Siste handelsdag på Wall Street endte i pluss: Slik gikk det i 2018

Wall Street avslutter 2018 med et svakt positivt fortegn - men året under ett endte i rødt. Ikke siden finanskriseåret 2008 har det gått dårligere.

Etter en berg-og-dalbane av en romjulsuke på Wall Street ender de toneangivende indeksene positivt på årets siste dag.

  • Dow Jones klokket inn på pluss 1,15 prosent - for måneden ned 8,7 prosent
  • S&P 500 endte 0,85 prosent opp nyttårsaften.
  • Nasdaq opp 0,77.

Men ser man året under ett, er det verre.

  • Dow Jones ender året 5,6 prosent ned.
  • S&P 500 hele 6,2 prosent ned, det til tross for positiv utvikling i de første tre kvartalene. Dette er første gang i historien at det skjer.
  • Nasdaq endte med minus 3,9 for 2018.

Det er første gangen på tre år at Dow Jones og den brede S&P 500-indeksen ender i negativt terreng, desember-måned er den verste siden 1930-tallet - og 2018 blir stående som det dårligste børsåret på ett tiår.

Man må altså tilake til finanskriseåret 2008 for å finne lignende.

Vondt år

Det er altså ingen tvil om at det har vært et turbulent år for det amerikanske aksjemarkedet. Etter mye opp og ned så det meget lyst ut ved inngangen til fjerde kvartal, før markedet gikk inn i korreksjonsmodus og har blitt der siden.

– Hvis vi ser på S&P 500 var det en relativt positiv utvikling i januar, før det kom en korreksjon som i hovedsak var drevet av rentefrykt, sier sjefstrateg Christian Lie i Danske Bank til E24. 

Dette var første gang man så tegn til korreksjon på hele 18 måneder. Vi kom fra en lang periode med akselererende vekst og selskapsinntjening kombinert med lave renter og lav inflasjon i USA. Inflasjonsforventningene begynte å stige, de lange rentene fulgte på og aksjemarkedet reagerte negativt. 

– Markedet hentet seg inn igjen etter dette, men ut april måned var det fremdeles trøblete for aksjemarkedet. S&P 500 vaket mellom 3–4 prosent opp og 1 prosent ned, sier Lie. 

Slike renteøkninger skaper uro i aksjemarkedet fordi det vil kunne øke lånekostnadene for bedriftene. Samtidig vil det kunne oppstå en porteføljeallokeringseffekt ved at renteplasseringer blir mer attraktivt (aksjemarkedet fremstår relativt dyrere). 

Den samme effekten dukket opp i oktober og sendte de amerikanske indeksene ned på det laveste nivået på flere år, da renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner hadde fått enda bedre medfart. 

 <p><b>AVHENGER AV HANDELSKRIG-UTFALL:</b> Amerikansk økonomi er i ferd med å falle tilbake til trendvekstnivå, ifølge prognosene. Det gjør markedene urolige for at en eskalering av handelskrigen skal tynge global vekst ytterligere, mener sjefstrateg i Danske Bank, Christian Lie. </p>

AVHENGER AV HANDELSKRIG-UTFALL: Amerikansk økonomi er i ferd med å falle tilbake til trendvekstnivå, ifølge prognosene. Det gjør markedene urolige for at en eskalering av handelskrigen skal tynge global vekst ytterligere, mener sjefstrateg i Danske Bank, Christian Lie. 

Handelskrig

2018 har også vært året hvor verden skjønte at president Donald Trump mente alvor med handelskrigen og de økte importsatsene spesielt rettet mot Kina. 

Analysesjef i Netfonds, Roger Berntsen, mener dette er det som har preget året i aksjemarkedet mest. 

– Det er veldig enkelt. Det er naturlig at investorene blir urolige av et slikt bakteppe. Aksjemarkedet har vært relativt dyrt, og så har vi fått handelskrigen på toppen, sier han til E24. 

Den eskalerende konflikten har gjennom året resultert i en stadig økende frykt for at dette skal hemme de globale vekstutsiktene. 

– Usikkerheten knyttet til handelskrigen har vært med på å tynge markedene spesielt gjennom andre halvår, sier Lie. 

Ekspertene er enige om at utfallet av konflikten mellom USA og Kina vil være en avgjørende faktor for stemningen i markedet i 2019. I januar skal de to landene innlede forhandlinger i et forsøk på å løse konflikten. Dersom dette går veien mener Lie det kan være det markedet trenger for å finne fotfeste igjen. 

– I motsatt tilfelle, hvis forhandlingene munner ut i noe konkret, og Trump for eksempel øker omfanget av tollavgiftene, vil det kunne gjøre vondt verre, sier Lie

Berntsen i Netfonds har stor tro på at partene til slutt vil finne en løsning. 

– De er så avhengige av hverandre at ingen kan vinne. Om en part går inn for å vinne noe slikt, vil de likevel tape. Vi tror det løser seg, sier han. 

Kraftig snuoperasjon

Utover våren tikket det inn mye positive nøkkeltall fra amerikansk økonomi. Samtidig var status det motsatte i resten av verden, noe som bidro til at investorene søkte seg til USAs trygge havn. 

– Fra mai måned begynte S&P 500 å utvikle seg langt bedre enn de globale markedene. Ved inngangen til fjerde kvartal var indeksen på det meste opp 10 prosent siden årsskiftet, sier Lie. 

Han mener de viktigste bidragsyterne her var Trump-administrasjonens finanspolitiske stimulanser og skattereformen som hadde begynt å gjøre seg synlig i kvartalsrapportene. 

I fjerde kvartal har S&P 500 imidlertid falt over 14 prosent. Nedgangen sammenfaller med det kraftige fallet i oljeprisen, utløst av at Trump valgte å gi unntak fra Iran-sanksjonene til åtte land, samtidig som Opec og Russland hadde bestemt å trappe opp produksjonen for å kompensere for tapet fra Iran. 

– Oljeprisen fikk en ytterligere nedside gjennom frykt for lavere etterspørselsvekst i 2019. Det gjorde vondt verre og dro med seg energisektoren både på Oslo Børs og i det amerikanske aksjemarkedet, sier Lie. 

Denne effekten ble forsterket av at både europeisk og kinesisk økonomi har vært på vikende front gjennom året, forklarer sjefstrategen. For sistnevnte har økonomien vært inne i en negativ trend etter at myndigheten de to siste årene har forsøkt å dempe kredittveksten. Med handelskrigen på toppen har Shanghai-børsen falt hele 24 prosent for året. 

Saken fortsetter under annonsen.

Korreksjonen kan være over

Berntsen i Netfonds mener et sterkt kjennetegn for børsåret 2018 i USA også har vært at det er de store, tunge selskapene som stadig har drevet børsen til nye toppnoteringer. 

– Det er selskaper som Apple, Microsoft og Amazon. Dette er vanligvis et svakhetstegn, når investorene bruker det meste av sin kapital på få selskaper. Når ting begynner å bli veldig dyrt er det bare noen får som drar lasset, sier Berntsen. 

Han tror heller ikke den nåværende korreksjonen er starten på en lengre nedtur, fordi rentene fremdeles er lave og antagelig vil fortsette å være det. 

– Veksten i den vestlige verden er svak, og gjeldsbelastningen er høy. Samtidig vil den lave oljeprisen stimulere verdensøkonomien over tid. Da vil det være enkelt å regne frem god avkastning i kvalitetsselskapene, sier Berntsen. 

Han mener også at en ikke skal undervurdere de store bevegelsene som skjedde i romjulen på Wall Street. 

– I romjulen skjedde det noe typisk for korreksjonsmodus. Børsene falt 7 prosent på to dager, og dunket opp 6 prosent etterpå. Slike store bevegelser, der markedet slipper stort for så å løfte seg tilsvarende mye, har mange ganger vist seg å være vendepunkter i usikre perioder på børsen. Det kan være tegn på at bunnen i korreksjonen ble nådd i romjulen, sier Berntsen. 

Han legger imidlertid til at tommelfingerregelen for korreksjoner er at det tar tre ganger så lang tid å komme tilbake til der man var før nedturen, som hvor lenge nedturen har vart. 

– Nå har den vart i tre måneder. I så fall må vi forvente at de neste ni til ti månedene blir vanskelige og turbulente, sier analysesjefen. 

Svakere inntjeningsvekst neste år

Inntjeningsveksten hos de amerikanske selskapene ligger an til å lande på hele 24 prosent i året vi nå legger bak oss. 

– Det er ganske betydelig, men det har i veldig stor grad kommet som følge av skatteletten. For 2019 forventes det en vekst på 8,3 prosent. Det er betydelig mindre, men fremdeles i positivt territorium, sier Lie i Danske Bank. 

– Det som blir spennende fremover, er hvor mye dette estimatet vil falle. Når det er turbulens og usikkerhet rundt økonomien tenderer analytikerne til å begynne å nedjustere, noe som også gjør markedet enda mer nervøst, legger Lie til. 

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå