Sjeføkonom forklarer: Derfor stupte Wall Street på renteøkning

Sjeføkonom tror årsaken er bekymrede investorer som frykter høyere renter og lavere inntjening. En lang periode med kraftig vekst kan ha ført til et uforholdsmessig dyrt aksjemarked.


<p><b>BRATT FALL:</b> Onsdag ble en mørk dag på Wall Street i USA. Alle de ledende indeksene så bratte fall.</p>

BRATT FALL: Onsdag ble en mørk dag på Wall Street i USA. Alle de ledende indeksene så bratte fall.

Onsdag ble en marerittdag på Wall Street. Alle de store indeksene falt til nivåer markedet ikke har sett på lang tid.

Den teknologitunge Nasdaq-indeksen ledet an fallet, og endte ned 4,08 prosent. Det er det største fallet siden juli 2016, altså mer enn to år.

Dow Jones og S&P 500 så på sin side det kraftigste fallet siden februar.

Økte renter på amerikanske statsobligasjoner ble gjennom dagen trukket frem som en betydelig årsak til fallet. «Verdens viktigste rente», eller «tiåringen», var onsdag kveld oppe i rett over 3,24 prosent.

Renten har fått god medfart i det siste, ettersom positive makrodata fra USA har tikket inn.

Vanligvis pleier rentene og aksjemarkedet å bevege seg i samme retning på kort sikt, påpeker sjeføkonom og partner i Nordkinn Asset Management, Bjørn Roger Wilhelmsen. Men ikke nå.

– Jeg tror investorene i aksjemarkedet er bekymret for at rentene vil gå for mye opp. De ser fremover, og det vil påvirke dem negativt hvis dette skjer. Dermed selger de seg ut nå, sier Wilhelmsen til E24.

Nervøst marked

Med forbehold om at effekter fra handelskrig og andre spenninger også kan ha påvirket markedet, tror Wilhelmsen at renteøkningen har skapt betydelig nervøsitet i aksjemarkedet denne uken.

«Tiåringen» har i disse tider nærmest doblet seg fra bunnivået for to år siden.

Samtidig har USA sett en lang periode med kraftig oppgang i aksjemarkedet, som stort sett har vært begrunnet i et oppsving i den globale økonomien.

– Men så har aksjemarkedet steget mer enn hva som kan forklares av veksten i økonomien, og det samme har inntjeningen hos selskapene på børsen. Det har gjort at aksjemarkedet, basert på standard vurdering, har kommet opp på den dyre siden, sier Wilhelmsen.

 <p><b>TROR INVESTORENE ER NERVØSE:</b> Bjørn Roger Wilhelmsen er sjeføkonom og partner i Nordkinn Asset Management.</p>

TROR INVESTORENE ER NERVØSE: Bjørn Roger Wilhelmsen er sjeføkonom og partner i Nordkinn Asset Management.

Det er ikke nødvendigvis så urimelig, ettersom rentene også har vært svært lave, påpeker han.

Men når rentene nå stiger, er det spesielt to effekter som er rimelige å trekke frem.

– Det ene er at aksjemarkedet nå ser mye dyrere ut, og det blir mer attraktivt å se på renteplasseringer. Investorene ser at de kan få høyere avkastning ved å kjøpe statsobligasjoner. Da får du en porteføljeallokeringseffekt.

Det andre er, ifølge Wilhelmsen, at den finansielle situasjonen blir strammere for bedriftene. Når «tiåringen» stiger, vil den dra med seg rentene i obligasjonsmarkedet. Siden mange bedrifter belager seg på finansiering via dette markedet, vil lånekostnadene stige, som igjen kan generere lavere inntjening.

Det er skaper grobunn for usikkerhet hos investorene, som kan føre til at mange velger å selge seg ut.

Høyere risikopremie

Det er flere årsaker til at obligasjonsrentene har skutt fart oppover i det siste, mener Wilhelmsen.

Renten endrer seg i takt med forventningene til styringsrenten satt av Federal Reserve. Kjøper man en statsobligasjon med løpetid på ti år, vil man kreve en avkastning i tråd med det man forventer er det gjennomsnittlige rentenivået i perioden.

I tillegg er det en forventning til risikopremie, eller terminpremie, på toppen av dette. Det betyr at man krever kompensasjon for risikoen investeringen utgjør, ettersom det løper over lang tid, og man ikke vet hva som skjer fremover.

– Mange forklarer den siste oppgangen vi ser i rentene nå med en forventning om høyere risikopremie, som ikke er drevet av Fed. Det er naturlig ettersom den premien har vært lav lenge, sier Wilhelmsen.

Siden finanskrisen har Fed kjøpt statsobligasjoner i store kvanta som en del av programmet for å stimulere økonomien, såkalte kvantitative lettelser. Dette er nå i ferd med å avvikles.

– Mange mener at de lange rentene har blitt presset til unormalt lave nivåer. Når Fed nå slutter å reinvestere, og reduserer beholdningen av obligasjoner, blir etterspørselen mindre.

Dermed går prisen ned, og renten opp.

Samtidig kjører Trump-administrasjonen en ekspansiv finanspolitikk, som finansieres ved å utstede obligasjoner.

– Dermed har du økt tilbud av obligasjoner via finanspolitikken, og lavere etterspørsel fra Fed, sier Wilhelmsen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå