Selger garantier for ren kraft til Europa: Kraftbransjen får milliardinntekt

Kraftbransjen tjener i år opptil to milliarder på å selge garantier på fornybar kraft, viser en fersk rapport. Nå vurderer regjeringen endringer i den omstridte ordningen.


<p><b>STORE INNTEKTER:</b> Norske kraftselskaper får milliardinntekter på å selge papirer som garanterer fornybar strøm, samtidig som norske bedrifter og forbrukere skryter av å bruke ren strøm. Det gjør at systemet kan oppfattes som dobbel bokføring. Nå vurderer regjeringen grep som kan få EU-systemet med salg av opprinnelsesgarantier til å fungere bedre. Illustrasjonsbilde.</p>

STORE INNTEKTER: Norske kraftselskaper får milliardinntekter på å selge papirer som garanterer fornybar strøm, samtidig som norske bedrifter og forbrukere skryter av å bruke ren strøm. Det gjør at systemet kan oppfattes som dobbel bokføring. Nå vurderer regjeringen grep som kan få EU-systemet med salg av opprinnelsesgarantier til å fungere bedre. Illustrasjonsbilde.

De fleste norske forbrukere og industribedrifter har god samvittighet fordi de bruker fornybar strøm til å drive alt fra panelovner til komfyrer, elbiler og aluminiumsverk.

Samtidig gjør et EU-system fra 2001 at europeiske forbrukere kan smykke seg med at de har betalt for den samme rene, norske vannkraften som norske strømkunder bruker.

Mange europeere kjøper nemlig «opprinnelsesgarantier», et bevis på at det er produsert like mye fornybar energi som det man bruker. Opprinnelsesgarantier koster fra 0,5 øre til 1,5 øre per kilowattime.

Disse garantiene er et finansielt instrument som garanterer at strømmen er produsert, og skiller seg derfor fra strømleveransen i stikkontakten. Der er det fortsatt stor andel vannkraft i Norden og stor andel kullkraft lenger sør i Europa.

Men i teorien overfører disse garantiene noe av «ansvaret» for Europas kullkraftutslipp til norske strømkunder. Likevel er det få norske forbrukere og industriselskaper som kjøper opprinnelsesgarantier. Mange oppfatter norsk strøm som ren uansett.

På grunn av den lave etterspørselen i Norge eksporterer kraftselskapene 80 til 90 prosent av opprinnelsesgarantiene til utenlandske kunder.

Ifølge en fersk rapport fra Oslo Economics vil norske kraftselskaper ha et samlet overskudd på mellom 600 millioner kroner og to milliarder kroner på salget av opprinnelsesgarantier i år.

Nå vurderer regjeringen endringer som kan forbedre systemet, etter krav fra Stortinget.

Markedsføres to ganger

Rapporten fra Oslo Economics konkluderer med at Norge som land tjener på kraftbransjens salg av garantier.

Den peker også på at paradokset ved at den fornybare strømmen markedsføres to ganger.

Mange norske industribedrifter markedsfører nemlig sine produkter som rene ved å vise til den fysiske strømmiksen i Norge, uten å kjøpe opprinnelsesgarantier. Samtidig kan også europeiske bedrifter markedsføre sine produkter som rene, og dokumentere dette med opprinnelsesgarantier kjøpt i Norge.

«Det er imidlertid en risiko for at flere kunder av norsk industri i fremtiden vil kreve at deres energikilder dokumenteres ved hjelp av opprinnelsesgarantier. Dette kan i så fall svekke industriens konkurransedyktighet sammenlignet med dagens situasjon», skriver Oslo Economics.

EU har planer om å stramme inn reglene og stille strengere krav om dokumentasjon av bruk av fornbar energi. Det vil kunne øke presset mot norske industribedrifter på å kjøpe opprinnelsesgarantier. Ifølge Oslo Economics ville det for eksempel kunne gi aluminiumsgiganten Alcoas norske virksomhet en ekstraregning på mange titalls millioner kroner i året (se faktaboks).

Foreslår flere endringer

Rapporten fra Oslo Economics er nå sendt ut på høring av Olje- og energidepartementet, med svarfrist 21. desember.

Den inneholder en rekke forslag til endringer av dagens system, både til fordel for industrien og til fordel for kraftbransjen.

  • Å gjøre det obligatorisk for norske kraftleverandører å kjøpe opprinnelsesgarantier fra «ren» eller «skitten» kraft på vegne av alle kundene sine, slik Østerrike og Sveits allerede krever. Da vil valget bli tydeligere for strømkundene
  • Å skattlegge kraftbransjens salg av opprinnelsesgarantier tyngre, og dermed overføre verdier fra kraftbransjen til staten og fellesskapet
  • Hindre kraftselskapenes i å eksportere opprinnelsesgarantier, for eksempel ved å melde Statnett ut av det europeiske organet som håndterer dem, AIB. Dette vil senke prisen på garantiene, og kan også gjøre at utenlandske strømforbrukere (som Google og Facebook) slutter å inngå langsiktige kraftavtaler i Norge
  • Gjøre det mer tydelig overfor kundene hvordan systemet fungerer, og skille tydeligere mellom det finansielle systemet for opprinnelsesgarantier og den fysiske strømmen i kontakten
  • Hvis regjeringen vil øke verdien på garantiene for norske kraftprodusenter, kan den markedsføre dem bedre overfor strømkundene
Rapporten er et svar på Stortingets vedtak under behandlingen av Energimeldingen om at det burde utredes om systemet kunne endres.
– For å få et best mulig grunnlag for videre vurderinger av ordningen ber vi nå om synspunkter på rapporten, skriver Olje- og energidepartementet i en epost til E24.
Kritikk mot systemet

Det har lenge vært en kamp om garantisystemet, hvor norske industriaktører og strømprodusentene har ulike interesser.

Mens kraftbransjen tjener gode penger på opprinnelsesgarantiene og kan tjene mer hvis flere vil kjøpe dem, frykter industrien høyere strømutgifter og svakere konkurranseevne hvis den må begynne å kjøpe garantier for at strømmen er ren.

Arbeiderpartiet og NHO-foreningen Norsk Industri gikk nylig ut i VG og ba regjeringen skrote handelen med opprinnelsesgarantier, mens NHO-foreningen Energi Norge støtter systemet som gir medlemsbedriftene solide ekstrainntekter for den grønne strømmen de leverer.

– Primærstandpunktet er at vi mener Norge bør gå ut av denne ordningen, men vi må forholde oss til EUs fornybardirektiv, sier direktør Ole Børge Yttredal i energi- og miljøavdelingen i Norsk Industri til E24.

– Vi mener at norsk strøm er grønn, og at denne ordningen skaper unødig forvirring om det, både for mulige industrietableringer og for den alminnelige forbruker, sier han.

Han vil nå i dialog med norske myndigheter for å finne ut hva slags rom det er for å endre ordningen. Industrien frykter at ordningen kan undergrave konkurranseposisjonen til norsk industri.

– Vi mener man bør begrense salget av opprinnelsesgarantier til den strømmen som fysisk sendes fra Norge til Europa. Det er en mulighet som må utforskes, sier Yttredal.

– Vil strammes til 

Selskapet EcoHz, som kontrolleres av hotellkongen Petter Stordalen, har lenge kjempet for at ordningen bør beholdes og styrkes.

Selskapet formidler årlig opprinnelsesgarantier for 60 terawattimer til europeiske strømkunder på vegne av kraftselskaper, eller drøye 10 prosent av det totale markedet.

EcoHz-direktør Tom Lindberg sier at EU vil stramme inn ordningen ytterligere i det nye fornybardirektivet, som i høst skal vedtas av EU-parlamentet og Rådet.

Saken fortsetter under annonsen.

– Direktivet vil strammes kraftig til, og tydeliggjør at påstander om at man bruker fornybar strøm må dokumenteres, sier Lindberg til E24.

– Den eneste måten å gjøre dette på i dag og i fremtiden vil være ved å bruke opprinnelsesgarantier, sier han.

– Et økende problem

Lindberg frykter at industriens kommunikasjon om dette systemet kan skade ryktet til norske opprinnelsesgarantier utenlands. Han er enig i at strømmen telles to ganger.

– Det skjer en dobbeltelling i den forstand at norsk industri insisterer på å si at de er fornybare, uten å kjøpe opprinnelsesgarantier, sier Lindberg.

– Det kommer til å bli et økende problem for disse bedriftene etter hvert, fordi det kommer til å bli et krav fra myndigheter og andre om at de må dokumentere at de har kjøpt fornybar strøm, sier han.

Noen norske kraftkunder kjøper allerede opprinnelsesgarantier. Blant disse er en viss andel av husholdningene, Norges største bank DNB, datasentrene Green Mountain og Bitfury, samt BaneNor, ifølge Oslo Economics.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå