo Børs og VPS på sikt blir marginalisert dersom selskapet forblir uavhengig, noe som vil være skadelig for norsk næringsliv, for markedsplassen Oslo Børs og også for selskapets aksjonærer. 

I diskusjoner med andre aksjonærer kom det frem at et bredt flertall av eierne delte denne oppfatningen. Styret mente imidlertid at dette var et eierspørsmål snarere enn en prosess styret eller ledelsen skulle initiere. Vi tok dermed initiativet til den grundige prosessen som ledet til Euronexts interesse for selskapet.»

Arendals Fossekompani, som sitter med rett under fem prosent av aksjene i Oslo Børs VPS, er også blant aksjonærene som har gitt forhåndsaksept på budet fra Euronext. Konsernsjef Jarle Roth sier til E24 at de tror Euronext kan bli en god eier, og at de basert på sin egen verdivurdering fant prisen akseptabel.

– Vi har ikke vært en del av selve prosessen, men fikk et tilbud og inntrykk av at det var gjort en ryddig prosess. I det legger jeg at alle aktuelle kjøpere er forespurt og har fått tid og anledning til å gjøre en vurdering, sier Roth.

– Har det vært et aksjonæropprør?

– Det er jo noen som tok initiativet, og jeg vil ikke karakterisere hva de har gjort, men de tok i hvert fall et initiativ, sier konsernsjefen.

DNB og KLP på vippen

Dette er ikke første gang Oslo Børs VPS' eierskap har vært et hett tema blant ledelse, styre og aksjonærer. Da Nasdaq gjorde et fremstøt i 2016, satt DNB og KLP foten ned. Dette er Oslo Børs VPS' største aksjonærer som til sammen eier omtrent 30 prosent av selskapet. 

E24 er gjort kjent med en oppfatning om at styret i selskapet har lagt uforholdsmessig stor vekt på standpunktene til DNB og KLP – og at det beste ville vært om styret hadde tatt til seg situasjonen for lenge siden og anerkjent at et flertall av aksjonærene ønsker at de skulle finne en kjøper.

Tanken er at dette potensielt kunne sørget for et høyere bud – ved at for eksempel Nasdaq, som tidligere har uttrykt at de ikke vil gjennomføre en overtagelse når de to største aksjonærene ikke ønsker å selge, kunne blitt mer interessert.

DNB og KLP to har ikke vært en del av aksjonærgruppen som har engasjert Carnegie og gitt sin forhåndsaksept til Euronext, og har opplyst at de vil ta stilling til et eventuelt bud først når det legges frem.

Catharina Hellerud har ingen kommentar å gi til påstanden om at styret har belaget seg uforholdsmessig mye på de to største aksjonærenes ønsker. 

FORLØPER: Benedicte Fasmer var styreleder i Oslo Børs sist det var snakk om et salg.
FORLØPER: Benedicte Fasmer var styreleder i Oslo Børs sist det var snakk om et salg.

Kontakt med Nasdaq og andre

Hellerud er til vanlig konserndirektør i Gjensidige med ansvar for området Analyse, produkt og pris. Hennes forløper som styreleder i Oslo Børs, konserndirektør for bedriftskundene til DNB, Benedicte Fasmer, innehadde vervet da Nasdaq ytret interesse i 2016. 

– Vi hadde løpende kontakt med Nasdaq og andre børser i lys av den konsolideringen som har funnet sted de siste 10–15 årene, sier hun. 

– Hva slags vurdering gjorde styret? 

Saken fortsetter under annonsen.

– Det styret gjorde, og gjør, var å forvalte alle eiernes interesser. Vi hadde jevn kontakt med alle de store aksjonærene. 

– Stemmer det at DNB og KLPs eierandel på 30 prosent har trumfet en oppfatning som flertallet har hatt? 

– Vi gjennomførte en sondering med et stort antall aksjonærer, vi lyttet og konkluderte deretter. 

– Hva mener du om salgsprosessen som nå har funnet sted? 

– Det er ikke riktig av meg å mene noe om selve prosessen når jeg ikke lenger er styreleder. Det jeg kan si er at Oslo Børs har vært en svært lønnsom bedrift for eierne, og at den har vært helt sentral for finansiering av norske bedrifter og for en vital norsk finansnæring. Å selge Oslo Børs innebærer en høy risiko for svekket kapitaltilgang for norske bedrifter, lavere inntekter som genereres i Norge og en svekket norsk finansnæring på litt sikt. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå