Hydro Alumiums anlegg i Årdal.

Hommedal, Marit / SCANPIX

EUs klimaambisjoner gir norske konkurransefordeler

KRONIKK: EU skal styrke fremtidsrettet industri og prioritere klimavennlig produksjon. Norsk industri står klar til å levere, men vi trenger drahjelp fra en offensiv norsk industripolitikk som utnytter våre fornybarressurser.

  • Hilde Merete Aasheim
    Konsernsjef Hydro
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

EUs «Green Deal» er ikke bare store ord og luftige ambisjoner for en bedre verden. Det er en grønn vekststrategi som betyr store økonomiske endringer for EUs 27 nasjoner – over 500 millioner mennesker – og innebærer nye regler for selskaper, finansmarkedet og forbrukere. Et styrende mål er å gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet innen 2050. Dette er ikke et sideprosjekt, men noe av det som står aller høyest på agendaen i verdens største integrerte økonomi.

Nå går vi inn i en tid hvor vi ser konturene av hvilke muligheter dette representer, også for norsk industri.

Les også: EUs nye, skjerpede klimaplan

Kommisjonen presenterte nylig en aksjonsplan for strategiske råmaterialer de mener er avgjørende for Europas overgang til en mer bærekraftig økonomi. Norske metaller er viktige for denne planen. Det er et tydelig signal om at man ønsker å redusere Europas importavhengighet og samtidig få ned innførselen av materialer som ikke er bærekraftige. Den mest klimavennlige produksjonen skal prioriteres fremfor mer forurensende produksjon i andre deler av verden.

Bærekraft har i flere år stått høyt på agendaen hos både politikere og næringsliv. Hvordan en vare er produsert betyr noe. Hvilke råvarer som går inn i prosessen, hva slags energiform som blir brukt og hvordan det kan gå inn i en sirkulærøkonomi har betydning for bedrifters lønnsomhet og bærekraft. Som en illustrasjon har norsk aluminiumproduksjon et karbonavtrykk som er lavere enn én fjerdedel av globalt gjennomsnitt.

Jeg vil oppfordre norske myndigheter til å utvikle en offensiv industripolitikk som styrker videreforedling av våre fornybarressurser.

Norge har de beste forutsetningene for å skape verdens grønneste metallindustri. Vi ser en gryende annerkjennelse av dette i EU, som ser at europeisk aluminium har et mye lavere karboninnhold enn verdensgjennomsnittet. Årsaken er en stor andel vann- og vindkraftbasert aluminiumproduksjon på Island og i Norge.

SSB: Klimakutt kan koste husholdninger og selskaper 7,6 milliarder kroner i 2030

EU går foran med ambisiøs klimapolitikk og er fortsatt alene i verden med en CO2-kostnad for industrien. Men når resten av verden ikke følger etter skaper det et paradoks for global, konkurranseutsatt industri som vår. CO2-kompensasjon er derfor en forutsetning om vi skal lykkes i den globale konkurransen.

Det vil være et enormt klimaparadoks dersom vår fornybarbaserte industri ender opp med å bli utkonkurrert av kullbasert industri som ikke møter tilsvarende klimareguleringer.

Retningslinjene som EU har utarbeidet for CO2-kompensasjon i neste periode (2021-2030) er svært positive. Norske myndigheter har jobbet godt for å sikre en god løsning i EU. Vi ser nå frem til at dette fullt ut kommer på plass i norsk lovverk, slik at en stor usikkerhetsfaktor kan ryddes bort og norsk industri kan satse videre.

NHO presenterte tidligere i år en oversikt som viser at Norge kan få en grønn industrieksport tilsvarende 32 milliarder euro i 2030 i eksisterende og nye bransjer. Utviklingen i EU viser at mulighetene er der.

Her kan du lese mer om

  1. Næringsliv
  2. Industri
  3. CO2
  4. Bærekraft
  5. Klimapolitikk
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. En god vert får ny industri

  2. LO og vindbransjen med felles advarsel: Frykter kraftunderskudd fra 2030

  3. EU strammer inn regler for CO₂-priskompensasjon

  4. Annonsørinnhold

  5. Norge signerte naturerklæring forrige uke: – I statsbudsjettet er det glemt

  6. Betalt innhold

    Hun er verdens 13. mektigste kvinnelige leder – men her er hun mektigst