GULESLETTENE VINDPARK: Like ved Florø skal det reises 47 vindmøller, her fotografert i juni 2020.

Tore Meek
Vindkraft i Norge

Vi må lytte til motstand, men ikke glemme realitetene: Norge blir ikke grønt uten vindkraft

UKESLUTT: Vindkraftprotester har ført til synlige endringer i politiske prosesser. Det kan gi bedre prosjekter og mindre uro. Og det er viktig, for uten flere vindmøller kan ikke Norge nå våre egne klimamål.

  • Gard L. Michalsen
    Sjefredaktør for E24 og Dine Penger
Publisert:

Det er steile fronter på Haramsøya på Sunnmøre. E24s reportasje fra området forteller om en opphetet lokal konflikt, der vindkraftmotstandere protesterer både verbalt og fysisk mot et lovlig og vedtatt byggeprosjekt.

Protestene har vært så sterke at myndighetene har nedlagt ferdselsforbud. Det samme måtte til på Frøya, for at entreprenør og utbygger der i det hele tatt skulle få gjøre jobben sin.

MOTSTANDEN MOT VINDKRAFT er reell. Den bør lyttes til, og for den som følger med er det ingen tvil om at politikerne har gjort det, når man ser på hvor lang tid det har tatt å utforme ny politikk på området. 

Samtidig kan det diskuteres om deler av aksjonsgruppene holder på å ødelegge både for seg selv og demokratiet. Olje- og energiminister Tina Bru fikk selv merke dette på kroppen tidligere i år. 

Det er likevel ingenting mot hva arbeiderne på Frøya og Haramsøy har merket i sin hverdag. 

Les også

Stormen på øya: Kampen mot møllene

DEMONSTRERER: Vindkraftmotstandere forsøker å hindre arbeidet for vindparken på Haramsøy.

Hilde Beate Ellingsæter / Norde

SIVIL ULYDIGHET KAN ha sin hensikt. I vår nære fortid finner vi flere eksempler på at det har forandret historien og politikken, med Alta-aksjonen som det kanskje beste og viktigste eksempelet. 

Men det er langtfra sikkert at vindkraftmotstanderne på Haramsøy og Frøya vil få samme plass i historiebøkene. 

Og det sørger aksjonistene for pent selv, med tilfeller av hærverk, farlige situasjoner og ikke minst en språkbruk langt over grensene for saklighet og verdighet. 

Les også

Dømt til 10.000 i bot for å ferdes i vindanlegg: – Var forberedt på at det kunne skje

LIKEVEL HAR ALTSÅ regjeringen lyttet, og rett før sommeren la Tina Bru og Sveinung Rotevatn fram en ny stortingsmelding om vindkraft. Der legges det opp til sterkere lokal innflytelse, strengere vurderinger av miljø og bedre involvering fra reindriften. 

Hensikten er åpenbart å unngå repriser fra Haramsøya og Frøya. I meldingen foreslås det at NVE skal kunne gi avslag der man ser at det vil bli høyt konfliktnivå. 

NY POLITIKK: Statsrådene Tina Bru og Sveinung Rotevatn la før sommeren fram ny politikk for landbasert vindkraft i Norge. Meldingen skal nå behandles i Stortinget.

Vidar Ruud

Justeringene framstår som fornuftig politikk, men kan fortsatt forbedres. Spørsmålet om lokal kompensasjon bør også bli en en del av meldingen. Det kan gjøre veien lettere for flere utbygginger.

For når meldingen skal behandles i Stortinget det neste året, må ikke partiene miste det store bildet av syne: Norge er trolig avhengig av vindkraft for å klare klimamålene våre. 

JA, DET MESTE av strømmen du og jeg bruker er fornybar og klimavennlig. Samtidig er flere sektorer, som transport og industri, fortsatt avhengig av fossil energi. 

Skal vi elektrifisere disse sektorene - og det må vi - trenger vi i følge Statnett rundt 50 terawattimer kraft. I 2018 anslo selskapet at 30 av disse vil komme fra vindkraft. 

En gang i fremtiden kan havvind spille en viktig rolle, men det er mange år til den er kommersielt bærekraftig og drivverdig.

Vindkraftmotstandere snakker gjerne om opprusting av vannkraft. Ja, det potensialet ligger på rundt 6 TWh, ifølge NVE. Og vil kreve nye naturinngrep. 

Et annet «svar» på utfordringen er energieffektivisering. Det er vel og bra. Men det hjelper simpelten ikke å slå av lyset på badet for å elektrifisere hele fastlands-Norge. 

Les også

– Det har til tider vært en hard tone

POLITISKE PARTIER SOM per definisjon sier nei til vindkraft på land bør derfor utfordres på hvordan de faktisk skal nå klimamålene våre. Og ikke bare med lettvinte formuleringer, men troverdige regnestykker. Nettopp derfor bør regjeringen også få utarbeidet en helhetlig og faktabasert gjennomgang av potensialet i de forskjellige tiltakene.

Det er heller ikke slik at det er et stort flertall i befolkningen mot vindkraft på land. 20 prosent av befolkningen viser intens motstand. 50 prosent er enig i at vi bør bygge mer, ifølge Energiogklima.no og Norsk medborgerpanel høsten 2019.

Og her er det bokstavelig talt en generasjonskløft: Blant de under 30 mener nær 70 prosent at vi bør bygge mer vindkraft på land.

Altså de som skal leve med konsekvensene av klimapolitikken vår. 

TALLENE SAMSVARER GODT med nyhetsbildet. Det er mye bråk fra noen få vindkraftprosjekter. Men det er 14 pågående utbygginger i Norge akkurat nå, og de fleste hører vi lite fra. 

Trønderenergi møter kraftig motbør på Frøya, men opplever selv liten motstand på Selbu og Flatanger, hvor anleggene er langt større. 

De kraftige protestene mot enkelte prosjekter har satt dagsorden det siste året. Motvinden har fått fornuftige konsekvenser for de politiske prosessene. Men en håndfull omstridte vindkraftparker bør ikke forandre på den politiske oppgaven vi har foran oss: 

NORGE ER AVHENGIG av mer fornybar energi de neste tiårene. Vi er et stort land med mye plass og naturgitte forutsetninger for vindkraft. Da må vi finne og legge til rette for gode prosjekter. Som kan la seg vedta og bygge ut uten de tilstandene vi nå ser på Haramsøy og Frøya. 

Her kan du lese mer om

  1. Vindkraft i Norge
  2. Vindkraft
  3. Tina Bru
  4. Fornybar energi
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. – Det har til tider vært en hard tone

  2. Dømt til 10.000 i bot for å ferdes i vindanlegg: – Var forberedt på at det kunne skje

  3. Nå har Motvind flere medlemmer enn Frp og SV

  4. Annonsørinnhold

  5. Kritiserer regjeringens melding om vindkraft: Motvind Norge krever energikommisjon

  6. Frykter stans i vindkraften til 2028: Slik kan staten sukre pillen