Utlån til minusrente setter nye rekorder: – Høres absolutt veldig rart ut

Aldri før har en så stor andel av verdens land og selskaper tatt seg betalt for å låne penger i obligasjonsmarkedet.


<p><b>KAN RAMME NORGE:</b> Også Norge kan komme til å oppleve negative renter, tror analytikere. Omtrent 26 prosent av obligasjonsmarkedet, til en verdi tilsvarende fjorten ganger Oljefondet, tilbyr nå negative renter til investorene. I perioder med risiko for store fall i aksjemarkedet kan svakt negative renter faktisk være å foretrekke.</p>

KAN RAMME NORGE: Også Norge kan komme til å oppleve negative renter, tror analytikere. Omtrent 26 prosent av obligasjonsmarkedet, til en verdi tilsvarende fjorten ganger Oljefondet, tilbyr nå negative renter til investorene. I perioder med risiko for store fall i aksjemarkedet kan svakt negative renter faktisk være å foretrekke.

Tirsdag denne uken kom det et nytt rekordtall fra verdens finansmarkeder: Den totale gjelden med minusrenter ble til sammen verdt over 15.000 milliarder dollar for første gang, tilsvarende 133.600 milliarder kroner, ifølge Bloomberg.

Summen tilsvarer over fjorten oljefond om du vil, og utgjør tjueseks prosent av det globale obligasjonsmarkedet. 

Med andre ord må en fjerdedel av alle investorer nå betale for å låne ut penger til selskaper og stater, i motsetning til å få betalt gjennom en positiv rente, som har vært normalen i tidligere tider.

– Det høres absolutt veldig rart ut. Det er noe man ville hatt veldig vanskelig for å forstå kun for ti år siden, sier Kjersti Haugland, sjeføkonom i DNB Markets, til E24.

 <p><b>SJEFØKONOM:</b> Kjersti Haugland i DNB Markets. </p>

SJEFØKONOM: Kjersti Haugland i DNB Markets. 

Investorer flokker til obligasjoner 

Den ferske rekorden kom mens obligasjoner som Tysklands 30-årsrente tikket ned i minus for første gang noensinne, to dager etter at Fed-sjef Jerome Powell kuttet den amerikanske styringsrenten for første gang siden finanskrisen

Nesten alle renter er nå negative i Danmark, mens åtti prosent er negative i Tyskland, ifølge Bloomberg. Norge og USA er blant de få vestlige landene med positive renter. 

– Noen bør skrive en ny, moderne lærebok med eksempler fra dagens situasjon, sa Mikkel Høgh, økonom i Jyske Bank, til Bloomberg. 

Obligasjoninvestorer kan få avkastning på to måter: enten ved kupongrente (rentene obligasjonsutstederen betaler ut jevnlig), eller ved prisøkningen fra det investoren først betalte til pariverdien, som ofte er 100 eller 1.000. Pariverdien er det utstederen betaler tilbake til investoren når obligasjonen forfaller.

Historisk har denne avkastningen nesten utelukkende vært positiv. Men i dagens marked er kupongrenten ofte null, mens obligasjonen handler over pariverdi, som gjør at avkastningen er negativ.

For eksempel betalte investorer i juli 102,64 euro for en tysk statsobligasjon med en pariverdi på 100 og en årlig rente på null, ifølge Bloomberg.

Dersom en investor holder denne obligasjonen til forfallsdatoen om ti år, får hun 100 euro tilbake, noe som tilsvarer en årlig rente på minus 0,26 prosent - altså er investoren villig til å betale Tyskland for å låne penger.

En veldig fascinerende utvikling, mener Eikas sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen, som også har skrevet om denne utviklingen på bloggen sin.

Sjeføkonom: Folk sparer for mye

Blant årsakene til de negative rentene peker Andreassen på at befolkningen i Europa og Japan er aldrende, veksten er svak, inflasjonen lav og gjelden høy. Det gjør at det spares for mye, noe som presser rentene nedover.

– I dag sparer folk for mye og frykter for fremtiden. Da må det koste noe å parkere pengene et sted, sier han.

Kjersti Haugland i DNB Markets mener det som har sendt mange renter i minus er en blanding av sentralbankenes pengepolitikk, en treg bedring i økonomien etter finanskrisen og nå svakere nøkkeltall.

– Det er et symptom på at pessimismen bygger seg opp knyttet til utsiktene for verdensøkonomien, og at styringsrentene skal kuttes videre fra et allerede lavt nivå i kjølvannet av finanskrisen. Sentralbankene har presset rentene ned til negativt territorium, forteller hun.

Bare siden oktober i fjor har mengden obligasjoner med negativ rente mer enn doblet seg, ifølge tall hentet av Bloomberg

Haugland mener den siste økningen kommer av dårlige nøkkeltall fra flere betydelige økonomier som eurosonen, samt handelsuro.

– På toppen av dårlige nøkkeltall i høst, har frykten rundt at handelskrig vil føre til en verre global økonomi økt, som øker sjansen for nye runder med stimuli, forklarer hun. 

 <p><b>SJEFØKONOM I EIKA:</b> Jan Ludvig Andreassen. </p>

SJEFØKONOM I EIKA: Jan Ludvig Andreassen. 

– Negativt for økonomien 

Men verken Andreassen eller Haugland er spesielt bekymret for de negative rentene.

– Renten er mindre viktig enn folk tror, mener Andreassen. 

– Noe annet enn negative renter i Europa ville vært fullstendig uansvarlig gitt situasjonen. Det er ikke et sunnhetstegn, men det er blitt sånn som følge av flere faktorer. Det er helt feil at kredittmarkedet ikke fungerer normalt med negative renter, som noen påstår, sier sjeføkonomen.

Over dammen er det flere som frykter konsekvensene av negative renter.

– Jeg tror negative renter er negativt for økonomien, enkelt og greit, sier Mark Oada, investeringssjef i kapitalforvalter Highland Capital, til Bloomberg TV.

Saken fortsetter under annonsen.

James Grant, forfatter og utgiver av tidsskriftet «Grant's Interest Rate Observer», mener blant annet at minusrentene ødelegger for eldre som lenge har fått trygg og stabil avkastning i obligasjonsmarkedet.

– Utviklingen forverrer livet for pensjonsfondene, som har blitt tvunget inn i nye og «kreative» aktiva for å møte sine forpliktelser. Ifølge Wilshire Trust Universe, gjengitt av Wall Street Journal, var medianavkastningen for pensjonsfond 6,79 prosent i fjor, mot langtidsmålet på 7,25 prosent, skriver han i et nyhetsbrev.

– Negative renter har selvfølgelig negative bivirkninger. Men jeg er mer bekymret for årsakene bak dette, sier Kjersti Haugland.

Hun nevner at det blir flere «zombiebedrifter» av negative renter - det vil si selskaper som har akkurat nok penger til å betale rentene på gjelden sin, men ikke nok til å dekke andre utgifter – som å betale ned selve gjelden.

Det sies at slike selskaper overlever på pengestøtte og billige lån fra bankene, noe som har gitt dem tilnavnet «zombier» – levende døde.

Tror på negative renter til Norge 

Begge økonomene mener negative renter er en ny realitet i finansmarkedene som er kommet for å bli – i alle fall en stund til.

Men der Haugland tror på positive renter i Europa og Japan etterhvert, holder Andreassen en knapp på at vestlige renter forblir negative i flere tiår.

– Fremover vil det være helt uvanlig å ha positive renter i Europa, sier han.

– Hva med i Norge, hvor tiåringen i dag ligger på 1,17 prosent?

– Enten er det bare et tidsspørsmål før vi får negative renter, eller så vil vi være annerledeslandet for alltid. Jeg tror på det første, sier han, og legger til at det blir nærmest umulig å ha positive renter mens våre nærmeste handelspartnere har negative.

Også Haugland tror Norge vil følge etter til slutt.

– Det vil være naivt å avfeie at Norge får negative renter. Foreløpig er økonomien robust og vi har et høyere rentenivå, men vi blir veldig påvirket av internasjonale forhold – men det er ikke en overhengende fare for at det skjer med det første, sier hun.

Andreassen på sin side mener Norge og USA vil oppleve negative renter «om noen år».

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå