Sveriges finanstilsyn frikjenner aksjerobotene

Høyfrekvenshandel er ikke årsaken til de store svingningene på Stockholmsbørsen, det slår det svenske Finanstilsynet fast.

<p>ROBOTER: Ikke all automatisert handel er problematisk. Det finnes også «snille» aksjeroboter.</p>

ROBOTER: Ikke all automatisert handel er problematisk. Det finnes også «snille» aksjeroboter.

Robothandel har de siste årene blitt en het potet på markedene verden over. I fjor høst stormet det på Stockholmsbørsen i Sverige, og mange pekte ut aksjerobotene som den store skurken.

Det førte til at Finanstilsynet foretok en undersøkelse om hvilke effekter algoritme- og høyfrekvenshandel har på handelen.

VIDEO: Slik fungerer robothandel

Nå er utredningen klar - og den frikjenner aktørene som sitter på supermaskiner som foretar superraske handler på børsene, skriver Dagens Industri.

- Det er min oppfatning at den direkte konsekvensen høyfrekvenshandel har på volatiliteten er forholdsvis begrenset, sier Niklas Johansson, ledet utredningen, til den svenske avisen.

Rapporten viser at de fleste høyfrekvensaktørene handler på egen regning. Få av dem handler for kundenes regning.

De har heller ikke særlig stor kapital og selskapenes lønnsomhet er begrenset.

- Det har vist seg at de kan øke volatiliteten i markedet i urolige børsperioder. Men det er ikke unikt for høyfrekvenshandel. Det finnes ingen støtte for at høyfrekvenshandelen øker svingingene i normale markedsforhold, sier Johansson.

- Usunt

Myndighetene har også foretatt en undersøkelse der de har spurt de 24 største medlemmene på Stockholmsbørsen om algoritme- og høyfrekvenshandel.

Svarene er anonyme, men ifølge Finanstilsynets områdesjef, Anna Jegnell, har tilsynet bare spurt de store aktørene innfor bank, verdipapir og institusjonelle investorer.

Ingen aktører som bare driver med høyfrekvenshandel har blitt spurt. Undersøkelsen viser derimot at tre av de 24 spurte driver med denne typen handel selv.

Seks av ti anser at det forekommer usunne handelsmønster i forbindelse med den superraske handelen. Samtlige av de spurte mener at markedsovervåkingen ikke strekker til.

- Vi synes det er urovekkende at så mange mener at dette er usunt og at overvåkningen ikke er god nok. Det rokker ved tilliten til markedsplassen. Det er problematisk uansett hvordan det faktisk er. Vi må se nærmere på det, sier Jegnell til avisen.

Det svenske Finanstilsynet etterlyser nå en større etterforskning av algoritme- og høyfrekvenshandelens effekter.

Myndighetene anser derimot at det ikke ligger under deres oppgaver, ettersom det skulle kreve store ressurser.

- Det vil være et mer forskingsprosjekt. Det er enorme mengder data som i så fall må analyseres, sier Anna Jegnell.

Tatt over Oslo Børs

E24 har de siste ukene satt søkelys på hvordan aksjeroboter i stor grad har tatt over handelen på Oslo Børs, og hvordan aksjerobotenes inntog har ført til at aksjemeglerne forsvinner.

E24 har også vist hvordan enkelte markedsaktører pumper inn ordre med lysets hastighet - for å trekke dem tilbake like raskt.

Kritikken fra markedsaktørene har haglet, hvor DNB melder må flytte handel bort fra Oslo Børs, Folketrygdfondet frykter at de blir misbrukt og selv Oslo Børs mener de ikke kan gjøre noe før et nytt regelverk er på plass.

Og det er to dokumenter som mange nå håper kan «løse» problemet med aggressive aksjeroboter; nye retningslinjer til dagens regler og de nye finansreglene - kjent som MiFiD II.

LES MER OM AKSJEROBOTER:

På forsiden nå