Det grønne skiftet

Utfordrer Ap om økt eksport: – Hvor skal kraften komme fra?

Vindbransjens organisasjon Norwea utfordrer Ap på hvor de skal hente kraften til å nå målet om å øke fastlandseksporten med 50 prosent. – Mer fornybar energi, svarer Terje Aasland (Ap).

Fredag la Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre frem førsteutkastet til nytt partiprogram. Partiet vil blant annet øke fastlandseksporten med 50 prosent på ti år.

Olav Olsen
  • Kjetil Malkenes Hovland
Publisert:

Fredag la Arbeiderpartiet frem ambisiøse planer om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent på bare ti år, i sitt utkast til partiprogram.

Der tar Ap til orde for en rekke kraftkrevende tiltak, som elektrifisering av norsk sokkel, elektrifisering av jernbane, ferger og luftfart, storskala batteri- og hydrogenproduksjon og CO₂-rensing.

Men storstilt utbygging av industri vil kreve mye kraft. Det kan innebære at Norge må bygge ut enda mer omstridt vindkraft.

Inntil videre er tildelingen av nye vindkonsesjoner satt på pause i påvente av nye og strengere regler.

– Opp mot 60 terawattimer

– Det er bra at Arbeiderpartiet konkretiserer sine planer, sier spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i fornybarbransjens organisasjon Norwea til E24.

Han vil utfordre partiet til å svare på hvordan de vil sikre nok kraft til å øke eksporten med 50 prosent på ti år.

– Jeg mener det vil være behov for opp mot 60 terawattimer kraft hvis man skal produsere 400.000 tonn hydrogen i året og øke fastlandseksporten så mye som Arbeiderpartiet ønsker, sier Aasheim.

– Hvor skal kraften komme fra? spør han.

Strømforbruket i industri og bergverk var i 2019 på om lag 80 terawattimer (TWh), ifølge Statistisk sentralbyrå. Skal man øke dette med 50 prosent så tilsvarer det 40 TWh, påpeker Aasheim. I tillegg mener han at Aps planer om å lage 400.000 tonn hydrogen i året kan kreve opptil 20 TWh.

Da kommer man ikke utenom vindkraft, mener Norwea.

Det finnes flere alternativer til vindkraft på land, som oppgradering av vannkraften, effektivisering av bygg og havvind. E24 har tidligere omtalt hva som må til for å utløse slike alternativer.

Les også

Vil skape nye jobber på Mongstad: Sliter med mangel på kraft

Frykter kamp om kraften

I dag bruker Norge rundt 135 terawattimer (TWh) kraft i året, og kraftoverskuddet er på rundt 15 TWh i et normalår, ifølge NVE.

Hvis man ikke vil bygge ut mer vindkraft på land, må Norge enten droppe nye industrijobber eller droppe klimamålene, mener spesialrådgiveren.

– Det behovet må dekkes opp, eller så blir det kamp om kraften. Uten nok kraft må vi velge mellom å bygge ny industri og det å nå klimamålene. Men vi kan ikke komme i en situasjon der vi dropper viktige klimatiltak fordi vi ikke har nok strøm, sier Aasheim.

I Bergensområdet har så mye industri søkt om tilkobling til nettet at det kan doble strømforbruket på ti år, ifølge Statnett. Ifølge Klassekampen snakker Høyre og Arbeiderpartiet i området nå om å utsette elektrifiseringen på norsk sokkel for å prioritere nye jobber på land, fordi regionen ikke har nok kraft.

– Da må vi ta oss litt sammen. Skal vi kapitulere overfor motstanden mot vindkraft, så må vi si rett ut at vi ofrer næringslivet vårt eller dropper klimamålene, sier Aasheim.

Les også

IKT Norge håper på flere datasentre: Frykter kamp om strømmen

Vil ha mer fornybar strøm

Arbeiderpartiet mener det er nødvendig å øke fastlandseksporten for å sikre arbeidsplasser. Det trengs flere hundre tusen arbeidsplasser, skriver partiet i utkastet til nytt program.

Næringspolitisk talsmann Terje Lien Aasland (Ap).

Fredrik Hagen

«Eksporten av varer og tjenester har falt betydelig de siste årene. Eksisterende eksportnæringer må utvikles videre, og Norge trenger nye store eksportvirksomheter fremover», skriver de.

Næringspolitisk talsmann Terje Lien Aasland (Ap) sier at det vil være behov for mer fornybar energi, også vindkraft. Men kommunene og lokalsamfunnene må få ordentlig kompensasjon, understreker han.

Les også

Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste

– For det første skal vi bygge ut mer fornybar energi i Norge. Vi skal oppgradere vannkraften, der ligger det noe. Vi skal ha en bærekraftig utbygging av vindkraft, men da må kommunene få mer tilbake enn i dag, sier Aasland til E24.

– Og så tror vi at havvind kan få en betydning, og her kan også leverandørindustrien være del av den veksten i eksport på 50 prosent som vi ønsker. Vi tror også at solkraft etter hvert kommer også til å ha en betydning, sier han.

Les også

Ønsker kraftkrevende industri velkommen: – Vi har kraft og arealer

Klar til å dekke kraftbehovet

Aasland sier at Arbeiderpartiet ikke har gjort noen egne beregninger av hvor mange terawattimer ekstra strøm Norge trenger for å nå partiets mål om 50 prosent eksportvekst på ti år.

– Det er ikke sikkert det Norwea beregner blir det reelle behovet. Men vi skal beredt til å dekke det kraftbehovet som kan komme, sier Aasland.

Aasland tror på vekst innen teknologier som flytende havvind, og tror at leverandørindustrien for olje og gass kan vokse videre globalt. Han ser også potensial i helseindustri, oppdrett og maritim næring, og mener at Norge kan være en attraktiv arena for investeringer i kraftkrevende industri.

– Da må vi klare å imøtekomme kraftbehovet. Jeg tror vi har et godt utgangspunkt for å tiltrekke oss investeringer slik at vi kan klare å få 50 prosents eksportvekst, sier han.

Les også

LO og vindbransjen med felles advarsel: Frykter kraftunderskudd fra 2030

– Går ikke an å bygge vindkraft

Aasland mener at Norge må ha attraktive rammebetingelser for å lokke til seg utenlandske investeringer. Da må det være tilgang på kraft, påpeker han.

– Kan motstand mot vindkraft legge hindringer for Aps eksportplaner?

– Det går ikke an å bygge vindkraft med den massive motstanden som er nå. Vi må bygge et system som gjør at vi får større oppslutning om dette, sier Aasland.

– En konsesjon må være en konsesjon, og ikke en fleksibel ramme når det gjelder turbinhøyde, slik vi har hatt det til nå. Kommunene må sitte igjen med noe, som vannkraftkommunene. Og lokaldemokratiet må få mer medbestemmelse, sier han.

Les også

Rapporter: Klimakutt krever svært mye kraft

Vil ha mer ut av vindkraften

Ap-toppen mener det er behov for en total omlegging av samfunnet for å nå Norges klimamål, og peker på at det vil kreve radikale grep.

– Vi må øke bevisstheten om at vi har hatt det veldig bra på grunn av store inntekter fra olje og gass. De inntektene har vi med oss videre, men det er kanskje ikke de som vil bære velferdssamfunnet om 20–30 år. Vi må gjennom en total omlegging, men på en rettferdig måte, sier Aasland.

Han peker på at Norge i sin tid bygget landet ved hjelp av vannkraft og et godt utbygd elnett, som la et grunnlag for inntekter og velferd. På samme måte må vindkraften knyttes tettere til lokal verdiskaping, påpeker han.

– Mange har naturlig nok fått en følelse av at vindkraft er en ødeleggelse av norsk natur som noen få høster mye av, men som ikke gagner lokalsamfunnet og nærområdene, sier han.

– Når lokalsamfunn stiller naturressurser til disposisjon må en langt større del av gevinsten ligge igjen lokalt. Dette handler om å sette opp produksjonslinjer som skaper arbeidsplasser og verdier. Hvis det ligger mer igjen lokalt, tror jeg folk vil ha en helt annen tilnærming til slike utbygginger, sier Aasland.

Her kan du lese mer om

  1. Det grønne skiftet
  2. Arbeiderpartiet (Ap)
  3. Terje Lien Aasland
  4. Fornybar energi
  5. Vindkraft
  6. Elektrifisering
  7. Norwea
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. LO og vindbransjen med felles advarsel: Frykter kraftunderskudd fra 2030

  2. Alternativene til vindkraft: Dette kan det koste

  3. Få vindprosjekter fra 2022: Bransjen venter full stans

  4. Annonsørinnhold

  5. Vil skape nye jobber på Mongstad: Sliter med mangel på kraft

  6. Nye enheter for batterier, sol og vind: Hydro satser på fornybar vekst