Disse to dokumentene kan stoppe aksjerobotene

Finanstilsynet sitter klar med nye regler allerede i år, og i 2014 kommer de store endringene i regelverket.

REGELENDRINGENE: Finanstilsynet vil i år sende rundt nye retningslinjer for børser og verdipapirforetak, og i 2014 kommer det helt nye regelverket. Disse dokumentene kan stoppe aksjerobotene. På bildet er seksjonssjef Geir Holen (midten), ekspert på mikrostrukturer i markedet Johan Fredrik Øhman (t.v.) og advokat Lars Ove Hagset. Disse, sammen med fem andre, jobber i Finanstilsynet med transaksjonstilsyn.
REGELENDRINGENE: Finanstilsynet vil i år sende rundt nye retningslinjer for børser og verdipapirforetak, og i 2014 kommer det helt nye regelverket. Disse dokumentene kan stoppe aksjerobotene. På bildet er seksjonssjef Geir Holen (midten), ekspert på mikrostrukturer i markedet Johan Fredrik Øhman (t.v.) og advokat Lars Ove Hagset. Disse, sammen med fem andre, jobber i Finanstilsynet med transaksjonstilsyn.

- Det er liten tvil om at maskinhandel medfører at ordreboken beveger seg fortere og at dette kan oppleves som støy av investorer som skal iaktta dette, sier seksjonssjef i Finanstilsynet, Geir Holen, til E24.

Han leder Finanstilsynet arbeid med kontroll av det norske aksjemarkedet.

E24 har de siste ukene satt søkelys på hvordan aksjeroboter i stor grad har tatt over handelen på Oslo Børs, og hvordan aksjerobotenes inntog har ført til at aksjemeglerne forsvinner.

E24 har også vist hvordan enkelte markedsaktører pumper inn ordre med lysets hastighet - for å trekke dem tilbake like raskt.

Kritikken fra markedsaktørene har haglet, hvor DNB melder må flytte handel bort fra Oslo Børs, Folketrygdfondet frykter at de blir misbrukt og selv Oslo Børs mener de ikke kan gjøre noe før et nytt regelverk er på plass.

Og det er to dokumenter som mange nå håper kan «løse» problemet med aggressive aksjeroboter; nye rettningslinjer til dagens regler og de nye finansreglene - kjent som MiFiD II.

De nye reglene

Det første av disse dokumentene, ligger i disse dager på bordet til Finanstilsynet. Dette er designet for å bygge på dagens regelverk, men samtidig tilpasse det til den nye markedsvirkeligheten.

Les hele dokumentet her (ekstern lenke)

I Norge vil de nye reglene primært gjelde for Oslo Børs og mange alternative markedsplassene (MTFer). I tillegg må meglerhusene innordne seg under nye regler (les mer i faktaboks til høyre).

Dette dokumentet vil fungere som et tillegg til de nyeste europeiske finansreglene, MiFiD, som ble innført i 2007 - før aksjerobotene ble et tema.

Disse retningslinjene vil Finanstilsynet innarbeide gjennom et rundskriv som vil sendes ut senest 1. mai.

- Fra EUs side har man vært opptatt av at meglerhus og markeder har rutiner og en organisasjon som er tilpasset den nye teknologien, sier Holen.

- ESMA (de europeiske finansmyndighetene journ. red.) har nylig fastsatt nye retningslinjer som nettopp oppstiller krav til organiseringen for at slike aktører skal påse at handelssystemene er forsvarlige og ikke benyttes til handel som kan svekke tilliten til markedet.

Det andre dokumentet, som vil inneholde de store lovendringene, kjent som MiFiD II, vil trolig bli stemt gjennom som ny europeisk lov i løpet av 2014.

Les hele dokumentet her (ekstern lenke)

En betydelig del av MiFiD II er fokusert på nye former for aksjehandel, automatisert handel og diverse høyfrekvens-handel - de temaene E24 har satt fokus på de siste to ukene.

(Saken fortsetter under bildet)

VENTER PÅ EUROPA: Finanstilsynet vil ikke gjøre noen egne tiltak mot verken fantomordre spesielt eller aksjeroboter spesielt, uten at det vil være en europeisk aksje. Her ser seksjonssjef Geir Holen (midten) på E24s funn om handelen på Oslo Børs.
VENTER PÅ EUROPA: Finanstilsynet vil ikke gjøre noen egne tiltak mot verken fantomordre spesielt eller aksjeroboter spesielt, uten at det vil være en europeisk aksje. Her ser seksjonssjef Geir Holen (midten) på E24s funn om handelen på Oslo Børs.

Store endringer

En av problemene med de nye handelsstrukturene og systemene, er hvor raskt de har kommet inn i markedet, og hvor lite forberedt de eksisterende aktørene var på det som kom.

- Mengden av automatisert handel på Oslo Børs er forholdsvis nytt for oss i Norge, sier Holen.

Han forteller at tilsynet sendte ut et spørreskjema til meglerhus i 2009 hvor de fikk svare på spørsmål rundt algoritmisk handel. Samme skjema ble sendt ut i 2011.

- Det viste å være lite utbredt i 2009, mens tilsvarende undersøkelse i 2011 viste at bildet var et helt annet, sier han.

Dette, i kombinasjon med andre faktorer, førte til at over 500 aksjemeglerjobber har forsvunnet i samme periode. Dette blant annet fordi at automatisert handel har gjort disse rollene mer overflødige.

Fantomordrene

På oppdrag for E24 har den amerikanske eksperten på aksjeroboter, Eric Hunsader i Chicago-baserte Nanex Llc, analysert samtlige ordrer og handler ved Oslo Børs i november i fjor.

Det var en formidabel mengde data. I løpet av november ble 40 millioner ordrer lagt inn i handelssystemet til Oslo Børs. Kun én av 20 ordrer resulterte i en handel.

Les mer: Slik herjer robotene på Oslo Børs

I analysen viste det seg at nær en tredel av ordrene på Oslo Børs trekkes tilbake raskere enn et menneske kan registrere.

- Det foreligger ikke noe entydig bilde om denne type handel bidrar positivt eller negativt til velfungerende markeder. Det foreligger noen studier på dette, men de gir som nevnt ingen entydig konklusjon når det gjelder hvordan slik maskinhandel virker inn på kostnader, likviditet og volatilitet, sier Holen.

- Dessuten, det som kan virke bra under normale markedsforhold kan forsterke forstyrrelsene i urolige tider. Dette var en av lærdommene etter den såkalte 'Flash Crash' i USA i 2010.

Men på tross av stort press fra investorer og aktører i markedet, har ikke Finanstilsynet tenkt å foreta seg noe på egenhånd.

De ønsker å følge med på hva som skjer i EU, og alle tiltak må være gjort i samarbeid med de resterende 26 landene i Europa som alle sogner til MiFiD-regelverket.

Børsen er førstelinja

Det er i dag den enkelte markedsplass som vil være førstelinja når det gjelder overvåkning av markedet. Slik vil det også være i fremtiden, mener tilsynet.

Men ettersom handel av norske aksjer nå skjer på en rekke markedsplasser, har situasjonen endret seg noe.

- Finanstilsynet vil selvsagt fortsette å jobbe tett med markedsplassene. Imidlertid vil markedsplassen ikke lenger ha den fulle oversikten, ettersom markedet er fragmentert, sier seksjonssjefen.

- Finanstilsynet orienterer seg om ulike systemer. En stor utfordring i dag er å få systematisk tilgang på rådata når det gjelder ordreinformasjon. I MIFid II er det planer om å legge til rette for tilgjengeliggjøring av data for tilsynsformål.

Nye systemer

Med innføringen av de nye reglene i mai og med den store endringen i 2014, vil dette medføre endringer for de mange børsene, men det er trolig ikke store endringer for Oslo Børs.

- Oslo Børs har et veldig godt system i dag. De har også bra med mannskap. Både bredde og kompetanse. Det kan tenkes at mindre markedsplasser i Europa må styrke seg noe, sier Holen.

- Vi har oppgradert vår enhet for transaksjonstilsyn kontinuerlig de ti siste årene. Finanstilsynet har også styrket sin kompetanse på mikrostrukturer, altså den tekniske delen av handelen.

(Se lenker til andre saker under denne animasjonen)

FORVIRRET? Denne animasjonen forklarer i detalj hvordan robothandel fungerer.

Les også:

På forsiden nå