Fred. Olsen har 2.000 ansatte i fornybarselskapene – kun 80 er i Norge

Toppsjef Anette Olsen mener et norsk «miljø», slik vi har i olje og gass, er avgjørende for å få en havvind-industri som kan hevde seg internasjonalt. Et nytt forskningssenter som nå er på trappene, kan sette fart i industriutviklingen her hjemme, tror hun.

LYSTE UT FORSKNINGSSENTER: Olje- og energiminister Tina Bru og Bonheur-sjef Anette Olsen håper ny forskning setter fart i havvind-teknologi.

Asgeir Aga Nilsen/E24
  • Asgeir Aga Nilsen
Publisert:

– Vi er fortsatt der at havvind er dyrt, og betydelig dyrere enn for eksempel landbasert vind eller vannkraft. Så vi må få ned kostnadene og da trenger vi mer forskning og teknologiutvikling, sier olje- og energiminister Tina Bru til E24.

Regjeringen lyste denne uken ut et nytt forskningssenter på vindkraft som skal jobbe med eksportrettet havvindteknologi – en satsing på totalt 120 millioner over åtte år.

Utlysningen ble gjort hos Fred. Olsen-konsernet Bonheur, som har bygget opp en omfattende fornybarvirksomhet over mange år, med fokus på vindkraft.

Les også

Åpner for større havvindprosjekter

Les også

Regjeringen godkjenner Equinors flytende havvindmøller

Etterlyser «hjemmemarked»

2.000 ansatte jobber i de forskjellige fornybarvirksomhetene, men kun 80 av disse arbeidsplassene er i Norge.

– Vi har kommet langt, selv om vi ikke har hatt et stort hjemmemarked, sier Anders Bade, som er en av to administrerende direktører i Fred. Olsen Renewables, et av datterselskapene i Bonheur-gruppen.

– Men hvis du skal få et norsk leverandørmiljø og et norsk næringsliv som klarer å hevde seg ute, så ser vi ingen land som har klart det uten å ha et hjemmemarked, sier han.

Les også

Full drift for flytende havvindprosjekt i Portugal

Toppsjef Anette Olsen i Bonheur legger til:

– Man må ha et miljø, som man stadig kan utvikle videre. Det er det som skjedde i olje og gass. Det skjer mye i utlandet – det er ikke sånn at dette er en industri som begynner nå. Den har kommet langt internasjonalt.

– Vi har kommet langt i det vi gjør ute. Skal Norge være med videre og være en viktig spiller så må det være et godt miljø i Norge, sier hun.

Les også

Nytt rekordår for havvind i 2019: Venter ny rekord i år – tross corona

En illustrasjon av Hywind Tampen-vindmøllene. Prosjektet er Norges første flytende havvindpark og består av 11 vindmøller som fra slutten av 2022 skal forsyne Snorre- og Gullfaks-feltene med fornybar kraft ute i Nordsjøen. Vindmøllene ligger 140 kilometer fra land på opp til 300 meters havdyp.

Equinor

– Teknologi er en utrolig viktig driver

Den nye senteret en del av Norges forskningsråds ordning for langsiktig forskning på miljøvennlig energi, den såkalte FME-ordningen, som skal være et samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringslivet og offentlig forvaltning.

Forskningsmiljøer og industrielle partnere kan søke om å få senteret, og tildelingen skal skje i desember.

– Det jeg håper her er at når vi lyser ut i dag blir det en konkurranse om å lage landslaget for havvind, og at vi i november når konkurransen er ferdig, kommer raskt i gang med dette senteret, sier Bru.

Olsen mener et nytt forskningssenter kan spille en viktig rolle i utviklingen av norsk havvind-industri.

– Teknologi er en utrolig viktig driver i alt dette, sier hun, og peker blant annet på at teknologiutvikling vil kunne senke kostnadene og øke produksjonen fra vindparkene.

Les også

Equinor vil bygge verdens største flytende havvindpark

Får turbinene raskere på plass

Fred. Olsen-konsernet startet sin fornybarsatsing for 27 år siden. Selskapene driver med utvikling, bygging, drift og eierskap av vindparker på land og til havs.

Bonheur er også en serviceleverandør til havvindprosjekter, blant annet transport og installering av vindturbiner.

Selv små effektivitetsforbedringer kan bety mye for lønnsomheten, fremholder Olsen. Hun trekker frem et eksempel fra den delen av egen virksomhet som transporterer og installerer vindturbiner til havs.

– Det vi ser nå er at med den effektiviteten, og det forbedringsarbeidet vi har gjort hos oss, så klarer vi å bruke betydelig mindre av tiden på å sette ut vindmøllene i forhold til der vi var da vi begynte.

Fred. Olsen Windcarriers oppjekkbare installasjonsskip installerte turbiner på vindparken Hornsea i Nordsjøen i 2019. Vindparken har totalt 174 vindturbiner.

Fred. Olsen Windcarrier

– Kommer til å bli veldig stort

Bransjeorganisasjonen Global Wind Energy Council (GWEC) anslo nylig at 2020 blir et nytt rekordår for utbygging av havvind, etter at 2019 ble det hittil beste året noensinne for havvindbransjen.

Organisasjonen venter også en sterk vekst det neste tiåret, med en åttedobling av kapasiteten i globale havvindprosjekter fra dagens nivå.

– Den gode nyheten er at det kommer til å bli et veldig stort marked, også for flytende havvind der hvor det ikke er andre gode alternativer. Det som er krevende er at det er veldig mange land som ser akkurat dette, og som ønsker å ta grep for å bygge konkurransefortrinn for sitt eget næringsliv, sier Bade.

Les også

Venter «negative subsidier» om få år: Britisk havvind blir stadig billigere

Les også

Magnora setter fart i havvindprosjekt utenfor Sverige

Han peker på rammevilkårene selskapet mener er viktig for å kunne bygge opp en norsk havvindnæring. Mange og store nok prosjekter, og et system med konsesjoner som legger til rette for flere aktører, er avgjørende for å få et hjemmemarked, mener han.

– Det vi ser skal til er vi må agere raskt og vi ha et solid og langsiktig rammeverk. Det er viktig å ha et klart ambisjonsnivå som motiverer til investeringer i hjemmemarkedet, og du må ha en solid prosjektportefølje.

– Vi ser at de landene som har fått det til, de har hatt et godt antall aktører i flere deler av verdikjeden. Det er sånn du får til en ny næring, sier Bade.

Les også

Røkkes Aker letter på sløret om vind og CO₂-fangst

Ser muligheter for store inntekter

NHO-rapporten om «grønne elektriske verdikjeder» har analysert eksportmulighetene for norsk næringsliv i internasjonale fornybarprosjekter. Rapporten så også på mulighetene innen bygging og drift av havvindprosjekter, batterier, hydrogen, maritim industri og effektiv utnyttelse av kraftsystemer og ladeinfrastruktur.

Rapporten anslo et samlet årlig inntektspotensial for norske selskaper på minst 32 milliarder euro i 2030, stigende til minst 76 milliarder euro i året i 2050.

I leverandørkjeden for havvind, definert som bygging og drift, men ikke utvikling, anslår rapporten potensielle årlige inntekter på fem milliarder euro i 2030 og seks milliarder euro i 2050.

Les også

Kværner satser på fornybar vekst: Utenlandske gigantprosjekter kan gjøre Norge mindre viktig

Jobber med løsninger

Bade forteller at fornybarselskapet jobber med en industriell løsning som tar i bruk konkurransefortrinn Norge har, men vil ikke si mer om konseptet før det er klart.

– Det som er helt klart for oss er at havvind bygges ikke for å forsyne kraft inn til fastlandet i Norge, fordi du har Europas laveste kraftpriser allerede. Og det bygges uansett så mye landvind i Sverige, uavhengig av hva Norge gjør – det norske og svenske kraftsystemet henger sammen, at du vil ikke klare å konkurrere.

Bade sier det derimot er mulig med krafteksport for havvind til andre markeder, spesielt til Storbritannia og fastlandet i Europa.

– Dette er de grønne arbeidsplassene som alle snakker om. Det er nettopp for å bygge næring og en fremtidig vekstnæring for Norge, som bygger på de konkurransefortrinn landet har. Dette er arbeidsplasser og industriutvikling – det er ikke kraftforsyning i Norge vi bygger havvind for.

Her kan du lese mer om

  1. Havvind
  2. Fred. Olsen
  3. Vindkraft
  4. Tina Bru
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Tunge aktørar posisjonerer seg for norsk havvind-utbygging

  2. Ny rapport: Havvind for nær 85 milliardar i 2050

  3. Satser på havvind i Sverige: Mener Norge henger etter i landskampen

  4. Annonsørinnhold

  5. Havvind-utbygging: Havforskarar åtvarar om store kunnskapshol

  6. Ministeren om komande havvind-debatt: – Debatt med sprengkraft