Grønn teknologi

Hydros Karmøy-teknologi besto testen: – En milepæl for oss

Norsk Hydro har nådd sine mål om mer effektiv energibruk i milliardanlegget på Karmøy. Nå jobber selskapet med neste generasjons elektrolyseceller, som etter planen skal bli enda mer effektive.

Norsk Hydros teknologipilot på Karmøy.

Hydro/Marius Motrøen
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert: Publisert:

Hydros anlegg på Karmøy har så topphemmelig teknologi at selskapet ikke tør å patentere den, av frykt for at den skal bli kopiert.

Anlegget er anslått å koste 4,6 milliarder kroner, og var Hydros største enkeltinvestering siden utvidelsen av Sunndal-verket tidlig på 2000-tallet. Prosjektet fikk også 1,6 milliarder i statsstøtte fra Enova.

Etter to år med testing og verifikasjon kan Hydro melde om vellykket verifisering av anlegget og Hal4e-teknologien.

– Det er en milepæl for oss at dette nå er formelt verifisert, sier informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro til E24.

Les også

Hydro i rute på topphemmelig Karmøy-pilot

Rekordlavt strømforbruk

Selskapets mål var å bruke 12,3 kilowattimer strøm per kilo aluminium som ble produsert, mens snittet i aluminiumsproduksjonen globalt er 14 kilowattimer.

CO₂-utslippene skulle også ned til 1,67 kilo per produserte kilo aluminium.

«Den endelige ytelsestesten har gitt positive resultater», skriver Hydro i en melding.

– Vi har kjørt et testprogram de siste månedene, og vi har møtt de parametrene vi hadde som målsetting. Vi vil fortsette å forbedre og finjustere støttesystemene, sier Molland.

– Testen måler hele systemet, særlig energiforbruk og utslipp per produserte kilo. Resultatene viser at disse er rekordlave, sier Molland.

Norsk Hydros teknologipilot på Karmøy koster rundt 4,6 milliarder kroner, og skal sikre lavere strømforbruk og CO₂-utslipp fra produksjonen av aluminium.

Hydro/Marius Motrøen

– Upløyd mark

Anlegget på Karmøy har 60 elektrolyseceller med Hal4e-teknologien. 20 av disse ble valgt ut til en 75 dager lang test fra oktober til desember i år. Der er det gjort en rekke målinger, og teknologiforbruket var så vidt bedre enn målet: 12,27 kilowattimer per produserte kilo.

CO₂-utslippene var også bedre enn målet, og endte på 1,45 kilo CO₂ per produserte kilo aluminium.

– Vi visste at målene var ambisiøse. Dette er upløyd mark og unik teknologi. Den vellykkede ytelsestesten er et resultat av godt og målrettet samarbeid mellom mange deler av Hydro, sier konserndirektør for Hydro Aluminium Metal, Eivind Kallevik.

Les også

Hydro åpner milliardanlegg i august: Tør ikke patentere teknologien

Skal bli mer effektive

Nå skal Hydro strekke seg enda lenger.

I 12 av de 60 cellene på Karmøy-anlegget blir den enda mer effektive «Hal4e Ultra»-teknologien testet. Den har som mål å få forbruket av strøm helt ned i 11,5 til 11,8 kWh per kilo.

– Vi jobber med neste generasjons elektrolyseceller, som skal gi ytterligere forbedringer. Disse cellene viser lovende resultater så langt, men her har vi ikke kjørt noen verifisering, sier Molland.

Hydro jobber også med utviklingen på sitt referansesenter i Årdal.

Teknologien som har vært under utvikling siden 2004 blir også tatt i bruk i produksjonslinjer andre steder. Blant annet er noen elementer tatt i bruk i Hydros produksjonslinje på Husnes, som ble startet opp igjen i november etter ti års nedstengning.

Anlegget på Karmøy startet opp i januar 2018. Totalt produserer det 75.000 tonn aluminium per år.

Haakon Haakonsen er leder for Hydros teknologipilot på Karmøy. Her fra en omvisning på anlegget i 2018.

Kjetil Malkenes Hovland, E24

Må kutte mer på sikt

På sikt er Hydros mål å bli en utslippsfri virksomhet innen 2050. For å oppnå det kan det bli nødvendig å utvikle nye typer teknologi. Det kan enten være teknologi som renser eksisterende anlegg for CO₂, eller helt ny utslippsfri teknologi som krever nye smelteverk.

Hydro jobber med prototyper av et konsept med elektrolyseceller hvor det potensielt kan fanges CO₂.

– Dette er ting vi har jobbet med tidligere som vi tar opp igjen nå. Vi ser blant annet på hva vi kan gjøre for å få opp CO₂-konsentrasjonen nok til at den kan fanges av det som er eller blir tilgjengelig av fangstteknologi, sier Molland.

Denne måneden ble det klart at Equinor, Shell og Total får statlig milliardstøtte, og at det dermed blir et CO₂-lager utenfor norskekysten.

Les også

Slik er Hydros nye «super-fabrikk»

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Grønn teknologi
  2. Hydro
  3. Aluminium
  4. CO2
  5. Karmøy
  6. Teknologi
  7. Sunndal

Flere artikler

  1. Nye enheter for batterier, sol og vind: Hydro satser på fornybar vekst

  2. Mer kostnadskutt i Hydro: – Nå hever vi lista

  3. Hydro-sjefen tar grep for å sikre lønnsomhet: – Akkurat nå ser det positivt ut

  4. Annonsørinnhold

  5. E24s hydrogenkart viser satsinger over hele Norge: – Har virkelig tatt av

  6. Fersk handlingsplan fra Hareide og Rotevatn: Slik vil de sikre fossilfrie anleggsplasser