- Konkurs var en reell problemstilling

Og det er det fortsatt, om ikke spareplanen lykkes for SAS, sier Trond Giske.

<p><b>FLYR VIDERE:</b> Skal SAS overleve på lang sikt må sparepakken gjennomføres i den størrelsesorden ledelsen har foreslått, sier Trond Giske.<br/></p>

FLYR VIDERE: Skal SAS overleve på lang sikt må sparepakken gjennomføres i den størrelsesorden ledelsen har foreslått, sier Trond Giske.

- Som eiere er det naturlig at vi bidrar til å sikre de verdiene vi har. Med den spareplanen SAS nå legger opp til, kommer vi forhåpentligvis i mål med et lønnsomt selskap. Det er bare slik SAS kan overleve, sier Trond Giske.

Mandag presenterte SAS-ledelsen sin spareplan for konsernet, som innebærer både salg av Widerøe og andre datterselskaper, lønns- og pensjonskutt for de ansatte og nye lån fra både banker og eiere.

Den norske stat stiller opp med 500 millioner svenske kroner for SAS. Det skjer i form av en låneramme, på til sammen 3,5 milliarder svenske kroner. Den svenske og danske stat stiller med henholdsvis 749 og 500 millioner kroner.
Syv banker stiller opp med resten av beløpet.

- Konkurs var en reell mulighet, og er det fortsatt dersom SAS ikke lykkes med sin spareplan, sier Trond Giske.

Når han og regjeringen likevel nå stiller opp for SAS en tredje gang, peker Giske på tre sterke argumenter:

  • Sikre verdiene
  • Sikre infrastruktur
  • Sikre arbeidsplasser

- Dramatiske konsekvenser
SAS var helt avhengig av nye kreditter for å snekre sammen en realistisk spareplan, som kan bringe selskapet til overskudd. 

Uten en slik spareplan ville selskapet gå konkurs. Da ville staten ha tapt hele eierandelen på 14 prosent i SAS.

I tillegg peker Giske på at en SAS-konkurs ville fått «...dramatiske konsekvenser».

- Et flyselskap som går konkurs opphører på minuttet. Da stopper leveransene av drivstoff, og flyene blir stående på bakken. Det ville gitt store konsekvenser for alle reisende, sier Giske.

Til slutt peker han også på det faktum at SAS har rundt 5.400 ansatte i Norge.

Gjennom de tre siste årene har den norske regjeringen bidratt med 2,4 milliarder svenske kroner i ny egenkapital.

Under den siste emisjonen i 2010 advarte Giske SAS om at dette var siste gang regjeringen stilte opp.

- Det sitter fortsatt like langt inne å stille med ny egenkapital, sier Giske, som understreker at dagens SAS-løsning ikke betyr at den norske stat kaster enda mer penger etter SAS.

- Dette skjer på forretningsmessige vilkår, og vi bruker ikke en eneste krone av skattebetalernes penger, sier Giske.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

<p><b>LAST CALL:</b> Statråd Trond Giske gjentar SAS-ledelsens frase om at den nye spareplanen er «final call» for å redde flyselskapet fra konkurs.<br/></p>

LAST CALL: Statråd Trond Giske gjentar SAS-ledelsens frase om at den nye spareplanen er «final call» for å redde flyselskapet fra konkurs.

På en pressekonferanse mandag formiddag ble likevel statsråden svar skyldig da det kom gjentatte spørsmål om detaljer i de lånene staten stiller opp med.

Giske vil hverken svare på hva slags sikkerhet staten får for det lånet som stilles, eller hvilken rente SAS må betale dersom selskapet benytter lånefasiliteten.

Giske nøyer seg med å si at:

- Dette er penger vi skal ha betalt for bruken av.

Lover tøffe tak for ansatte

Giske sier statens engasjement i den nye SAS-planen forutsetter at at «...hele spareplanen går gjennom».

Det inkluderer lønns- og pensjonskutt for de ansatte.

- Vi tar ikke stilling til enkeltelementene i planen, men omfanget må være i den størrelsesorden ledelsen har lagt opp til, sier Giske.

Han legger likevel ikke skjul på at det vil få konsekvenser for de ansattes arbeidsbetingelser og rettigheter.

- Det kommer til å bli tøffe ta for de ansatte. Men skal dette lykkes må alle bidra, sier Giske.

Gjennom helgen og mandag morgen har Giske hatt samtaler med fagforeningene i SAS.

- Jeg har snakket med de ansatte, og opplever at det har vært konstruktive samtaler mellom dem og ledelsen, sier Giske.

At han som AP-statsråd nå legger opp til at ansatte i SAS må kutte i lønn og pensjoner bekymrer ham ikke.

- Dette er ikke noe nytt. Fagbevegelsen har tidligere, som for eksempel i proesessindustrien, vært med på å tilpasse kostnadsnivået. Det har skjedd gjennom permitteringer, nedbemanninger og lønnskutt, sier Giske.

Han er likevel glad for at ledelsen i SAS også kutter sin egen lønn.

- Det er naturlig at lønnskutt tas fra bunnen helt til toppen, sier Giske. 

Les også: 



På forsiden nå