I dette rommet slåss Oljefondet daglig mot robotene

Oljefondets pengeflyttere har mange triks for å unngå de som forsøker å avdekke fondets store kjøp og salg.

KJEMPER MOT ROBOTENE: Sjef for aksjehandel for Oljefondet, Øyvind Schanke (t.h.) må hele tiden endre strategi for å unngå å bli utnyttet av de superraske aksjehandlerne i markedet.
KJEMPER MOT ROBOTENE: Sjef for aksjehandel for Oljefondet, Øyvind Schanke (t.h.) må hele tiden endre strategi for å unngå å bli utnyttet av de superraske aksjehandlerne i markedet.

På et par hundre kvadratmeter i Norges Banks lokaler i Oslo sentrum sitter en liten gruppe menn og kvinner som daglig kjøper og selger verdipapirer for flere milliarder kroner.

Forvalterne i etasjen over bestemmer hvilke verdipapirer som skal kjøpes og selges, og dermed er det opp til disse å få gjennomført disse transaksjonene - til best mulig pris.

- Vi har et klart skille mellom trading og forvaltning. Forvalterne bestemmer hva fondet skal investeres i, og ordrene går til oss, forklarer Øyvind Schanke, som er sjef for aksjehandel i Oljefondet.

Verktøyene endres

Hverdagen til Schanke og hans tradere har forandret seg kraftig de siste årene, hvor handelsplassene har blitt langt mer fragmentert.

Tidligere var det et langt større fokus på en handelsplass for verdipapirhandel over et system som heter Liquidnet.

Liquidnet er et slags gråmarked, hvor aktører som Oljefondet kan legge inn kjøper- eller selgerinteresse i en aksje. Når systemet finner to aktører som ønsker å gjøre kjøp og salg i samme aksje, flyttes disse automatisk over til en forhandlingssituasjon.

I denne forhandlingen møtes de stort sett alltid på midten i forhold til pris, og tidligere var dette på store volum:

- I begynnelsen var dette som en drøm for oss. Vi fikk gjennomført store kjøp og salg her. Så ble det slik at Liquidnet ville bli større, og nå åpnet de også for vanlige meglere, mens de før var kun for store institusjonelle kunder, sier Schanke.

- Og det vi har sett er at størrelsen på ordrene har gått ned, ned, ned.

Dermed ble livet som trader for Oljefondet langt mer komplisert, og i 2012 må de kontinuerlig kjempe mot superraske og sofistikerte aktører, for å kunne gjennomføre handler til best mulig pris.

(Saken fortsetter under bildet)

STRATEGIEN: Her viser sjef for aksjehandel for Oljefondet, Øyvind Schanke, hvordan Oljefondet valgte å handle i et spesifikt verdipapir. Her ble en rekke metoder valgt og i ettertid lager de rapporter for å se hvor mye prisen ble påvirket av oljefondets kjøp.
STRATEGIEN: Her viser sjef for aksjehandel for Oljefondet, Øyvind Schanke, hvordan Oljefondet valgte å handle i et spesifikt verdipapir. Her ble en rekke metoder valgt og i ettertid lager de rapporter for å se hvor mye prisen ble påvirket av oljefondets kjøp.

Tålmodighet

Oljefondets meget aktive tradere kjemper daglig mot høyfrekvente aktører i markedet. Og da er det avgjørende å ta seg nok tid:

- Når man kjøper aksjer, så er tålmodigheten viktig. Har du veldig hastverk, så må du betale prisen, sier Schanke.

- De som «må kjøpe akkurat nå» blir direkte negativt påvirket av høyfrekvenshandlere og algoritmiske aktører. For oss kan det være slik at vi velger å bruke lengre tid.

Forskjellige metoder

Målet for Schanke og hans tradere i Oljefondet er å ikke påvirke prisen i en aksje de handler.

Skulle et hedgefond, en bank eller en høyfrekvensaktør skjønne at det er et enormt fond som sitter og kjøper eller selger, kan dette utnyttes for å tjene penger.

For å unngå at dette skjer endrer Oljefondet strategi kontinuerlig, for å ikke handle etter et mønster andre markedsaktører kan analysere seg frem til:

- Noen ganger bruker vi enkle handels-algoritmer, som kjøper en gitt mengde aksjer per dag. Men bruker du en slik to dager på rad, mer enn dobles sannsynligheten for at noen ser hva vi driver med, sier han.

- For andre selskaper går vi gjerne gjennom aksjonærlistene og finner noen som har endret posisjonen, eller går via et meglerhus. Dette er noe vi gjør mer og mer.

Robotene

E24 har de siste ukene skrevet en rekke artikler om automatisert handel på Oslo Børs (omtalt som aksjeroboter), og hvordan de til tider har herjet med metoder som mange anser som destruktive for markedet.

Oljefondet møter daglig slike aktører i markedet:

- 50 prosent av høyfrekvenshandel er «market making». De viser frem noe volum i markedet, og forsøker bare å tjene 0,01 prosent per handel. De er så raske at de kan gjøre dette og tjene penger, sier Schanke.

Undersøkelser gjennomført av amerikanske eksperten på aksjeroboter, Eric Hunsader, på oppdrag for E24 viste at det er store mengder robotaktivitet på Børsen.

Hans undersøkelser viste at i løpet av november ble 40 millioner ordrer lagt inn i handelssystemet til Oslo Børs, og kun én av 20 ordrer resulterte i en handel.

Det samme ser Oljefondet når de handler på børser i utlandet.

- Kanselleringer er et stort problem. Det er «market makerne» som kansellerer og de står for omtrent halvparten av det som kan defineres som høyfrekvenshandel. Jeg regner med at disse står for 90 prosent av kanselleringene, sier han.

- De ligger også og prøver seg i dark pools (børser hvor man ikke ser volum journ. red.).

Dette betyr at alle børsløsninger, også de mer lukkede dark pool-løsningene, har en eller annen form for høyfrekvenshandel i seg.

Les også:

På forsiden nå