RenoNorden må trygle bankene om hjelp: – Den største skandalen jeg kan huske

Investeringen i RenoNorden har blitt til en hodepine som bare blir verre og verre for aksjonærene. Torsdag fikk aksjen en ny knekk etter at selskapet varslet om mulige nye tap og et akutt gjeldsproblem.


<p><b>STORE TAP:</b> Avfallsselskapet RenoNorden sliter med tidligere inngåtte tapsbringende kontrakter. Bildet er et illustrasjonsfoto.</p>

STORE TAP: Avfallsselskapet RenoNorden sliter med tidligere inngåtte tapsbringende kontrakter. Bildet er et illustrasjonsfoto.

Det var i august i fjor at aksjonærene i avfallsselskapet RenoNorden fikk det første blinkende varselet om at noe var alvorlig galt.

Siden den gang har situasjonen bare blitt verre og onsdag kveld kom det enda en melding egnet til å sette kaffen i halsen på aksjonærene.

Selskapet risikerer nemlig å misligholde gjelden sin ved utgangen av måneden hvis de ikke får hjelp av bankene, og varsler samtidig om at de kan komme til å måtte ta nye tap.

De som har sittet i aksjen de siste 12 månedene har måttet se at 98,5 prosent av investeringen er forduftet. Siden emisjonen i februar har kursen falt 85 prosent.

Investeringsøkonom Tom Hauglund reagerer kraftig på at det nå kommer nok et resultatvarsel fra RenoNorden og at aksjonærene har måttet tape så mye siden mange av dem bidro med nye penger i emisjonen i vinter.

Torsdag har aksjen falt over 20 prosent.

– Dette er den største skandalen jeg kan huske, sier Hauglund som mener det store faresignalet kom da selskapet sendte ut et resultatvarsel en måneds tid etter at emisjonen på 350 millioner kroner var gjennomført.

– Det er som jeg har advart om før, man må styre unna selskaper med dårlig ledelse. Når det først kommer en dårlig melding, kommer det ofte flere, sier han videre.

Nærmer seg milliarden i tap

I kvartalsrapporten som ble lagt frem i august i fjor kom det for en dag at selskapet skulle skrive ned betydelige beløp i regnskapet, for selskapet hadde feilberegnet anbudstilbudene sine og hadde bundet seg til tapskontrakter med varighet på opptil 10 år.

I rapporten fra august i fjor varslet ledelsen også at man hadde satt i gang en grundig gjennomgang av anbudskontrakter som ble vunnet i 2015 og 2016. Før denne rapporten var det kommet enkelte indikasjoner på noen utfordringer, men ingenting tydet på at situasjonen skulle bli så alvorlig.

Utover høsten i fjor kom det flere oppdateringer, før man i desember oppdaterte regnskapene, tok nye tap og satte i gang prosessen med å hente 350 millioner i frisk kapital.

Emisjonen skulle fylle kassen for å støtte selskapet gjennom stormen, gjennom «å styrke balansen og gi albuerom» opp mot gjeldstaket i låneavtalen, samtidig som ledelsen uttalte at man hadde iverksatt en rekke tiltak for å rydde opp.

Det gikk imidlertid ikke mange ukene før det viste seg at aksjonærenes kronerulling og tiltakene som var iverksatt viste seg å ikke være nok. Den 20. mars fortsatte nemlig skjelettene å ramle ut av skapet. Da kom selskapet med nok et negativt resultatvarsel.

Deretter fulgte det nok en melding 1. mai. Onsdag kveld denne uken kom altså den siste meldingen der selskapet skriver at det negative avviket blir enda litt større.

Etter store nedskrivninger i fjor på totalt 475,9 millioner kroner kom det i starten av året nye nedskrivninger i form at nedskrevne verdier på utstyr, goodwill og avsetninger til tap på inngåtte kontrakter.

Totalen per utgangen av første kvartal har dermed kommet opp i 846,9 millioner i tap, og det er før de mulige nye nedskrivningene regnes med.

For aksjonærenes del har aksjen nå falt til 3,10 kroner. Hvis man tar høyde for at det ble gjennomført en aksjespleis nylig (der 20 aksjer ble nedjustert til 1), har aksjen falt fra emisjonskursen på 1,0 kroner til 16 øre torsdag.

 <p><b>STORE TAP:</b> Avsetninger til tapsbringende kontrakter og nedskrivninger beløp seg til 475,9 millioner kroner for RenoNorden i fjor. Medregnet 371 millioner i første kvartal har tapet kommet opp i 846,9 millioner kroner.</p>

STORE TAP: Avsetninger til tapsbringende kontrakter og nedskrivninger beløp seg til 475,9 millioner kroner for RenoNorden i fjor. Medregnet 371 millioner i første kvartal har tapet kommet opp i 846,9 millioner kroner.

Spådde bedre tider og ba om penger

Bildet som tegnes av selskapet av situasjonen i dag er ganske annerledes enn den virkeligheten som ble tegnet tidligere i år da aksjonærene ble bedt om å bidra med mer penger.

Selv om man ikke la skjul på at selskapet hadde utfordringer, begrunnet man emisjonen med at den skulle sikre selskapets finanser fremover.

I emisjonsprospektet og i regnskapene har RenoNorden og tilrettelegger Carnegie skrevet at økte investeringer og marginutviklingen i selskapet var ventet å gi en økende gjeldsgrad (netto gjeld mot brutto driftsresultat – EBITDA) og at det «vil bli utfordringene i de kommende kvartalene» å innfri kravet om en maksimal gjeldsgrad på fem ganger brutto driftsresultat, såfremt ikke emisjonen ble gjennomført.

Fire måneder etter emisjonen tyder alt på at selskapet likevel ikke vil klare å innfri lånevilkårene, til tross for at aksjonærene hostet opp 350 millioner kroner i frisk kapital med lovnader om at det skulle få selskapet gjennom stormen.

Torsdag sier kommunikasjonsdirektør Erik Riste i RenoNorden at selskapet nå er «rimelige trygge» på at alle de negative effektene er avdekket (se sidesak nederst).

Selskapet vil imidlertid ikke kommentere kritikken fra Hauglund.

Varselet om svakere marginer og mulig mislighold denne uken står også i sterk kontrast til det som fremkom i emisjonsprospektet og kvartalsrapporten for fjerde kvartal.

I de to dokumentene fra februar skrev de nemlig at «marginen er ventet å stabilisere seg i 2017 sammenlignet med 2016 og bedre seg deretter».

Saken fortsetter under annonsen.

– Carnegie har et kredibilitetsproblem

Tom Hauglund i Nordnet mener situasjonen som har oppstått bør få konsekvenser.

– Hvem er det som tar ansvaret for aksjonærens tap her, spør han og fortsetter:

– Jeg blir overrasket hvis ikke styret blir saksøkt etter dette.

E24 tok kontakt med tidligere styreleder, Erik Thorsen, som har lang fartstid i flere norske selskaper, inkludert Tomra og Rec. Han satt som styreleder i RenoNorden frem til generalforsamlingen i mai.

På spørsmål om hvem som har ansvaret for at aksjonærene nå tapt 85 prosent av verdiene mot emisjonskursen, og hva styret foretok seg da de ble informert om de feilberegnede anbudsprisene, svarer han følgende:

– Jeg har gått ut av selskapet og har ingen kommentar, sier Thorsen, som gikk av som styreleder under generalforsamlingen i våres, til E24.

Hauglund i Nordnet mener det ikke bare er styret som har et forklaringsproblem:

– Carnegie var alene om å tilrettelegge emisjonen i vinter. De har et kredibilitetsproblem når de tilrettela en emisjon på én krone per aksje. De har et ansvar i prosessen for de skal gjennomføre en «due diligence» og skrive prospektet. I beste fall får de «bare» mange sure kunder av dette, sier investeringsøkonomen.

I prospektet som fulgte emisjonen, som ble godkjent av Finanstilsynet, står det i risiko-kapittelet generelle formuleringer om risikoen for investeringen. Carnegie skrev blant annet at RenoNorden «kan bli negativt påvirket av eksponeringen mot eksisterende så vel som fremtidige, ufleksible, langsiktige kontrakter med faste priser».

E24 har vært i kontakt med Carnegie for en kommentar. Sjef for Investment Banking-avdelingen, Petter Hagen, henviser til administrerende direktør Christian Begby for kommentar. E24 har gjentatte ganger forsøkt å nå Begby uten hell.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå