SSB: Klimakutt kan koste husholdninger og selskaper 7,6 milliarder kroner i 2030

Et mål om å halvere ikke-kvotepliktige utslipp i Norge kan koste husholdninger og bedrifter 7,6 milliarder kroner i 2030. Det viser ferske analyser fra Statistisk sentralbyrå.

Trafikk på E18 i Oslo.

Johansen, Erik / NTB scanpix
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:,

SSBs eksperter har regnet på kostnadene ved å nå Norges klimamål i de sektorene som ikke kjøper klimakvoter. Dette gjelder blant annet jordbruk, transport, skipsfart og deler av industrien.

For å klare å kutte 50 prosent av utslippene i disse sektorene innen 2030 vil det kreves noen tiltak som koster mellom 3.000 og 3.500 kroner per tonn CO₂ som kuttes, påpeker forskerne.

Det kommer frem i rapporten «Abating greenhouse gases in the Norwegian non-ETS sector by 50 per cent by 2030», som Statistisk sentralbyrå legger frem onsdag.

I rapporten undersøker SSB hva som må til utover dagens politikk for å holde utslippene i de ikke-kvotepliktige sektorene under et tak på 50 prosent i 2030. Det vil kreve ytterligere tiltak enn det som hittil er vedtatt.

SSBs analyser utfyller rapporten Klimakur 2030 fra tidligere i år. Der listet Miljødirektoratet og flere andre etater opp en meny av klimatiltak regjeringen kan bruke for å nå klimamålene, uten å oppgi noen samlet kostnad.

Regjeringen kommer med sin kuttplan senere i 2020.

Kan koste 7,6 milliarder i 2030

SSBs oppgave har blant annet vært å regne på kostnadene for samfunnet ved å redusere ikke-kvotepliktige klimautslipp med 50 prosent fra 2005-nivå innen 2030.

Et slikt utslippskutt vil koste norske husholdninger og selskaper totalt 7,6 milliarder kroner i 2030, ifølge SSB-rapporten.

SSB har bare regnet på kostnaden i 2030, og ikke de foregående årene.

− Kostnadene reflekterer hva det i 2030 koster bedrifter og husholdninger direkte å endre atferd og velge dyrere teknologier med mindre utslipp, sier forskningsleder Taran Fæhn i SSB, som har ledet prosjektet.

Hvis man ser på de samlede kostnadene for hele samfunnet så er de over dobbelt så store som dette igjen, påpeker SSB.

Fæhn understreker overfor E24 at et kutt på 50 prosent er noe høyere enn det Norge har satt seg per i dag. Det betyr at kostnadene kan bli noe annerledes, alt etter hvilket mål Norge ender opp med.

Over 3.000 kroner tonnet

Byrået har også regnet på marginalkostnaden, altså hva det vil koste å utløse det siste tiltaket som skal til for å nå det samlede målet om et 50 prosents kutt.

Analysen viser at utslippsprisen må opp imellom 3.000 og 3.500 kroner per tonn for å nå utslippskuttet i Klimakur 2030, ifølge SSB.

Dette er den prisen som vil gjøre at aktørene i samfunnet kutter utslippene nok til å nå et mål om 50 prosent kutt i ikke-kvotepliktige sektorer. SSB påpeker at CO₂-avgiften i dag er på om lag 500 kroner tonnet.

I Klimakur 2030 ble kostnaden for ulike kuttiltak regnet i tre kategorier, under 500 kroner, fra 500 til 1.500 kroner og over 1.500 kroner.

SSBs analyser tyder på at også en del av de dyreste tiltakene må tas i bruk hvis Norge skal kutte ikke-kvotepliktige utslipp med 50 prosent.

– Jo høyere kutt du har, jo dyrere blir de siste tiltakene som må til, og jo mer øker de fra forrige tiltak, sier Fæhn til E24.

Selv om SSB har sett på hvor høye CO₂-avgiftene må være for å kunne utløse de samlede kuttene, betyr det imidlertid ikke at SSB foreslår at avgiftene skal settes opp til dette nivået.

Forskningsleder Taran Fæhn i Statistisk sentralbyrå.

Statistisk sentralbyrå

– Ikke gratis å kutte utslipp

– Det er bra at det kommer slike regnestykker, sier daglig leder Lars-Henrik Paarup Michelsen i Norsk Klimastiftelse til E24.

Han påpeker at Klimakuren vil bli dyr for Norge, men understreker at den også kan gjøre norsk næringsliv mer relevant for handelspartnere som er mer opptatt av klima enn før.

– Det er viktig å kommunisere at det ikke er gratis å kutte utslipp. I det tiåret vi går inn i nå, blir det heller ikke lettere å subsidiere klimatiltak, siden det økonomiske handlingsrommet blir mindre, sier han.

– Staten kan ikke subsidiere alle klimakutt. Næringslivet må være forberedt på å betale mer for å kutte sine utslipp, og forbrukerne må være forberedt på å betale mer for varer og tjenester. Det tror jeg vi må være ærlige på, sier Michelsen.

– Blir et hygienekrav i Europa

Michelsen påpeker at kuttene kan bli viktige for Norges handel med Europa. Særlig hvis EU gjennomfører sin planlagte «Green Deal».

– Det vi skal gjennom blir et hygienekrav i Europa for bedrifter som ønsker å selge i dette markedet. Så det er ikke sikkert det er alternativ for Norge å gjøre ingenting. Sånn sett kan du se på dette som en investering, sier Michelsen.

I det store bildet handler norske klimakutt om å bidra til å nå de globale klimamålene, påpeker Michrlsen.

– Uansett så er kostnadene ved en mislykket klimaomstilling langt større enn kostnadene ved å fjerne utslippene, sier han.

– Det er det store, overordnede poenget som er viktig å få med. Det vi betaler på kort sikt kan virke mye, men kostnadene ved akselererte klimaendringer er langt høyere, sier Michelsen.

Omfattende kuttmeny

I januar la Miljødirektoratet og en rekke andre etater frem rapporten Klimakur 2030. Den 1.196 sider lange rapporten har ikke oppgitt noen samlet kostnad, men lister opp en meny på 60 klimatiltak som kan gjennomføres.

Disse kan bidra med et samlet kutt på over 40 millioner tonn CO2-ekvivalenter frem til 2030, vel å merke hvis kuttene gjennomføres tidlig i perioden. Rapporten blir grunnlag for en statlig klimaplan som skal komme i 2020.

– Folk må være forberedt på omstilling, både som privatpersoner, som bedrifter, og som kommuner og fylkeskommuner. Vi må gjøre ting annerledes, sa klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn til E24 i januar.

Forbruk blir dyrere

En av årsakene til at kostnadene for samfunnet er høye ved klimakutt er en forutsetning om at elbilpolitikken ikke endres, påpeker SSB i sin analyse. Blant annet har avgiftsfritakene på elbiler en høy kostnad.

Ifølge SSB-rapporten kan strengere klimapolitikk også ha negative effekter for samfunnet ved at forbruk blir dyrere og bedriftenes etterspørsel etter arbeidskraft blir noe mindre.

Da vil noen velge å jobbe mindre, og det er ikke heldig for samfunnsøkonomien, ifølge SSB. Men hvis staten reduserer skatten på arbeidsinntekt kan dette bidra i motsatt retning, sier forskerne.

– For å motvirke en slik negativ effekt har vi også sett på hvordan klimapolitikken kan kombineres med å kutte i skatten på arbeidsinntekt. Det vil nær halvere nyttetapet, sier Fæhn.

Her kan du lese mer om

  1. Statistisk sentralbyrå
  2. Klimautslipp
  3. Skipsfart
  4. Miljødirektoratet
  5. Klima
  6. Elektriske kjøretøy
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Forsker om landbrukets klimaplan: Bygger på uferdig teknologi

  2. Høyres programkomité vil foreslå å selge ned statens andel i Equinor

  3. Betalt innhold

    Statsbudsjettet: Norge når klimamålet 20 år for seint

  4. Annonsørinnhold

  5. Vil realisere CO₂-fangst ved Norcems sementfabrikk i Brevik

  6. CO₂-rensing kan koste opptil 25 milliarder