Robotene koster Norge penger

Aksjerobotenes inntog på Oslo Børs skaper større utgifter for Statens aksjeforvalter, noe som rammer norske pensjoner.

Nils Bastiansen, direktør for aksjer i Folketrygdfondet.
Nils Bastiansen, direktør for aksjer i Folketrygdfondet.

Folketrygdfondet forvalter norske menn og kvinners pensjonspenger på vegne av Finansdepartementet. Pengene investeres i aksjer og obligasjoner.

Men de siste årene, ettersom aksjeroboter har tatt over stadig større deler av aksjemarkedet, har dette påvirket Folketrygdfondets evne til å gjøre jobben sin og det koster rett og slett mer penger:

- Dette [overaktive aksjeroboter] koster oss penger. Det øker transaksjonskostnadene for oss. Det er det ene vi frykter. Det andre vi frykter er at vi blir utnyttet og at det gir noen en fordel i markedet, sier Nils Bastiansen, direktør for aksjer i Folketrygdfondet.

Bastiansen møter E24, sammen med Folketrygdfondets leder Olaug Svarva sammen med sjefsjurist Christina Stray.

På oppdrag for E24 har den amerikanske eksperten på aksjeroboter, Eric Hunsader i Chicago-baserte Nanex Llc, analysert samtlige ordrer og handler ved Oslo Børs i november i fjor.

Resultatet av disse undersøkelsene viser at nær én av tre ordrer på Oslo Børs ble slettet i løpet av 16 millisekunder (16 tusendedelers sekund) – eller enda raskere. I november utgjorde dette mer enn 11 millioner ordrer.

Les alt om funnene til Nanex og E24 her

(Saken fortsetter under bildet)

E24 viser Folketrygdfondet funnene i undersøkelsen av all handelen på Oslo Børs i november 2011. I midten er leder Olaug Svarva, direktør for aksjer, Nils Bastiansen, med ryggen til og til venstre Christina Stray, sjefsjurist.
E24 viser Folketrygdfondet funnene i undersøkelsen av all handelen på Oslo Børs i november 2011. I midten er leder Olaug Svarva, direktør for aksjer, Nils Bastiansen, med ryggen til og til venstre Christina Stray, sjefsjurist.

 

175.000 aksjer forduftet

Og Folketrygdfondet opplever det samme i markedet. Bastiansen kommer med følgende eksempel som hendte nylig:

- Det var noen som skulle selge 175.000 aksjer i ett selskap. Og kunden er da enig med megleren at vi selger på de 175.000 aksjene som lå på kjøpersiden. Det ble omsatt 1 aksje på den kursen, og det mistenkes at det lå 175.000 ordre à 1 aksje. Resten av ordrene forsvant på et øyeblikk. Det er på en måte problemet. Og det skjer hele tiden!

- Dette påvirker hvordan vi utfører våre handler i markedet.

Som et resultatet av den voldsomme aktiviteten av automatiserte roboter i aksjemarkedet, har Folketrygdfondet tatt i bruk litt mer gammeldags metoder:

- Først og fremst deler vi opp ordreboken vår i mindre biter, men vi må også handle i markedet på gamlemåten via telefon, sier Bastiansen.

Dermed må forvalteren av Norges pensjoner ty til markedsplasser utenfor Oslo Børs - enten via manuelt forhandlede transaksjoner, eller mer lukkede markedsplasser - kjent som dark pools.

(Saken fortsetter under denne animasjonen)

FORVIRRET? Denne animasjonen forklarer i detalj hvordan robothandel fungerer.

For situasjonen på børsene har nå blitt veldig følsomt, mener fondet:

- Markedet har blitt veldig følsomt. Maskinene tester deg ut. Kanskje forsøker det å få deg til å agere på en høyere kurs, sier han.

- Vi opplever at når vi går inn og gjør ting i markedet, så ser vi at kursbildet beveger seg , for igjen å stabilisere seg. Markedet er mye mer nervøst og mye mer flyktig enn før.

Før robotene entret markedet, i 2005, forteller fondet at det var mye mer tydelig volum i markedet - dette betyr at de aksjene som var opplyst å være til salgs, faktisk var til salgs.

- Jeg vil si at det var mer fair før i forhold til at du viste hvor markedet var. Du kunne forholde deg til det.

Må kanskje ansette robot-eksperter

Det finnes mange forskjellige typer aksjeroboter, men i all hovedsak kan disse deles opp i to grupper. Det ene er rene automatiserte versjoner av det som tidligere ble gjort av aksjemeglere, execution roboter - eller «snille» roboter.

På den andre siden sitter robotene som utelukkende er laget for å handle i markedet. Enten sitter disse både som kjøper eller selger (market maker), eller så har de mer kompliserte handelsstrategier. I noen tilfeller kan slike automatiserte handelssystemer være destruktivt for  markedet. Derfor valgte forvalter i Skagen fondene, Kristian Falnes å omtale denne gruppen som «slemme» roboter.

Og selv Folketrygdefondet benytter seg i dag av automatisert handel. Det er de nødt til.

- Meglerhus kan kjøpe på våre vegne. Eksempelvis gjennom en execution-algoritme. Vi kjører direkte handel herfra, forklarer Bastiansen.

- Det blir en helt ny måte å jobbe på. Handlemønsteret vårt blir nå annerledes og i ytterste konsekvensen blir vel at vi også må ansette noen sivilingeniører som bevarer vår interesse i markedet, sier han.

Les mer om robotsaken:

På forsiden nå