Det grønne skiftet

Satser på havvind i Sverige: Mener Norge henger etter i landskampen

Cloudberry satser på svensk havvind, og mener Norge henger etter. – Nå ser det ut til at vi blir slått av svenskene på vind til havs, sier daglig leder Anders Lenborg.

Dette er havvindanlegget Lillgrund utenfor Malmø.

Vattenfall
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Norge har lenge vært velsignet med rikelige vannkraftressurser og billigere strøm enn mange av nabolandene sine.

Det har vært bra for innbyggerne og for industriens konkurransekraft. Samtidig har det gjort at Norge ikke har sett noe behov for å satse på havvind, slik som nabolandene rundt Nordsjøen har gjort.

Også svenskene satser nå mer på havvind og vindkraft på grunt vann, og norske selskaper som Cloudberry og Magnora bidrar til utviklingen.

Konsernsjef Anders Lenborg i Cloudberry Clean Energy.

Krafftwork

Merkur Market-noterte Cloudberry Clean Energy utvikler nå 100 megawatt vindkraft på innsjøen Vänern i Sør-Sverige.

– I denne landskampen henger Norge absolutt etter. Vi liker å tenke på oss som en stolt maritim nasjon, men nå ser det ut til at vi blir slått av svenskene på vind til havs, sier daglig leder Anders Lenborg i Cloudberry til E24.

Les også

Vil samle kraft og olje for første gang: Tina Bru ber om innspill til ny energimelding

– Ganske betydelig økning

Aktører i Sverige planlegger en rekke havvindprosjekter, blant annet i Østersjøen. Norge har valgt ut to områder på sokkelen for havvind, men har ennå ikke laget ferdig systemet for å tildele konsesjoner.

Flere aktører har imidlertid meldt om at de er klare til å søke om å få bygge havvind på norsk sokkel, inkludert Aker Offshore Wind.

Les på E24+

Tunge aktørar posisjonerer seg for norsk havvind-utbygging

Sverige har allerede hatt havvindanlegg i mange år, og regelverket har ligget klart lenge. Nå utvikles det en rekke prosjekter for å nå Sveriges ambisiøse klimamål og fase ut kjernekraften, påpeker Cloudberry-sjefen.

– Svenskene sier at de har et mål om å øke fra 20 TWh vindkraft til 100 TWh vindkraft. Det er en ganske betydelig økning, sier han.

Ifølge EU-kommisjonen trenger EU 450 gigawatt havvind for å bli klimanøytralt i 2050. Potensialet i Sverige er beregnet til 20 gigawatt, eller rundt 80 TWh årlig kraftproduksjon. Norges potensial er beregnet til 35 gigawatt, eller 140 TWh årlig produksjon.

Les på E24+

Utrangerte vindmøller er et miljøproblem. Nå utredes en nordisk løsning.

Vil bygge ut 2.500 megawatt

Tre år gamle Cloudberry har ti ansatte og kontorer i Oslo og svenske Karlstad.

Selskapet eies av Joh. Johannson og familie, Bergesen-familien gjennom fondene Snefonn og Havfonn og familieeide HCA Melbye som også er eier i Betonmast.

Selskapet har satt seg et mål om å bygge ut hele 2.500 megawatt havvind i Sverige de neste årene, blant annet havvind på grunt vann i Østersjøen. Dette kan gi en årlig produksjon på rundt 8–10 terawattimer strøm.

– Hvis du skal ta utgangspunkt i at svenskene skal fase ut rundt 40–50 TWh kjernekraft fremover, så viser jo det et stort potensial for vindkraft, sier Lenborg.

– Det er ganske store tall, sier han.

Svenske myndigheter vurderer også å dekke kostnadene for å koble havvinden til kraftnettet, slik at det blir mer gunstig for utbyggerne.

Les også

Høyre, Venstre, KrF og Frp vil gi kommunene vetorett over vindkraft

Bruker mer på havvind enn olje

Europa har satt seg svært ambisiøse klimamål, og det krever enorme mengder kraft for å erstatte kull- og gasskraft og lage hydrogen til industri og transport. EUs nye tiltakspakker for å få fart på økonomiene etter coronakrisen vil trolig sette ytterligere fart på fornybarutbyggingen.

Rystad Energy anslo tidligere i år at investeringene i havvind i Europa ville passere oljeinvesteringene i 2022.

Det gir nye forretningsmuligheter for aktører som danske Ørsted, som samarbeider med BP om hydrogenanlegg på et tysk raffineri og med norske Yara om anlegg for produksjon av grønt hydrogen og ammoniakk i Nederland.

Også norske Equinor er tungt inne i havvind, med planer om å bygge kjempeanlegget Empire Wind til 25 milliarder kroner i USA og Doggerbank i Storbritannia til opp mot 100 milliarder.

Flere mindre vindaktører har også dukket opp i Norge i det siste, inkludert utviklere av vindkraft som Magnora (tidligere Sevan Marine) og Cloudberry, som nylig hentet 158 millioner kroner og ble notert på Merkur Market.

Dette bildet er fra toppen av turbin B-01 på havvindparken Lillgrund utenfor Malmø i 2009. Anlegget på 110 megawatt var den gang stort. I 2020 planlegges det imidlertid havvindanlegg på flere tusen megawatt.

Kjetil Malkenes Hovland / Teknisk Ukeblad

– Et underskuddsområde

Cloudberry og partneren Downing LLP skal etter planen ta investeringsbeslutning på prosjektet på Vänern i første halvdel av 2021. Konsesjonen er ikke tidsbegrenset, og anlegget kan derfor oppgraderes senere.

Vänern ligger drøye 150 kilometer fra Oslo, med Karlstad og Åmål som kjente steder i nærheten. Dette er en innsjø, og dermed er det heller snakk om et vindprosjekt på grunt vann enn et havvindprosjekt.

Anlegget skal produsere 0,35 terawattimer (TWh) kraft per år, og er dermed relativt moderat sammenlignet med virkelig store vindprosjekter. En fordel for prosjektet er at Sør-Sverige er et område som trenger kraft.

– Det er et underskuddsområde. Det er der vi har lagt grunnvannsprosjektene våre, også prosjektene i Østersjøen, sier Lenborg.

Også norske Magnora satser på Sør-Sverige, hvor de utvikler havvindprosjektet Sydkustens Vind på 500 megawatt.

– Uten subsidier

Svenskene trenger mye kraft fremover for å nå klimamålene sine, og samtidig fase ut kjernekraften. Det tyske kraftselskapet WPD har planer om å bygge ut opptil 7.200 megawatt havvind utenfor Göteborg, og håper å kunne klare det uten subsidier, ifølge Montel.

E24 skrev nylig om at den spanske strømgiganten Iberdrola kjøpte seg inn i åtte havvindprosjekter som utvikles av Svea Vind, på totalt opp mot 9.000 megawatt. Det alene er mer enn hele kapasiteten i Storbritannia, som er verdensledende på havvind.

– Nå kan du gjøre prosjekter på grunt vann uten subsidier. Det er ikke mange år siden det var helt umulig. Turbinprisene faller og effekten øker, og det bidrar til at kostnadene faller mye, sier Lenborg.

Les også

Hitecvision og Eni satser milliarder på grønt industrieventyr

Blytung britisk satsing

Den norske leverandørindustrien har klaget over at det er krevende for dem å ta markedsandeler på havvind i utlandet uten å ha et hjemmemarked. Etter krav fra blant andre Rederiforbundet og flere partier jobber regjeringen nå med å få i gang et konsesjonssystem også på norsk sokkel.

De ser at markedet i Europa har vokst, særlig i Storbritannia som planlegger titusenvis av nye arbeidsplasser innen havvind. Norske Equinor og skotske SSE har lovet 200 arbeidsplasser rundt Port of Tyne, som blir hovedbase for Doggerbank, et kjempestort havvindprosjekt i Nordsjøen.

Storbritannia jekket nylig opp sitt havvindmål til 40 gigawatt i 2030. Det kan potensielt øke den årlige produksjonen fra 32 terawattimer (TWh) i fjor til opp mot 175 terawattimer om ti år.

Les også

Tangen mener fornybar energi er dyrt: – Det er mange om beinet

Tror på norske muligheter

I så fall vil britisk havvind banke Norges totale kraftproduksjon, som nå er på 145 TWh i et normalår.

– Er Cloudberry åpne for å satse i Norge?

– Vi har en vindpark på tre møller i Hå kommune. Men siden det har ligget dødt med konsesjonsbehandlingen de siste årene, så har vi satset for fullt på Sverige i stedet, sier Cloudberry-sjefen.

– Men jeg tror det fins muligheter i Norge, særlig i industriområder hvor det er mindre sjanse for konflikt, sier Lenborg.

Les også

Akers vindsatsing har fått 4.500 nye aksjonærer på to måneder

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Vindkraft
  3. Havvind
  4. Fornybar energi
  5. Merkur Market
  6. Cloudberry Clean Energy
  7. Kraftproduksjon
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Guide til grønne investorer: Hvor mye er en megawatt?

  2. Aker Offshore Wind vil satse på «den neste revolusjonen»

  3. Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste

  4. Annonsørinnhold

  5. Statnett venter høyere strømforbruk

  6. DFDS vil drive danskebåten med hydrogen fra 2027