Det grønne skiftet

Vil skape nye jobber på Mongstad: Sliter med mangel på kraft

Lokale aktører ønsker nye, grønne arbeidsplasser på oljebasen Mongstad, men mangel på strøm kan føre til at planer utsettes, hemmes eller blokkeres. – Det er nesten patetisk, sier Widar Salbuvik i Greenspot Mongstad.

Lokale aktører står bak prosjektet Greenspot Mongstad, som satser på å skape nye, grønne arbeidsplasser. De frykter at manglende tilgang på strøm kan hemme arbeidet.

Hommedal, Marit / NTB scanpix
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Da industriselskapet Elkem denne uken presenterte sine planer for en ny fabrikk for produksjon av batterimaterialer, valgte de å lokalisere den på Herøya Industripark i Porsgrunn.

En av grunnene var at området har god tilgang på kraft, i motsetning til flere andre steder som ble vurdert, opplyste selskapet til E24.

Mangel på kraft skaper bekymring på Vestlandet. Aktører som vil skape nye arbeidsplasser på industriområdet Mongstad risikerer at de ikke får tilgang på strøm.

Widar Salbuvik er leder for interimsstyret i Greenspot Mongstad, et lokalt prosjekt for å utvikle nye, grønne arbeidsplasser på industriområdet Mongstad i Vestland fylke.

Greenspot Mongstad

– Vi mangler strøm, av alle ting. Det er nesten patetisk. Men vi greier ikke løse dette lokalt eller regionalt, det må løftes opp på et nasjonalt nivå, sier Widar Salbuvik som leder interimsstyret i Greenspot Mongstad til E24.

– Utsettes, hemmes eller blokkeres

Alver kommune, Industriutvikling Vest og Nordhordland Næringslag har etablert prosjektet Greenspot Mongstad for å satse på nye, bærekraftige arbeidsplasser i Mongstad-området. Ifølge en forretningsplan EY har utarbeidet kan virksomheten potensielt føre til investeringer på flere milliarder kroner.

Mangel på kraftlinjer kan bli et hinder, frykter Salbuvik.

– Det er ikke mangel på strøm på Vestlandet, men det er mangel på overføringskapasitet frem til de industrielle miljøene som trenger den, sier han.

– Jeg tror ikke jeg sier for mye om jeg påstår at vi i dag har konkrete etableringsplaner som utsettes, hemmes eller i verste fall blokkeres av manglende tilgang på strøm, legger han til.

Salbuvik var en av grunnleggerne av Pareto Securities i 1986, og er i dag styreleder i Hitecvision-selskapet Asset Buyout Partners, som eier store deler av Mongstad-eiendommene. Han er også styreleder i det statlige klimafondet Nysnø Klimainvesteringer.

Vil satse på hydrogen og oppdrett

Industriklyngen på Mongstad teller over 100 bedrifter. Her ligger blant annet Equinors oljeraffineri, en råoljeterminal som tar imot olje fra Troll-feltet, et teknologisenter for CO₂-fangst (TCM) og prosessanlegget Vestprosess.

Lokale aktører ser store muligheter i det grønne skiftet, og vil skape nye arbeidsplasser innen blant annet hydrogen, smolt og oppdrett på land, samt ulike biosatsinger. Nylig varslet Equinor, BKK og franske Air Liquide planer om produksjonsanlegg for flytende hydrogen til én milliard kroner på Mongstad.

Men lokale aktører tviler på om det er nok kapasitet til å forsyne ny landbasert industri og oljesektorens elektrifisering. Equinor alene varslet tidligere i år planer som vil legge beslag på 10–12 TWh strøm i året. Det tilsvarer opp mot ni prosent av Norges totale strømforbruk i 2019.

– Det er satt av mye strøm til elektrifisering av oljeindustrien. Vi motsetter oss ikke det, men hvis vi samtidig skal få til noe rundt hydrogen og biodrivstoff, så trenger vi kraft også til det, sier Salbuvik.

Statnett utreder behovet

Det blir mindre tilgang på strøm i Mongstad-området når Equinor legger ned gasskraftverket på Mongstad, noe som ble varslet i 2017. Kraftverket var på 270 megawatt, og skal stenges helt ned i år, ifølge Montel.

Statnett og BKK jobber for tiden med en utredning av strømbehovet i Bergensområdet, og behovet for nytt kraftnett. For tiden er det ikke kapasitet til å gi tillatelse til å koble seg på nettet til alle som ønsker det.

– Det siste året har det vært en eksplosiv vekst i henvendelser om nytt og økt kraftforbruk i Bergensområdet. Med disse henvendelsene vil forbruket i regionen kunne doble seg over en tiårsperiode, og det er en vekst vi aldri tidligere har sett, sier kommunikasjonsansvarlig Martha Hagerup Nilson i Statnett til E24.

Les på E24+

Hotelleier anslår avbestillinger for en kvart milliard i år

Les på E24+

Her vil dei bygga hydrogenfabrikk til ein milliard kroner

– Ønsker mest mulig verdiskaping

Skulle planene om blant annet storskala hydrogenproduksjon på Mongstad lykkes, vil aktiviteten kunne kreve opptil fire TWh strøm i året, ifølge EY (se faktaboks). Salbuvik mener at det vil være en fornuftig bruk av den norske kraften.

– Det er mye kraft, sier han.

– Spørsmålet er også om vi anvender kraften vår på riktig måte i dag. Man kan spørre om datasentre er en riktig måte å bruke kraften på. De siste årene har vi gått fra å ha mer enn nok kraft til at kraft begynner å bli en knapphetsfaktor, sier Salbuvik.

Han ønsker å løfte debatten om hvilke formål norsk fornybar strøm brukes til, og hvordan samfunnet skal få mest mulig ut av strømmen, i form av arbeidsplasser og lokal verdiskaping.

– Vi ønsker mest mulig verdiskaping for hver kilowattime, sier han.

Les på E24+

Børskursen i Norwegian er rammet av en stygg kommafeil

Krever kraftlinjer

Salbuvik får støtte fra forbundsleder Audun Ingvartsen i arbeidstagerorganisasjonen Lederne. Denne måneden gikk organisasjonen hardt ut mot den manglende tilgangen på kraft på Mongstad.

Forbundsleder Audun Ingvartsen i arbeidstagerorganisasjonen Lederne.

Lederne

– Det som er min største bekymring er at overivrige politikere ønsker å sette en sluttdato for olje- og gassnæringen. Vi mener at det ikke er en løsning å stenge ned olje- og gassproduksjonen, vi må heller sikre omstilling. Da trenger vi tilgang på kraft, og det må bygges nye kraftlinjer, sier Ingvartsen.

Ifølge Statnett vil Norge få bruk for 30 til 50 terawattimer (TWh) mer strøm fremover, på grunn av elektrifiseringen som skal til for å nå klimamålene. I fjor var Norges strømforbruk på 134,7 TWh, mens produksjonen var 134,6 TWh, ifølge NVE.

Hvis strømforbruket øker mer enn tilbudet, vil det kunne bli kamp om den kraften som finnes. Da risikerer industrien å måtte droppe planlagte utvidelser eller ny virksomhet, med mindre de vil følge Elkems eksempel og legge ny virksomhet i regioner med overskudd av strøm.

Les også:

Les også

Åpner for havvind i sør, men ikke i nord: – Det syns jeg er trist

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Elektrifisering
  3. Mongstad
  4. Hydrogen
  5. Strøm
  6. Equinor
  7. NVE
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. LO og vindbransjen med felles advarsel: Frykter kraftunderskudd fra 2030

  2. Rapporter: Klimakutt krever svært mye kraft

  3. Ønsker kraftkrevende industri velkommen: – Vi har kraft og arealer

  4. Annonsørinnhold

  5. Åpner for havvind i sør, men ikke i nord: – Det syns jeg er trist

  6. Venter «negative subsidier» om få år: Britisk havvind blir stadig billigere