Toppøkonom: Høy statsgjeld kan utløse «det store marerittet»

Finanspesialisten John Cochrane tror stormen i markedene er forbigående, denne gangen - til tross for «enorm usikkerhet».


<p><b>GJESTER OSLO:</b> Den amerikanske toppøkonomen John Cochrane snakker til forsamlingen ved Skagensfondenes nyttårskonferanse.</p>

GJESTER OSLO: Den amerikanske toppøkonomen John Cochrane snakker til forsamlingen ved Skagensfondenes nyttårskonferanse.

Gjennom høsten og vinteren har verdens aksjemarkeder vært preget av uro, samtidig som lånekostnadene for bedriftene har steget og oljeprisen har falt.

Blant rekken av faktorer som har fått skylden for børsuroen er brems i den økonomiske veksten, etter at både Europa og Kina har vist tegn til svekkelse i økonomien.

Selv om børsene i både USA og her hjemme har startet det nye året med oppgang, er de fortsatt kraftig ned fra toppnivåene satt i fjor høst.

En usikkerhet har vært om børsfallet er starten på noe mer alvorlig, eller kun en korreksjon som inntreffer med ujevne mellomrom i aksjemarkedet.

– Markedene går gjennom perioder der man er bekymret for at dette er slutten, og så roer det seg når det ikke er slutten. De har gjort det tre eller fire ganger siden 2009. Og så, en gang får de rett – det er begynnelsen på slutten, sier den amerikanske toppøkonomen John Cochrane til E24.

Cochrane, spesialist på finansiell økonomi med bakgrunn fra universitetene Berkeley og Stanford har tatt turen til Oslo i anledning Skagenfondenes nyttårskonferanse. 

Der legger han frem sitt syn på markedsuroen, den økonomiske situasjonen og hvordan man skal forhindre fremtidige kriser.

Cochrane heller til at den siste episoden i markedene ikke er starten på krise, men minner om at det er en rekke faktorer som skaper usikkerhet.

– Det er enorm politisk usikkerhet. Hva vil skje med brexit, vil Europa bremse ned, vil Kina forårsake problemer, USA er i kaos. Jeg tror markedene har grunn til å stoppe, ta en pause og være urolig, sier Cochrane.

– Men hvis ikke det bryter ut en resesjon tror jeg ikke det vil bli alvorlig. Ingen kan se en resesjon komme, men det er ingen tidlige tegn til en resesjon ennå. Begynnelsen på slutten er litt prematurt, fortsetter han.

En resesjon er kort forklart generelle økonomiske nedgangstider.

Advarer mot statsgjeldskrise

Siden den forrige store krisen rammet verden har det gått rundt ti år. Den etterfølgende perioden med oppgang i amerikanske økonomi er nå blant de lengste noensinne.

Under sin presentasjon påpeker Cochrane at oppgangstidene ikke dør av elde – det må en utløsende faktor til før økonomien snur.

Selv tar økonomen til orde for at banksystemet burde hatt høyere kapitalbuffere for å forhindre fremtidige kriser, og han mener høy statsgjeld er av risikofaktorene som kan utløse neste krise.

– Den truende katastrofen er at investorene mister tillit til statsgjeld, sier Cochrane.

Han bruker følgende bilde for å beskrive konsekvensen av et slikt tillitstap.

– Da har brannstasjonen brent ned. Det vi gjør er å slukke finansielle branner med statsgjeld, men hvis statsgjelden brenner er det ikke noe å slukke med.

Situasjonen er imidlertid en ganske annen per i dag.

– Vi er ikke i nærheten av det. Investorene er fortsatt glad i statsgjeld. De låner den amerikanske staten langsiktige penger til mellom to og tre prosent rente.

Cochrane sier at investorene for øyeblikket har tillit til at USA kan betale sin statsgjeld, men advarer om at det kan endre seg.

– Gresk statsgjeld så bra ut i 2006. Så gjorde den ikke det lenger.

– Det store marerittet

Problemet er ifølge Cochrane at for små kapitalbuffere i det finansielle systemet gjør at myndighetene vil se det som nødvendig å redde bankene neste gang det smeller – penger som det kan bli vanskelig å låne når staten allerede er tynget av gjeld.

– Si at vi denne gangen vil trenge 2.000 milliarder euro for å redde alle og stanse panikken. Har europeiske myndigheter evnen til å låne 2.000 milliarder euro for å gi de til rike folk som taper pengene sine. Kanskje ikke.

Cochrane er heller ikke overbevist om at USA vil kunne lånefinansiere en redningspakke i krisetider.

– Vi kjører et underskudd på 1 billion dollar (tilsvarer 1.000 milliarder dollar). Si at våre myndigheter sier at på toppen av underskuddet trenger vi 1 til 2 billioner dollar. Vi må låne de pengene. Jeg vet ikke om det vil skje.

Saken fortsetter under annonsen.

– Det store marerittet er at vi får en ny krise der vi er avhengig av redningspakker for å stanse den, og redningspakkene ikke kommer, sier han.

 <p><b>NYTTÅRSKONFERANSE:</b> Skagenfondene samlet tirsdag kunder og investorer til sin årlige konferanse.</p>

NYTTÅRSKONFERANSE: Skagenfondene samlet tirsdag kunder og investorer til sin årlige konferanse.

Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) nådde verdens gjeld rekordhøye 184.000 milliarder dollar, tilsvarende en andel på 225 prosent av brutto nasjonalprodukt, i 2017.

Sammenlignet med den forrige toppen i 2009 er gjeldsgraden 11 prosentpoeng høyere, men den falt litt tilbake i løpet av 2017.

De tre største låntagerne i verden er USA, Kina og Japan, med over halvparten av gjelden, ifølge IMF.

Siden 2008 har den samlede offentlige gjelden til USA til økt fra 9.200 til 21.900 milliarder dollar, ifølge det amerikanske finansdepartementet.

Budsjettunderskuddet er også på vei oppover, ifølge Kongressens budsjettkontor (CBO), som anslår et gjennomsnittlig underskudd på 1.200 milliarder dollar per år i perioden 2019 til 2028. Årsaken er Trump-administrasjonens skattekutt og økt pengebruk.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå